Datarom, serverrom, datasenter?

Her er de viktige utfordringene som møter den som skal sørge for at den teknologiske infrastrukturen i bedriftene blir i stand til å møte de krav en moderne forretningsdrift har i dag.

Publisert Sist oppdatert

Vi velger å benytte termen datasenter, og gi denne en vid definisjon. Under vil man så finne et forsøk på å definere hva vi mener med et datasenter. Datarom og serverrom vil etter vår mening være en for snever betegnelse på det sentrale stedet hvor alle våre datamaskiner, kommunikasjonssystemer og annet datateknisk utstyr finnes.

Hva er et datasenter?

Hva er et serverrom, et datarom, et datasenter? Ulike betegnelser på samme ting? Vil to servere i et skap kunne betegnes som et datasenter?

Terminologi påvirker vår oppfatning av ting, slik at om vi definerer våre betegnelser grundig vil det kunne hjelpe til med å organisere vår tankevirksomhet. I det følgende vil vi lansere noen definisjoner av et datasenter. Disse definisjonene er hentet fra Google.

En fysisk struktur, vanligvis en frittstående bygning som er designet for å kunne huse en mangfoldighet av datamaskiner.

Et institusjonelt drevet anlegg som kan sørge for adgang til manipulering og/eller distribusjon av datasett (inklusive støtte til informasjon og ekspertise) for en vid samling av brukere. Anlegget er varig i den forstand at det ikke er bundet opp mot levetiden til et spesielt prosjekt.

Et anlegg som sørger for lagring samt administrasjon av servere, nettverk og annet datateknisk utstyr.

Et anlegg som brukes til å huse et stort antall elektronisk utstyr, typisk datamaskiner og kommunikasjonsutstyr.

Definisjonen ovenfor er et utgangspunkt, men det tenderes til å fokusere på ulike perspektiv når det gjelder begrepet datasenter. Noen ser bygningen som det essensielle, andre definisjoner er fokusert på servere, mens andre igjen ser på den organisatoriske strukturen.

En liste over nøkkeldisiplinene i et datasenter kan være mennesker og deres dyktighet, databehandling, nettverksfunksjonalitet, lagring, fasiliteter, administrasjon/operasjon og sikkerhet.

Med utgangspunkt i denne listen, og etter intervjuer med IT-ledere har man kommet frem til følgende definisjon på et datasenter: «En miljøkontrollert, sentralisert fasilitet som tilbyr forretningstjenester ved å levere applikasjoner og data til et nettverk av fjerne og nære brukere på en sikker måte».

Et annet viktig aspekt ved datasenterdefinisjonen har å gjøre med graden av redundans og tilgjengelighet som er bygget inn i datasenteret. Det er uten videre klart at en frittliggende «bunker» hvor alt utstyr er redundant eller feiltolerant ikke er det samme som datarom i en kjeller.

Et amerikansk institutt, the Uptime Institute, har utviklet en måte å kunne klassifisere datasentre på basert på graden av tilgjengelighet. Denne måten har møtt stor aksept innenfor bransjen. Den definerer fire lag (tiers) hvor lag 1 har den laveste graden av tilgjengelighet, og lag 4 har den høyeste graden av tilgjengelighet.

Strømforbruk og kjøling

Dagens datasentre er store strømforbrukere. Behovet for strøm kan variere fra 1 kW pr. rack til 25 kW pr. rack for kompakte bladeservere. Med stadig økende priser i energimarkedet kan strømregningen ta et anselig jafs av IT-budsjettet. Økt energiøkonomisering er ikke bare en miljøvennlig strategi, men også en smart måte å kutte kostnader på.

En måte å oppnå dette på er å kjøre kraft- og kjøleenheter så tett som mulig opp mot sine maksimumskapasiteter, og derved øke den operasjonelle effektiviteten. I mange datasentre er imidlertid det stikk motsatte tilfelle. Datasentre er ofte designet med redundante kjøle- og kraftkonfigurasjoner – for hver kW kraftbehov, leveres det to kW i redundante kretser.

Når redundansen øker, minsker utnyttelsesgraden. I et komplett redundant system kan en ikke oppnå en utnyttelsesgrad på mer enn 25 prosent. I dette området utviser både kraft- og kjølesystemer sin laveste utnyttelsesgrad. Hvis for eksempel et kraftaggregat mister 5 prosent av sin effektivitet i form av varme, uansett utnyttelsesgrad (statisk tap), så ved 25 prosent utnyttelse taper man en femtedel av tilført kraft.

IT-sjefer som ønsker å få kontroll på sine kjøle- og kraftkostnader er fanget i et potensielt dilemma. Høy grad av redundans er samtidig worst-case når det gjelder utnyttelsesgrad. Samtidig er bortfall av både strøm og kjøling uhyre farlig. I de fleste tilfeller er det nødvendig å stenge ned datasenteret for å få på plass igjen tilstrekkelig nivå av strøm og kjøling. Mange IT-sjefer investerer derfor i kjøling og kraft basert på maksimalberegninger. Dette kan som sagt resultere i meget lav utnyttelsesgrad.

Er det så noe vi kan gjøre med dette?

Det finnes heldigvis noen tiltak.

Fokuser på kompakte høyytelses kjølesystemer i deler av datasenteret i stedet for i hele datasenteret. I prinsippet kan man dele opp datasenteret i deler som krever forskjellig grad av kjøling.

Avskjermede varme områder (for eksempel bladeservere) kan konsentrere varmeutstråling. Det å konsentrere varmen virker ikke intuitivt riktig, men det øker effektiviteten til et kjølesystem kraftig. Noen få graders forskjell kan doble den effektive kjølekapasiteten.

Bruk skalerbare og modulære kjølesystemer. Ved å sette inn akkurat den kapasiteten en trenger kan man operere systemene med høyere utnyttelsesgrad og derfor høyere effektivitet.

Med god planlegging og bedre design kan man bedre sin energiøkonomisering på en dramatisk måte. Man vil kunne oppnå å redusere kraftbehovet og kutte kostnader på samme tid.

Konsolidering eller distribusjon og desentralisering

De fleste større foretak blir i dag konfrontert med to ledende trender, konsolidering og sentralisering av IT-systemer eller distribusjon og desentralisering av ansatte.

Det som ofte er tilfellet er at mindre enn 10 prosent av de ansatte arbeider på hovedkontoret. Samtidig sentraliserer de fleste større foretak sitt IT-utstyr til et sentralt datasenter, lokalisert på hovedkontoret. Så hvis alle medarbeiderne beveger seg bort fra hovedkontoret, samtidig som alt IT-utstyr flyttes fra avdelingskontorene – da blir IT-tjenestene plutselig et «wide area»-konsept.

Om vi spør IT-sjefer om hva de har valgt å fortsatt ha på avdelingskontorene vil svaret kanskje bli: «Det vi i dag ikke klarer å flytte».

Den eneste begrensningen i konsolideringstrenden ser ut til å være barrierer av teknologisk eller organisatorisk natur. Enten kan ikke tjenestene leveres effektivt nok over et WAN, eller så er forretningsenhetene på avdelingskontorene fanatisk beskyttende når det gjelder sitt forretningsområde og sine egne servere.

Uansett det utstyret som flyttes til det sentrale datasenteret blir sentralt overvåket og blir sikkerhetskopiert og konfigurert av en sentralisert IT-stab.

Det finnes noen strategiske spørsmål en kan stille seg når det gjelder å fronte disse to trendene:

Kan man skape en «delingskultur» i foretaket når det gjelder IT-tjenester? Slik at forretningsenhetene på avdelingskontorene føler seg komfortable selv om de mister kontroll over sine servere.

Kan man effektivt levere tjenester over WANet til ansatte som sitter i «avkroker»?

Trenger man konsolidere sikkerhetsutstyr eller utstyr for båndbreddeoptimalisering i avdelingskontorene for å få datasentertanken virkeliggjort?

Hvordan vil situasjonen bli på avdelingskontorene om man får et WAN-brudd? Må man installere redundante linjer eller bruke eksterne tjenesteleverandører for å opprettholde tjenestekvaliteten?

Hvordan skaper man en balanse mellom det lave båndbreddekravet til en tynn klient mot fleksibiliteten til en kraftig applikasjon? Hvordan påvirker eventuelle valg båndbreddebehov og serverkapasitet?

Kan man fjernadministrere mesteparten av sin infrastruktur?

Kan man overvåke alt fjerntliggende utstyr sentralt fra?

Konsolidering av IT-ressurser har vokst sterkt i omfang i de seneste årene. Svært mange foretak har imidlertid ikke hatt noen solid strategi på plass for å møte den utfordringen det kan være å håndtere denne overgangen.

Om man søker hjelp, enten det nå er hos interne krefter eller eksterne, uten å ha en masterplan vil man lett få store problemer. En fattig trøst kan da være at en ikke er alene, svært mange av ens konkurrenter er i samme situasjon.