Tv-krigen utrydder kanalsurfere

For en del år siden snakket man om at «Content is king, but distribution is King kong». Det betyr at innhold er verdifullt, men at makten ligger i distribusjonen – enten det er i luften, i kabel, fra satellitt eller etter hvert over internett.

Før var det veldig enkelt. Om du ikke kunne eller ville ha kabel-tv måtte du ta deg til takke med noen få kanaler – og kanskje bare NRK, eventuelt satse på satellitt. Den gangen var det lett å se at de som eide kabelen og satellitten hadde mye makt. De kunne i realiteten bestemme hva du skulle se.

Helt siden siste halvdel av 1990-tallet har man spådd at webben ville skape bekymring for den tradisjonelle tv-industrien, og ikke minst distributørene. Men det er først i de senere år, med suksessene Netflix, HBO og AppleTV – at forbrukerne radikalt har endret måten å se tv på. Vaner tar tid å endre, men når først trendene slår til går det fort.

Treig på avtrekkeren

I alle fall i to år, har jeg flere ganger spurt meg selv hvorfor jeg fortsatt abonnerer på tradisjonell tv gjennom tradisjonell kabel. Svaret er nok at jeg er litt tradisjonell. Jeg har to Apple-tv-er i huset og abonnerer på flere strømmetjenster. Dette er mer enn nok. Kanskje var det følelsene av å ha mange kanaler å velge mellom på fjernkontrollen, altså oppsjonsverdien, som holdt meg igjen. Jeg har alltid likt å surfe mellom gode og dårlige programmer. Det gjør nok noe med deg å vokse opp på 1980-tallet, da man gledet seg stort over hver nye kanal inn på kabelen, uavhengig om den var interessant eller ikke.

Men mine og de fleste andres seervaner, har endret seg. Og det vil gå fortere.

Dinosaurer slåss

Det så ikke bare mørkt ut for kunder av Canal Digital da Discovery og TVNorge-kanalene gikk i svart i slutten av forrige uke. Det så og ser også mørkt ut for lineær-tv også.

Maktkampen mellom en distributør og tv-kanaler endte med at 2,8 millioner seere mistet tilgang til en rekke tv-kanaler eid av giganten Discovery. Canal Digital, som er eid av Telenor, og Discovery ble ikke enige om hva tv-distributøren skal betale for innholdet.

«Vi har bedt om en prisøkning for våre 13 kanaler, tilsvarende 1 kopp kaffe, per kunde per år. Telenor kaller dette et urimelig krav», skrev Discovery-sjef Harald Strømme i en pressemelding.

Canal Digital skrev på sin side:  «Vi har tilbudt Discovery rekordhøye summer for de tv-kanalene som har norskprodusert innhold, men det er ikke nok og vi blir møtt av helt urimelige krav».  

I skrivende stund ser det ut til at partene står langt fra hverandre. Men selve konflikten er egentlig ikke så interessant. Det som er klart er at de begge er tapere i den pågående maktkampen. Det kan se ut som at Telenors Canal Digital ikke har tatt helt innover seg at de faktisk ikke lenger bestemmer over folks tv-hverdag.

For TVNorge og eierselskapet, mediegiganten Discovery, kan dette se ut som en gylden mulighet til å kjøre på med sin strømmetjeneste Dplay. Utfordringen er selvfølgelig reklamekronene som ikke er like enkle å hente på strømmetjenester, hvor seerne selv vil styre hva de ser når. Og spørsmålet blir om brukerbetalingen kan kompensere for fallet i reklameinntektene den nærmeste tiden. Svaret er nei.

Begge taper, seerne bryr seg ikke

Derfor er både Canal Digital og TVNorge tapere på kort sikt. På lang sikt derimot, er det Canal Digital som er den store taperen. Nye løsninger over nettet har til de grader løpt forbi kabel-tv. Og selv om selskapet nå for fullt kommer med løsninger for strømming på nettbrett og mobil etc – må de finne seg i å være likestilt med tjenestene Apple-tv og andre «kanalpakkere» som Google kan tilby. Imens styrer Netflix, TV2 Sumo, HBO, NRK, ViaPlay og til og med TVNorge og deres Dplay-brukere inn i sitt eget univers. Når også prisen for alle disse tjenestene sammenlagt, kan konkurrerer med et kabel-tv-abonnement – blir regnestykket rimelig enkelt for stadig flere. 

Konflikten mellom Canal Digital og TVNorge har blitt en vekker for mange, også for meg. I går sa jeg opp mitt abonnement på Canal Digital. Ikke for å ta parti i konflikten, men rett og slett fordi jeg ble påminnet om at jeg egentlig ikke trenger lineær tv.

«Content is king, but an app is King kong».