Kommunisme og kommersialisme

Kommunisme og kommersialisme

Linux er synonymt med kommunisme. Linux er den nye drivkraften for kommersialisme. Verdensherredømme er innen rekkevidde.
Kommunisme som økonomisk system sliter. Kommunisme som utviklingsmodell blomstrer. Linux med tilhørende programvaremiljø er resultatet.

Ideen om at alle er likeverdige og dermed har rett på de samme godene er en prisverdig idé. Kombinasjonen av likeverd og konkurranse ser ut til å bli en ny formel for fremtidens vinnere. Det gjelder bare å finne hva som er grunnlaget for likeverd.

IBMs pc-definisjon fra 1980 gjorde pc-en kommersiell på grunn av IBMs dominerende posisjon i it-industrien. Microsoft ble invitert av IBM til å delta og gjorde suksess ved sin evne til å vinne. Binærkompatibilitet ble Microsofts likeverd.

For 20 år siden fremhevet Richard Stallman at kildekode skulle være tilgjengelig for alle. Med det definerte han it-industriens likeverd. Bakgrunnen var den tidlige erfaringen med Unix som kostet 160.000 dollar per prosessor, men bare 350 dollar for universitetene.

Dermed ble det utviklet programvare som la grunnlaget for Unix som et maskinmiljø, ikke bare som et operativsystem. Biblioteker og verktøy ble et resultat.

Richard Stallman startet den åpne programvarebevegelsen basert på forskeres prinsipper om å utveksle resultater så lenge alle bidrar. Denne form for kommunisme har gjort Linux til en drivkraft. Forutsetningen for å få programvarekoden er at mottakeren må bidra.

Linus Torvalds bidro med den opprinnelige koden. I dag bidrar en rekke utvalgte utviklere til Linux-kjernen. I neste utgave, versjon 2.7, vil alle få sitt navn tilknyttet sin del av koden for å unngå fremtidige krav om opphavsrett.

Linux er blitt synonymt med likeverd. Det er gratis eller koster lite. Det appellerer i alle land som ønsker å bruke minst mulig på offentlig it, spesielt i Afrika, Asia og Sør-Amerika. De har sett seg lei på Microsofts lisenspolitikk.

It-utviklingen på universiteter og høyskoler påvirkes av utviklingen. Opprinnelig var den dominert av maskinvareprodusentene som nærmest ga bort maskinene sine for å få utbredelse av programvaremiljøet.

Senere ble det Unix og Java. Nå er det Linux som representerer en utfordring på utvikling av funksjoner basert på dagens teknologigrunnlag.

Det verden har lært av Intel og Microsoft er at volum betyr noe. Tilsvarende gjelder for SCO Unix som har styrt spesialiteter som bensinpumper.

Billettkontroll på buss og bane krever et dedikert it-system. Linux som et generisk miljø vil ha fortrinn på grunn av lave kostnader og et helt programvaremiljø som følger opp.

En feil skal ifølge Richard Seibt i Novell være isolert og fikset i løpet av 15 timer med reparasjon på et senere tidspunkt. Iveren etter forbedringer har medført at den åpne programvarebevegelsen har fått pris for beste support.

It-produsentene har kastet seg på Linux-bølgen. Alle typer prosessorer skal kjøre Linux. For SGI er Linux en av de viktigste forutsetningene for å kunne levere tungregning med en kostnad som kan nå et bredere publikum.

Derfor har SGI jobbet tett med Novell. Konsekvensen er at Novell anser tungregning som et av sine satsningsområder. Det er ikke snakk om én prosessor, men opptil 256.

Dell, Fujitsu-Siemens, Hewlett-Packard, IBM og Sun, alle har de et forhold til Linux. Det gjør at Linux fremstår som homogeniserende miljø, et maskinmiljø som kan utnytte maskinressursene på den best mulige måten.

Som 13-åring har Linux kommet i tenårene. Først når det blir myndig vil det være klar for de mest krevende oppgavene. Da har fagfolk med god kjennskap til Linux kommet i besluttende posisjoner.

Da gjelder det å ha det beste programmiljøet rundt, for Linux-miljøet kommer ikke til å være gratis. Profesjonell oppfølging koster og kan ikke basere seg på dugnad og kommunisme.

Kanskje vil Linux overta for en rekke maskinmiljøer. Men det er et viktig men. Blir it-produsentene for grådige kan de komme til å kreve betaling for sine programvarepatenter. IBM har mange. Hewlett-Packard øker sitt antall. Håpet er at SCO taper rettsaken mot IBM.