De har Facebook på kundelisten

De har Facebook på kundelisten

Norske Cfengine vil bli en av verdens største på it-administrasjon.

Det skulle ikke være nødvendig å introdusere Facebook, som med sine over 500 millioner brukere opererer store datasentre med store mengder maskinvare og applikasjoner. Hvert kvarter oppdaterer Cfengine serverne og sjekker over ett tusen "løfter" for å holde systemene oppe. Men Facebook er bare én.

- Vi vil bli en av de fem største innen it-administrasjon. Det vil si med omsetning på over en milliard dollar, sier Thomas Ryd, daglig leder i Cfengine.

Selv om det ikke er mange her hjemme ut over tekniske it-miljøer, som for eksempel ved Universitetet i Oslo, som kjenner Cfengine, får selskapet stadig henvendelser fra utlandet med ønske om å få investere i det. Kanskje fordi fem av de ti største bankene på Wall Street er brukere. Og bruken øker, ifølge Ryd.

Satser stort

- Det siste kvartalet viste 60 prosent økning. Vi satser på de største selskapene, fordi vi kan tilby lett "vekt" og fleksibilitet. Blant de store skjer det stadig oppkjøp og fusjoner, noe som medfører at datasystemene blir heterogene og komplekse. Cfengine er laget for nettopp det.

Cfengine finnes i to hovedutgaver, Community og Nova. Community er i åpen kildekode og gratis, mens Nova er den kommersielle utgaven med mer funksjonalitet og grafisk brukergrensesnitt. Ryd forklarer forskjellene slik:

- Community er for de teknisk avanserte systemadministratorene som håndterer kommandogrensesnitt, mens Nova med sitt grafiske grensesnitt fungerer bedre i bedriftssammenheng. Du kan enkelt få en grafisk oversikt over enhetene i systemet ditt, som for eksempel hvilke Red Hat-servere du har i Paris og deres tilstand. Nova er også nær knyttet til ITIL, og kan raskt generere nødvendige rapporter, sier han.

Cfengine har kontorer i Nydalen i Oslo og i Florida. I styret sitter blant andre Trolltech-gründeren Haavard Nord og utviklingsdirektør Christen Krogh i Opera.

Teori om løfter

Cfengine er basert på Løfteteorien som er en modell over frivillig samarbeid mellom individuelle, uavhengige aktører eller agenter som publiserer sine hensikter til hverandre i form av løfter. Et løfte er en deklarasjon av hensikt med formål å øke mottakerens visshet om et krav om tidligere, nåværende eller fremtidig oppførsel.

For at et løfte skal øke vissheten, må mottakeren ha tillit til den som lover, men tillit kan også bygges på verifikasjon av at tidligere løfter er holdt. Tillit og løfter har et symbiotisk forhold, slik Burgess formulerer det.

Teorien er utviklet for å løse problemer i forhold til policy-basert administrasjon av datasystemer, men kan også benyttes innen økonomi og organisasjonskunnskap.

Uavhengighet

I forhold til å håndtere datasystemer med forpliktelser og hierarkisk oversikt, er idéen innen løfteteorien at alle agenter i et system skal ha selvstendig kontroll. Det vil si at de ikke skal tvinges til en spesifikk oppførsel. Forpliktelsebaserte teorier innen informatikk ser ofte en forpliktelse som en deterministisk kommando som gir et forutbestemt resultat. I Løfteteorien vil en agent kun lage løfter om sin egen oppførsel.

I Løfteteorien er dette et pragmatisk konstruksjonsprinsipp som fører til en mer komplett dokumentasjon av hensiktene rollene til aktørene eller agentene innen helheten. Grunnen til dette er at når du ikke kan gjøre forutsetninger ut fra andres oppførsel, så tvinges du til å dokumentere hvert løfte mer komplett.