IDIOTI: Det er en grunn til at teknologi utvikler seg. Å gå tilbake til eldre løsninger er sjeldent en god ide, skriver Jan Birkeland. FOTO: Nokia

Mimre, mimre, mimre

KOMMENTAR: Retro-tek, hipstermodeller, hyllester til en enklere tid. Det vi trenger er ikke en påminnelse om hvordan livet var i gamle dager, men et fokus på hvor vi skal gå nå.

Publisert Sist oppdatert

Legacy er et ord man til stadighet kommer innom i it-verdenen. Ordet i seg selv er ikke spesielt negativt, og er ofte ellers forbundet med noe positivt. Noe man etterlater seg på denne jord for å bedre neste generasjon. Men sånn er det ikke alltid, og det klarte Nokia å bevise med sin siste telefon.

Under den store mobilitetsmessen Mobile World Congress i Barcelona i år slapp Nokia den store nyheten. De var endelig tilbake med sin egen telefon, etter år i lommene på Microsoft, og de annonserte … 3310? Virkelig? Gikk jeg glipp av det siste hipster-nyhetsbrevet? Seriøst, Nokia?

Men for all del, Nokia er langt fra alene. Det er flere selskaper som til stadighet graver opp gamle design-dokumenter og slipper nymotens produkter pakket inn i en såkalt retro-look. Kameraprodusentene er kanskje spesielt skyldige i dette, for hva er vel bedre enn et digitalkamera til 50.000 som ser ut som det familiefedre brukte på Las Palmas i 1981. Det skal helst ikke være touchskjerm og brukervennlighet, det skal være klikk-klikk hjul og reservert for de som har stålkontroll på bokstavene A, S, M og P. Auto er for pyser.

Men, her er greia, ting var ikke bedre før. Du skal jobbe hardt for å overbevise noen om at eldre teknologi er bedre enn ny teknologi, i hvert fall i en bransje der det eneste logiske er kontinuerlig utvikling. Det er i det hele tatt veldig lite som var så mye bedre før, bortsett fra eiendomsprisene da.

Og ja, vi husker alle med glede og nostalgi vår første mobiltelefon. Hvor godt de var bygget, om batterier som varer i en uke, om Snake. For disse er jo samtlige bevis på hvor mye bedre ting var før. Det flotte med dette er at vi alle hadde omtrent samme telefon, så det er lett å finne andre som husker det samme. Det var Nokia 3310, Ericsson 686 og det var Siemens S45.

Det var færre telefoner å velge mellom, og dermed var man litt mer låst, kanskje, enn i dagens marked. Batteriene var ikke større, det var mangelen på farge- og trykksensitiv skjerm som i all hovedsak gjorde at de varte litt lenger. Og om de var bygget bedre? Ting holder gjerne lenger når man pakker de inn i plastikk, enn når man dekker halvparten av telefonen med glass.

En annen som satser på nostalgi er Blackberry. Til tross for en relativt uniform utvikling på smarttelefoner har denne tidligere kjempen valgt å fortsette med fysiske tastaturer. Og for det strevet sitter de igjen med en markedsandel på sånn rundt regnet null prosent. Det var en gang i tiden der et fullt qwerty-tastatur var det ypperste du kunne få, jeg husker godt min første Nokia Communicator; telefonen som ga Wall Street-følelse.

Ting holder gjerne lenger når man pakker de inn i plastikk, enn når man dekker halvparten av telefonen med glass.

Nye 3310 fikk mye, veldig mye, oppmerksomhet. Men det er åpenbart ikke et trekk fra Nokia for å selge denne telefonen i volum, det er et rent markedsføringsstunt. Selskapet har selv sagt at telefonen kommer til å koste rundt 500 kroner, og blir siktet inn på markeder der det er behov for 2G-telefoner. Telefonen vil foreløpig kun fungere på 900MHz og 1.800MHz-båndene. Så det er kanskje i de underutviklede markedene denne telefonen skal selges? Ingen dum ide, men disse markedene er allerede godt forsynt med billige telefoner som faktisk er smarte. Og om du vil spille Snake finnes det utallige emulatorer både for IOS og Android.

Med andre ord, Nokia skaper blest rundt eget merkevavn med en telefon du mest sannsynligvis aldri kommer til å se. Og det er like greit, for nyheten og den gode følelsen hadde nok raskt blitt borte eller erstattet med den siste telefonen fra Samsung, Apple eller Huawei.

Det er morsomt med gamle ting, og det er gøy å mimre, og det er hyggelig å tenke tilbake på tider da alt var så mye enklere. Telefonene varte lenger, polio var mye mer utbredt, kjønnsforskjellene større, mer kriminalitet og vi kunne spille Snake med taster.

Kanskje det er like greit å la dette ligge Nokia, vi trenger ikke stadige påminnelser om hvor langt vi har kommet. Vi trenger påminnelser om hvor vi kan dra videre.

Jan Birkeland er redaktør i Computerworld og PC World.