Sporvidde

Det ser fint ut langs Sveriges Østersjøkyst; forbi Gavle, Sundsvall, Umeå, Piteå og Luleå nordover mot finskegrensa. Hansen var som vanlig vrien; øgle på 29 bokstaver? Jeg la i frustrasjon kryssordet «på lading» på klappbordet og gikk i stedet i gang med mine medbrakte informasjonsteknologiske problemer. Nettstedet mitt, Rimfrost, som er breddfullt av klimainformasjon skal implementeres også på et Windows-kompatibelt nettbrett. Det hadde opptatt meg noen uker.

I tillegg til at innkalte it-eksperter både med og uten doktorgrad hadde prøvd seg.

Det ville seg ikke med informasjonsteknologien heller, jeg kom på nytt på defensiven. I mellomtida hadde vi stoppa på den finske siden av grensen i byen Torneå. Konduktøren kom og gav beskjed om at vi måtte bytte vogn.

Det er ikke bare jeg som ser irritert opp på den skyggeluekledte representanten for SJ – hvorfor? Statstjenestemannen viser seg å være godt forberedt, han har fått spørsmålet før skjønner jeg. Og han holder en grei forelesning om jernbanebegrepet sporvidde. Sporvidde er avstanden mellom skinnenes innerkant, forklarer han. Da salig George Stephenson anla den første jernbanen i England i 1830 bestemte han at denne avstanden skulle være nøyaktig 1.435 millimeter (4 fot 8 ½ tomme).

De fleste utbyggerne valgte Stephensons sporvidden da jernbane- og trikkelinjer ble bygd ut over det meste av verden. Men med noen unntak. Konduktøren ser på oss og viser at dette kan han, når han forteller at både trikken i Trondheim, Gråkallbanen og Thamshavnbanen mellom Orkanger og Løkken gruver i samme fylke, har sporvidde lik 1.000 millimeter, og at turistbanen Tertitten på Sørumsand bare har 750 millimeter.

Var det nødvendig å gjøre meg oppmerksom på at Bybanen i Bergen har normal sporvidde? Han legger videre til at i Finland er sporvidden 1.524 millimeter og i Russland 1.520 millimeter. I India, Pakistan, Sri Lanka og Bangladesh er det 1.676 millimeter mellom skinnene. Om dette kunne ha strategiske årsaker, spør en av mine medreisende. Kanskje det, svarer konduktøren på veg til neste vogn. Jeg traska også ut og fant min plass den nye vogna merket med symbolene til det finske statsjernbaneselskapet, VR-Yhtymä.

Var det nødvendig å gjøre meg oppmerksom på at Bybanen i Bergen har normal sporvidde?

Så bærer det sørover i Finland på 89 millimeter bredere spor. Ble banen bygd med denne sporvidden for at reisen skulle bli mer komfortabel for passasjerene eller for Finland skulle bli vanskeligere å erobre fra Sverige. Og hvordan tenkte russerne da de bestemte seg for å anlegge et fire millimeter smalere  spor enn naboene i resten av Europa? De hadde riktignok slått Napoleon da franskmennene kom på hesteryggen 50 år før, men ville de greie å stoppe jernhestene? Det var kanskje best å være på den sikre side?

Jeg tenkte mer på begrepet sporvidde på turen sørover mot Helsinki, og det slo meg at det kanskje var et slags «sporvidde»-problem jeg sloss med også i bestrebelsene med å flytte Rimfrost over på en ny plattform? Datafolk som det het tidligere, i dag informasjonsteknologer, har ikke alltid vært like flinke til å standardisere. Vi har tidligere skrevet om politiets problemer med å holde sitt Basissystem i drift. Forleden meldte nøkkelsystemet Altinn, driftet av Brønnøysundregistrene, om det samme.

Og som om ikke det er nok; i forrige sendte også Osloregionens kollektivtransportselskap Ruter ut kulingvarsel; en ukurant versjon av Windows kunne føre til driftsproblemer også hos dem.

Jeg lurer på om det på noen av landets mange it-universiteter, høgskoler og akademier noen gang er blitt sagt at det nest beste ofte er godt nok. Kanskje var det en ide å avslutte høstsemesteret med en advent-ekskursjon til Lærdal stavkirke. Den har stått ute i vind og vær i mer enn 600 år. Og brukes fortsatt. Ville noen skjønne hensikten med turen?

Datafolk har ikke alltid vært like flinke til å standardisere.

Uansett trøster vi oss med at Ohms lov gjelder fortsatt uavkortet på Tellus og dessuten at tunneleffekten sørger for at transistorene fungerer.

Helt tilslutt; i det toget kjører inn til hovedjernbanestasjonen i Helsinki ser jeg en diger Tyranosaurus-øgle stå pyntet med glitter og julestas utafor byens zoologiske museum. Så løste jeg i alle fall ett problem på den lange togturen fra Stockholm. Det viste seg at langordet med stikkord «øgle» i 1 vannrett Dagblad-Hansen-kryssordet ble skrekkabinettprimærattraksjon.

God jul alle sammen, og takk for i år!

Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.