Sommerens oppgradering

Den observante leser aner nå at det kommer syting og klaging over en lav sko. Så ikke. Det blir en blanding av fly forbannet kjefting, mild jamring og et klask eller to i ryggen eller nakken på Microsoft.

Selv har jeg nytt av godt vær i sommer med muligheter til rosévin på balkongen. Da gjerne med godt lesestoff; papirbasert sådant, da det lar seg lese i blendende solskinn. Inne i den relativt mørkere stuen har pc-ene mine stått og gjort det de etterhvert er best på. Altså oppgradert seg. 

Dagens programvare og operativsystemer virker nemlig å ha til hovedoppgave å oppdatere seg. Det gjelder for min del Android og Windows med tilhørende programmer og apper. Et lite sidespor: Husker du da Norton Antivirus var på sitt verste, og pc-en knapt kunne brukes til annet enn å skanne etter virus? 

Den store oppgraderingen i sommer har uten tvil vært Windows 10. Jeg foretrekker å selv bestemme hvor og når oppdateringer skal skje, men når de først er i gang er det lite du kan gjøre enn å la maskinene stå der og surre. Heldigvis har ikke Microsoft tvunget igjennom at du SKAL oppgradere, så jeg har en bærbar med velfungerende Windows 7. Og det skal den få beholde. 

Windows 10 har vist seg å være et relativt hyggelig bekjentskap. Stort sett har jo annenhver Windows-versjon vært ustabil eller helt pyton. Og siden Windows 8 i mine øyne tilhører sistnevnte kategori, har jeg faktisk gledet meg til tieren på min nyeste superduper ultra-bærbare med alskens finesser. 

Og det funker som fy. Jeg liker brukergrensesnittet og ser at pc-en formelig koser seg. Oppstarten er unnagjort på tre sekunder og batteriet holder seg enda lenger enn før. 

Men selvsagt er det ikke bare fryd og gammen. Vi snakker tross alt om Microsoft, og der i gården er de ikke lenger mest opptatt av å lage velfungerende og nyttig programvare. I mange år, noen vil si helt fra starten, har det å tjene mest mulig penger stått i høysetet. 

For det finnes jo ingen annen grunn til å innføre endringer som gjør det vanskeligere for brukerne å jobbe som de er vant til. Ett eksempel er at oppdateringer heretter skal foretas når Microsoft finner det for godt. Jeg vil selv bestemme når det skal skje. 

Ut fra erfaring er det nemlig sånn at Windows helst vil oppdatere seg fire sekunder før du slår av pc-en for å rekke et fly. Da er det greit å kunne si nei. En annen sak er at oppdateringer ikke nødvendigvis "skjer i det stille": Du sitter der og jobber, og plutselig er det noen som har dratt til håndbrekket og helt sirup i pc-en din. 

Når du til slutt får opp Task Manager, viser det seg at det bare er noen oppdateringer på gang. Dette er ikke brukervennlig.  

Har du forresten vært på kurs eller lest en bok eller to om Microsoft Office? Eller kanskje du har ti, tyve, tredve års erfaring med slike verktøy? Og for hver ny versjon må du avlære måten du jobber på, for nå har noen kloke hoder i Redmond funnet mer brukervennlige måter du bør jobbe på. 

Et kort eksempel: Word 365, den såkalte tekstbehandleren i skyen, er strippet for det meste. Naturlig nok, siden web ikke er et egnet sted for tekstbehandlere. Blant annet kan Word 365 ikke lenger telle antall tegn i et dokument. Viktig? For meg som journalist, ja. Så for å telle, kopierer jeg teksten over i Evernote. Som kan telle.

For øvrig er grunnen til at jeg nå i en kort periode er nødt til å bruke Office 365, er at Microsoft ikke lenger støtter Word 2003, den siste brukbare tekstbehandleren derfra. 

Så nå ser jeg meg rundt etter en tekstbehandler for oss med fingrene på tastaturet, ikke fiklende med en mus. 

Tilbake til Windows 10. Hvorfor får jeg ikke oppdatere pc-en med beta-versjon til full versjon? Bare Microsoft vet.  

Frank Johnsen er frilansskribler, tidligere journalist i Computerworld og bransjebladet Nettverk og kommunikasjon.