10-årsjubileum for iMac G4

I år er det 10 år siden Apple kom med sin designrevolusjon iMac G4. La oss ta et tilbakeblikk.

Publisert Sist oppdatert

For 10 år siden introduserte Apple sin flatskjerms-iMac G4, en revolusjonerende forbruker-pc som imponerte databransjen og viste at Apple ikke bare kunne videreføre, men langt på vei overgå de fornyelsene i design som hadde blåst nytt liv i selskapet bare fire år tidligere.

Det var i 1998 at Apple lanserte sin første iMac. Det var et nøkkelproduktet som gjorde det klart for alle at Steve Jobs var kommet tilbake til Apple etter 12 års fravær. Utfordringen han sto overfor, var å berge selskapet fra konkursen som «alle» spådde at Apple var på vei mot i siste halvdel av 1990-tallet. Jobs var blitt sparket fra Apple i 1985, men ble altså hentet inn igjen i 1997. Det skulle vise seg å være i grevens tid. I ettertid mener mange at han berget Apple.

LES HVA PC WORLD NORGE SKREV OM IMAC G4 I 2002

Den første iMac-en, den fra 1998 altså, var også en revolusjon. Akkurat som i den første Macintosh-en fra 1984 var skjerm og maskin bygd sammen i én enhet. Et klart brudd på det som etter hvert var blitt klassisk pc-design anno 1990-tallet, med separat skjerm og «cpu», som man gjerne kalte boksen der prosessor, disk, cd-enhet, diskettstasjon og annen maskinvare var plassert.

Noe av det som fikk størst oppmerksom med den første iMac-en, var at Apple var så frekke at de fjernet diskettstasjonen, uten å spørre kundene først.

Nå var for øvrig dette et av kjennetegnene ved Steve Jobs. Han spurte ikke brukerne hva de ville ha, men ga dem det han selv var overbevist om at de ville få nytte av – de visste det bare ikke selv ennå.

En filosofi han faktisk delte med en kjent norsk gründer, radiofabrikanten Vebjørn Tandberg (1904-1978), mannen bak legendariske Tandberg Radiofabrikk. - Folk får ikke det de ber om, men det som Tandberg har funnet ut at de behøver! sa han selv, ifølge NRK Nordland.

Fra crt til lcd

1998-iMac-en hadde klassisk CRT-skjerm, og i forkant av lanseringen av den nye iMac G4 i januar 2002 gikk det mange rykter i datapressen om at Apple nå ville skifte til lcd-flatskjerm. De mest elleville skisser ble presentert på nettet.

Da den nye iMac G4 endelig kom, var det likevel mange som ble overrasket. Spekulasjonene om lcd-skjerm viste seg å stemme, men ellers bommet mange. At selve maskinen skulle bestå av den ene halvdelen av en rund kule, med skjermen festet til en svingbar stang slik at den kunne plasseres høyt eller lavt og i nesten hvilken som helst vinkel mot brukeren, var det ikke mange som hadde gjettet.

I videoen nedenfor kan du se utdrag fra åpningstalen til Steve Jobs på Macworld Expo 2002 der han presenterte den nye iMac G4:

På den tiden var Apple fortsatt i dialog med pressen, også i Norge, og Apples norske avdeling hadde stort lanseringsshow i et hvitt telt i vinterkulda inne på et gammelt industriområde i Lodalen i Oslo. Presse, forhandlere og utvalgte kunder ble servert mat og drikke, landsdekkende kringkasting hadde radioreportere til stede som intervjuet folk - inkludert undertegnede - på direkten, og lanseringsshowet til Steve Jobs i California ble satellittoverført til Lodalen.

På begge sider av Atlanteren gikk det et «wow» gjennom publikum da først skjermen og deretter det runde kabinettet kom stigende opp som fra et hull i bakken, eller under scenen.

Tilbakeblikk

Amerikanske Macworld har tatt et tilbakeblikk på den oppsiktevekkende iMac G4-modellen. Med sin nyskapende formfaktor, avanserte operativsystem og en samling medfølgende programvare som ingen kunne matche på den tiden innledet iMac G4 en epoke med en ny generasjon forbruker-orienterte skrivebords-pc-er fra Apple. Disse maskinene var med på å gjenoppbygge selskapets finansielle posisjon – samtidig med at den nye iPod-produktlinjen også begynte å gjøre seg bemerket, skriver Macworld.

Ved introduksjonen kom iMac G4 i tre forskjellige hovedkonfigurasjoner. Toppmodellen hadde en 800 MHz PowerPC G4-prosessor, 256 MB internminne, en 60 GB harddisk og en cd/dvd-enhet med både lese- og skrivemuligheter, hos Apple kalt en «SuperDrive».

De to øverste konfigurasjonene ble levert med eksterne høyttalere i avantgarde-design, og alle modellene hadde et hvitt tastatur og en en-knapps optisk Pro-mus. Operativsystemet som fulgte med, var Mac OS X versjon 10.1 – pluss siste versjon av gamle OS 9. Det var fortsatt noen som ikke var helt overbevist om at Mac OS X var fremtiden...

Men spesifikasjonene alene er ikke nok til å forstå hvor banebrytende iMac G4 var for sin tid. Her er sju andre grunner:

1) Fantastisk design

Da iMac G4 for første gang steg opp på scenen under Steve Jobs’ åpningstale på Macworld-messen i januar 2002, var det ett designelement som sto over de andre: en tynn flatskjerm som nærmeste fløt i luften via en bevegelig metallarm. Armen representerte både styrke og eleganse. Den var sterk nok til at Apple kunne oppfordre brukerne til å anvende den som håndtak for å løfte den nesten 10 kilo tunge maskinen, men samtidig var den bygd med så stort presisjon at den kunne holde skjermen i en posisjon parallelt med den opprinnelige vinkelen når du svingte armen opp eller ned, til høyre eller til venstre.

Pressen gjorde et stor nummer ut av dette designelementet, som bidro til at iMac G4 fikk et salgsargument som ingen andre kunne matche.

Noen var imidlertid skeptiske og trodde at når skjermen var plassert ytterst på en lang arm, ville maskinen lett kunne velte. Naturligvis hadde Apple passet på at kabinettet var tungt nok til å hindre at noe så pinlig kunne skje.

Noen trodde maskinen ville velte hvis skjermen ble trukket for langt ut på armen.

For sin tid var det også en ingeniørkunst å presse så mye avansert elektronikk i et så lite skall – diameteren var bare 10,6 tommer (26,9 cm). Til og med strømforsyningen var innebygd. Det var også plass til en liten vifte som sugde luft opp fra under maskinen og ut gjennom toppen. En klassisk Apple-løsning drevet frem av Jobs’ krav om mest mulig lydløse datamaskiner.

Maskinen representerte også et brudd med Apples fargevalg. Forrige generasjon iMac kom i mange farger og var til dels bygd i gjennomskinnelig plast der man kunne se deler av innmaten. Nå fikk vi en myk, nesten snøhvit, rund plastboks med matchende hvitt tastatur og mus.

2) Den totale pakken

Den nye iMac-en representerte en grad av integrasjon mellom maskin- og programvare som ingen hadde sett før. iMac G4 ble et virkelig digitalt medie-nav, i tråd med Apples filosofi den gang (i våre dager er mye av dette flyttet opp i skyen). Med en forholdsvis rimelig pc kunne man lage video, dvd-er, lysbildeshow, skrive romaner og organisere en tilpasset digital jukebox uten ekstra kostnader – bortsett fra et digitalt kamera, da.

Sammen med maskinen hadde Apples bildebehandlingsprogram iPhoto sin debut. Programmet var et nyttig supplement til iMovie, som kom i 1999, og ble selv supplert av iTunes og iDVD to år senere.

Med iMac G4 fikk man også med AppleWorks 6, en suite med kontorprogrammer og en del annen nyttig programvare.

3) Videreutvikling demonstrert

iMac G4 viste at Apple var i stand til virkelig å komme opp med gjennomgripende fornyelser selv etter at man allerede har lansert én drastisk fornyelse. Folk spurte seg hvordan Apple skulle greie å følge opp suksessen med iMac fra 1998? Det kom noen hint med Power Macintosh G3 i 1999 og den bærbare iBook samme år, men iMac G4 i 2002 var nok en skikkelig øyeåpner på mange skeptikere.

4) Hvil i fred: crt

Ved lanseringen av iMac G4 med flatskjerm erklærte Steve Jobs katodestrålerørs-skjerm – crt-skjermen – for offisielt død og begravd.

Prosessen hadde allerede pågått en stund, sa han. I mai 2001 faset Apple ut sin siste modulære crt-skjerm, den 17-tommer store Apple Studio Display. Tidlig i 2002 var det bare den originale iMac G3 igjen i Apples produktspekter med crt-skjerm.

Det eneste avviket fra planen var eMac fra 2002, myntet på skoleverket. Her ble det valgt crt-skjerm for å holde prisen lav. Men etter det har det bare dreid seg om flatskjermer fra Apples side.

5) G4-prosessoren

G4-prosessoren dukket først opp i Power Mac G4 i 1999, og ble også brukt i den bærbare PowerBook G4 i 2001.

Med iMac G4 fikk forbrukerne for første gang G4-hastighet i en stasjonær forbruker-pc, men med noe redusert ytelse, ettersom det ble brukt en langsommere systembuss.

Men likevel gikk iMac G3 langt utenpå forgjengeren i hastighet og viste seg å gi nok kraft til å drive Apples medie-fokuserte programmer.

6) Brenn dvd-plater

Med iMac G4 introduserte Apple dvd-brenning på forbrukernivå for første gang i sine forbrukerprodukter – tidligere var det bare dvd-lesing som var mulig. SuperDrive-enheten i iMac G4 kunne brenne både cd-er og dvd-er, noe som var ganske uvanlig i forbrukerprodukter på den tiden.

7) Folk ønsket å svitsje

Det var kanskje iMac G4 mer enn noen annen Apple-maskin etter at Steve Jobs kom tilbake til Apple, som bidro til at mange Windows-brukere valgte å svitsje til Mac.

Apple kjørte kraftige «svitsje-kampanjer» på den tiden, og den tette integrasjonen mellom Apples maskinvare og programvare kombinert med rollen som digitalt medie-nav gjorde iMac G4 attraktiv i mange kretser – og i miljøer som var nye for Apple.

Solgte bra

iMac G4 solgte bra og fikk dessuten noen velkomne oppgraderinger etter hvert. I tillegg til den opprinnelige 15-tommersskjermen kunne man noe senere også velge en 17-tommersmodell og til og med en 20-tommers skjerm.

Den runde iMac-en med skjermen på stang fikk leve i fred omtrent to og et halvt år. I august 2004 lanserte Apple iMac-en med den formfaktoren vi kjenner i dag, i første versjon med navnet iMac G5. Resten er historie.