Foto: Unsplash/Pixabay

ØDELAND: Norge mangler det som gjør oss attraktive på et globalt marked, skriver Arne Joramo. Foto: Unsplash/Pixabay

Hva gjør vi her i «ødeland»?

TELEKOMMENTAR: Norge står i fare for å bli et digitalt ødeland, skriver Arne Joramo.

«Du som e en verdensmann, ka gjer du her i ødeland?» Teksten er det Åge Aleksandersen som har laget. Omskrevet til Norge og datasentre ville det kanskje bli: «Du som har et verdensnavn, hvorfor er du ikke her i ødeland?».

For et ødeland er Norge hva datasentre angår. Og årsaken til det er mer og mer åpenbar: Vi er rett og slett ikke på det internasjonale fiberkartet. Sverige er der. Danmark er der. Finland er der og tar nå friske initiativ til å bli enda mer sentrale. Men hva skjer i Norge? Svaret er øredøvende stillhet!

Nabolandene i støtet

Denne kommentaren er inspirert av en begivenhet i Odense i Danmark torsdag da Facebook sto fram og fortalte om sine storstilte planer for et enormt datasenter der. Det andre av sin type i Danmark som også har Apple. Finland har Google. Sverige har Facebook, og hva mer er: Ryktene forteller at Google planlegger et nytt datasenter nord for Stockholm.

Omsider fikk vi billig strøm for datasentre også her i landet. Og den er ren og grønn.  Vi har arktisk klima. Rikelig med plass. Slik sett skulle mye ligge til rette for de store «verdensnavn». Vi mangler ganske enkelt tre ting:

  1. Vi mangler en samordnet og offensiv datasenterstrategi.
  2. Vi mangler sterk utenlandsfiber.
  3. Vi mangler tre sterke og billige mørk fiber-forbindelser til de fleste aktuelle lokasjoner.

Stadig flere utredninger bekrefter hvor skoen trykker.

Og mer overordnet: Vi mangler totalt en offensiv og målrettet politikk for å plassere Norge på det internasjonale kommunikasjonskartet. I Finland har statsministeren engasjert seg sterkt og en tidligere statsminister farter kloden rundt for å realisere Arctic Connect. Sverige har Telia Carrier.

I nabolandene er internasjonal telekommunikasjon på det politiske kartet.

I nabolandene er internasjonal telekommunikasjon på det politiske kartet. I Norge er spørsmålet delegert til en dyktig statssekretær, men hvis noen har hørt en norsk toppolitiker eller statsminister snakke tydelig og høyt om dette spørsmålet, må de ha usedvanlig god hørsel.

De fatter ikke betydningen

Hva er det svensker, finner og dansker har forstått som norske toppolitikere ikke har forstått?

Det kan kort oppsummeres slik den svenske politiske redaktøren PM Nilsson gjør det i Dagens Industri: «Tilgangen på raske fiber har utvilsomt gavnet Sverige, industrielt politisk og militært. Å ha en rask oppkobling gjør stor forskjell for finansbransjen, spillindustrien, strømmingen av film og lyd og det såkalte datasenterindustrien. Facebook i Luleå applauderer ikke bare den arktiske kulden, men også rask aksess til resten av verden.»

«Den arktisk euroasiatiske kabelen senker overføringen mellom EU og Asia fra over 200 til 100 millisekund og får svært høy kapasitet. Det plasserer Finland på absolutt toppnivå hva angår de fordeler Sverige nå nyter godt av. Den kommer til å bli sentral for den tekniske og økonomiske utviklingen i Europa. Kina og Japans økonomier kommer til å vokse sammen enda mer når Internet of Things og 5G slår igjennom og Toyotas biler blir oppkoblet og selvkjørende. Alt dette vil avhenge av raske fiberforbindelser.»

I neste uke er det en viktig konferanse i Tromsø, Arctic Frontier, der spørsmålet om arktisk telekommunikasjon er ett av temaene. Svenskene mobiliserer nå for å få Arctic Connect ilandført der. De har sterke kort. De finske initiativtakerne har vært på besøk i Samferdselsdepartementet.

Nå er det på høy tid Norge kjenner sin besøkelsestid og inngår en norsk-finsk allianse. En slik forbindelse ilandført i Kirkenes vil på avgjørende måte sette Norge på det internasjonale fiberkartet og sette Norge i en bedre posisjon overfor spesielt det som snart er verdens største økonomi: Kina.

Ikke bare verdensnavn

Nå skal vi ikke bare henge oss opp i giganter som Apple, Facebook og Google. De skatter lite og subsidieres mye, men i våre naboland har de tydeligvis likevel funnet dem lønnsomme. Det er mange andre som også trenger datasentre i et relativt kaldt land med stabile politiske forhold og ren, billig strøm. Høykvalitets-sentre er også høyaktuelle. Banker er en av kundegruppene. Men her trengs lynraske nett med liten forsinkelse. Det finnes også mange mulige kunder på kontinentet,  ikke bare i USA.

Her trengs lynraske nett med liten forsinkelse.

Fiberproblematikken blir likevel den samme. Den finske regjeringen forskuttering av C-Lion1 kan stå som et eksempel for norske myndigheter. Det finnene tok konsekvensen av var at markedet ikke ville åpne seg før kommunikasjonen var tilgjengelig. Den norske regjeringen peker kun på at markedet må ordne alt.

Her dreier det seg om industriutvikling og innovasjon. Som svenskene har erfart er det avgjørende å plassere seg selv på den internasjonale kommunikasjonskartet. Sverige er på et helt annet nivå enn Norge hva finansiell privat kapital angår. Norge har strengt tatt bare en stor kapitalist i internasjonal målestokk: den norske staten. Derfor er det nå så avgjørende med en politisk offensiv telepolitikk. Det er bare å kaste et blikk på nabolandene for å forstå hvilken avgjørende betydning det vil ha i dagen og morgendagens digitale økonomi.

Illustrerende er det at når det prisverdige private norske initiativet Midtgardsormen skal søke å realisere en atlantisk fiber lander de i Danmark. Potensielle kunder finner ikke et marked i Norge. Det handler om den berømte høna og egget. Det er på tide at regjeringen tilrettelegger muligheter for at hønene snart kan bli fristet til å legge noen egg i Norge også.

Norge har mange og gode fibernett innenlands, men mangler det som gjør oss attraktive på et globalt marked. Nabolandene kjører for tiden ring rundt oss. Vi står i denne sammenheng i fare for å bli et ødeland.

Arne Joramo er redaktør i Telecomrevy.