Den viktige el-avgiften

Den viktige el-avgiften

Den gjør Norge konkurransedyktig og nye datasenteretableringer kan bidra til betydelig antall arbeidsplasser og investeringer i Norge.

Etter noen dager som administrerende direktør i IKT-Norge, var det godt å tikke inn første seier for IKT-Norges langsiktige arbeid med å få redusert el-avgiften. Det er en seier at avgiften settes ned fra 13,2 øre til 0,48 øre for datasenter over 5 MW. Det gjør Norge konkurransedyktig og nye datasenteretableringer kan bidra til betydelig antall arbeidsplasser og investeringer i Norge. Samtidig styrker dette posisjonen til de datasenter som er etablert eller er under etablering i Norge.

Sverige foreslår nå grense for redusert el-avgift til 0,5 MW, men dette forutsetter godkjenning i EU. Det kan ta tid, og ordningen vil tidligst tre i kraft i 2017. Vi tror det er klokt at Norge legger seg på samme nivå som Finland, slik at vi ikke utfordrer EU/ESA. Får Sverige gjennomslag vil Norge kunne følge etter – uten å ta kampen og forsinkelsene.

Selvsagt er vi som bransjeorganisasjon opptatt av våre eksisterende datasenter som ligger under 5 megawatt. Vi har forespurt Finansdepartementet om mulige overgangsordninger eller sette grensen lavere som i Sverige. Dette advares det mot, fordi prosessen da i verste fall kan bli flere år forsinket. IKT-Norge kjører derfor en to-trinns strategi. Først å få forankret 5 MW og så følge den svenske prosessen mot EU meget nøye, for eventuelt å tilpasse den norske lovgivningen. Jeg vil også understreke at de uklarheter som statsbudsjetteksten inneholdt nå rettes opp i etter IKT-Norges anbefaling. Det er jeg glad for, og vi har nå en konstruktiv prosess med både Stortinget og Finansdepartementet om dette.

IKT-Norge jobber nå for å få klarlagt detaljene, deriblant ikrafttredelse fra januar 2016. Finansdepartementet har tatt forbehold om endelig godkjenning i EU/ESA, men siden de faktisk nå har kjørt dette i snart to år, er det lite som burde tale for noen problemer for et tilsvarende norsk vedtak. Her ber vi nå Finansdepartementet om å sette alle kluter til. Vi vet det er flere store aktører som ser på Norden som mulig lokasjon, og det er ikke lite infrastruktur som skal inn i et datasenter. Derfor vil hele den norske IKT-næringen totalt sett tjene stort på datasentre.

Det er selvsagt ikke bare el-avgiften som opptar meg og teamet i IKT-Norge nå, og jeg lover vi jobber tidlig og sent for et godt statsbudsjettresultat for IKT-næringen og digitalisering i Norge. Det betyr blant annet at vi deltar på høringsmøter i Stortingets ulike fagkomiteer og har møter med partigrupper. Deriblant bruker vi tid på regjeringens foreslåtte halvering av  støtte til bredbåndsutbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Dette på tross av at regjeringen slår fast at det er et problem at det er områder av landet uten bredbånd. Det er heller ikke ryddet opp i kommunale fremføringshinder, konstruerte kostnader og gravekaos som er hovedårsak til at mange områder ikke er lønnsomme å bygge ut. Det er foreslått å bruke 50 millioner til fordeling på hele landet. Vi mener støtten må heves fra dagens nivå.

Regjeringen leverer en digitaliseringsmilliard i budsjettforslaget. Mye er bra, men vi etterlyser større samordning og styring av digitaliseringsarbeidet, på tvers av sektorer og nivåer. Det er først da vi lykkes. IKT-Norge foreslår derfor ulike tiltak for å styrke samordningskreftene i offentlig sektor og at kommunale overføringer må knyttes direkte til digitaliseringsarbeidet. Det må stilles digitaliseringskrav til kommunenes frie inntekter. Dette kan gjøres ved å forbedre og utvide avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som Stortinget innførte inneværende budsjettår.

Samtidig er jeg dypt bekymret for de kompetanseutfordringene vi som næring står overfor, og vår kompetansekartlegging viser at det er stor mismatch mellom antall søkere og antall studieplasser, samt næringens kortsiktige og langsiktige behov. Det er derfor bekymringsverdig at regjeringen ikke foreslår å øke antall studieplasser - selv i en tid hvor omstilling står høyt på den politiske dagsorden, og regjeringen har lagt frem sin gründerpakke.  Skal vi som nasjon ha en sterk konkurransekraftig norsk IKT-næring og ikke minst imøtekomme kompetansebehovene som vil komme av digitaliserings- og effektiviseringsprosessene i offentlig sektor og næringsliv, trenger vi flere kloke techhoder.  

Dette er noe av det vi i disse dager snakker med Stortinget om - i tro om at de folkevalgte vil forbedre budsjettet slik at vi i større grad kan stå robust i dag og i fremtiden.

Les om: