Berg- og dalbane med Sun

Berg- og dalbane med Sun

Få selskaper har betydd mer for utvikingen av it i verden enn Sun. I år feirer selskapet 25 år.

- Det var på den tiden kundene kom for å kjøpe "En internett", og mente en Sun-server, Cisco-router og Oracle-database. Det er klart det var moro, sier Jens Petter Mathisen, markedssjef i Sun Norge.

Mathisen refererer til Suns virkelige storhetstid, da alle skulle ha et Sun-system. Det var dansen rundt gullkalven, men boblen sprakk. Dotcom-tiden markerer dermed et skille for Sun. Men selskapet har utvilsomt hatt mye å si for hvilken retning informasjonsteknologien har ført verden.

- Vi kan vel si at vi har kommet over puberteten, samtidig som det rykker i revolverarmen igjen. Etter en tung periode, er vi helt klart på vei opp, sier Mathisen.

Forelskelse

Suns største bidrag til it-historien ligger i fortiden, i nettverkets spede barndom. Vi må spole tilbake 25 år. Studenter ved Universitetet i Stanford hadde utviklet et internt nettverk, og skjønte de var inne på noe vesentlig. Konklusjonen var radikal. Studentene mente kraften lå i nettverket, og datamaskinenes evne til å kommunisere.

LES OGSÅ: Sitatkongen McNealy
LES OGSÅ: Første skudd er gratis

Resultatet ble at Andy Bechtolsheim, Vinod Khosla og Scott McNealy startet Sun Microsystems i 1982. De fikk også med seg Bill Joy, som hadde erfaring fra Berkleys it-standard BSD (Berkley University Standard). Sun var forkortelse for Stanford University Network.

Unix var premisset og Sun gikk i bresjen for kommersialiseringen av operativsystemet.

- Sammen med Cisco var Sun var svaret på et behov for en annen type databehandling. De hadde samme tanker om nettverkets betydning, sier Steinar Sønsteby, administrerende direktør i Ementor, og tidligere sjef for Sun-distributøren Skrivervik data.

LES OGSÅ: Sun frigir kjerne-Java

Sun var på ingen måte alene i markedet. Digitale, HP, IBM og Silicone Graphics kjempet om de samme kundene. Så hvorfor var Sun i tet? Scott McNeilys motto, "The Computer is the Network", var vesentlig. Mottoet ble raskt en ideologi blant it-innovatører i hele verden. Steinar Sønsteby beskriver det slik:

- Ingen av konkurrentene hadde det samme trykket. Vi som jobbet med Sun følte vi befant oss i sentrum av begivenhetene. Det var en slags begeistring og forelskelse over å være med på en sentral del av it-utviklingen, som vi mente Sun ledet, sier han.

Oak og Java

På begynnelsen av 90-tallet reiste Sønsteby til California. En dag ble han invitert på lunsj med Bill Joy. Joy var teknologidirektør i Sun, og drev et utviklingslaboratorium i et hus i fjellene utenfor San Fransisco. Ifølge Sønsteby var det snakk om en gjeng arketyper av nerder.

- Joy var en snål fyr. Jeg husker han snakket om et system for å flytte koder fra OS til OS. Det virket helt fjernt. Men han var engasjerende, og jeg husker han pratet, nesten sammenhengende, i to timer, sier Steinar Sønsteby.

Systemet het Oak, oppkalt etter et eiketre utenfor laben. Navnet ble senere endret av markedsavdelingen, og ble kjent som Java.

- Java har hatt enorm betydning. Sun prøvde å utvikle et nettsentrisk programmeringsspråk, og lykkes svært godt med nettverkstenkning også på programvaresiden, sier Gisle Hannemyr, forsker på institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Røde tall skygger for Sun

Operativsystemet Solaris og prosessorteknologien Sparc er også betydelige bidrag fra Sun. De fleste er enige om kvaliteten på disse produktene. Intel har i dag fått en dominerende posisjon innen prosessormarkedet, men Sparc lever fremdeles videre. Blant annet satser Fujitsu stort på Suns prosessorteknologi.

- Det største problemet til Sun har vært at prosesseringsteknologi har blitt billig. Intel er noe griseri, men det er nesten ingen programmerere som jobber på jernet lengre. Da spiller prosessoren en mindre rolle, sier Hannemyr.

Åpner opp

Fundamentet for Sun ligger innen åpne standarder. Åpenheten i Unix var utgangspunktet, og Unix-foredlerne Sun og BSD har igjen vært et viktig premiss for utviklingen av Linux.

- Da Sun startet opp var den nettsentriske tankegangen så radikal at man ikke skjønte det. Regnekraft distribuert over nettverket med åpne standarder var rett og slett en revolusjonerende ide. Samtidig er åpenheten Suns største utfordring i dag, sier Knut Yrvin i Trolltech.

Mens Sun var tidlig ute med åpen kildekode, er det Linux alle snakker om i dag. Etter boblen sprakk har Sun jobbet med å åpne kildekodene i ulik programvare.

- Sun har prøvd å gjenoppfinne seg selv. For min del banker det et varmt hjerte for Sun fremdeles, sier Gisle Hannemyr ved Universitet i Oslo.

Les om: