Derfor velger du vannkjøling

Vannkjøling av pc har lenge hatt en entusiastisk tilhengerskare, men er nå i ferd med å bli allemannseie, mye takket være ferdige sett med lukkede systemer. Vann kan gjøre pc-en svært stille, eller gi gode overklokkingsmuligheter.

For ti år siden, da undertegnede første gang hørte om vannkjøling, så tenkte at dette var komplett idioti. Vann i en pc, dette var å be om trøbbel. Men noen år senere, når hjemmekontorets første arbeidsstasjon med litt ytelse kom i hus, så merket jeg at støyen fra viftene var ubehagelig, ja rett og slett forstyrrende i et lite og trangt rom. Og etter noen uker med gjennomsøking av diverse forum, så var det en ting som var klart: pc-en skulle vannkjøles!

LES OGSÅ:

Som sagt så gjort, et kabinett med ferdig montert vannkjøling ble bestilt, og herligheten montert. Nå var jeg i min entusiasme noe ivrig med hva som skulle kjøles, så den helt store effekten på støynivået uteble i første omgang, men du verden så effektivt det var! Temperaturene ble senket med over 20 grader på prosessor og skjermkort, og rundt ti grader på hovedkortet. Jeg ble hektet. Og nå, etter mange år og flere vannkjølingssystemer, så er jeg fremdeles like entusiastisk.

Litt teknisk ...

Et vannkjølingsanlegg i en pc, er på mange måter likt kjøleanlegget i en bil eller et sentralvarmeanlegg. Prinsippet er akkurat likt, du har vann som sirkulerer i et lukket system ved hjelp av en pumpe. Vannet tar med seg varmen fra motoren/kjelen (prosessoren) og slipper denne varmen til omgivelsene ved hjelp av en radiator. Hvor effektiv kjølingen/oppvarmingen er, avhenger av vannets sirkulasjonshatighet, overflaten som avgir varme til vannet, overflaten til radiatoren samt hvor mye luft som strømmer over radiatoren.

Alle som har ventet på at en kjele med vann skal koke, vet at det kreves masse energi for å varme opp vann. Vann holder også godt på varmen. Med andre ord har vann en stor varmekapasitet, og det er dette vi utnytter i vannkjøling. Vi flytter varmen til et sted hvor det er lettere å bli kvitt den (ut av pc-en).

I en pc bruker vi kjøleblokker, vannblokker, til å overføre varme fra prosessor, skjermkort, hovedkort, minne eller harddisker til vannet. Disse er laget av metall eller en kombinasjon av metall og plast. Da plast ikke leder varme særlig godt, er det metallet som er i kontakt med dem som skal kjøles.

Vannkjøling i praksis

Som nevnt over, er det fire faktorer som bestemmer hvor god kjøling en kan oppnå: Overflaten på kjøleblokken, vannets hastighetet (volum/tidsenhet), radiatorens overflate samt luftstrømmen over radiatoren.

I praksis er vannets hastighet av mindre betydning, mens vannblokkene og radiatorenes utforming har størst betydning. Luftstrømmen over radiatoren(e) påvirker både kjøleeffekten til systemet, men også støyen. Mest vanlig er det å bruke 120mm vifter, men de siste årene har det også blitt mer vanlig med 140mm og 200mm vifter. Da det fortsatt er mest vanlig med 120mm vifter, så vil vi forholde oss til disse i fortsettelsen.

I praksis starter et vannkjølingsanlegg med et tank eller fillport. Det enkleste er en tank, da dette gjør det lettere å bli kvitt luft fra systemet. Etter tanken, kommer pumpen som dytter vannet rundt i systemet gjennom kjøleblokke(r) og gjennom radiatoren(e). Pumpene oppgir gjerne kapasitet i L/time, ofte i størrelsesorden 300-500L/time. Men husk at dette er før du monterer slager, kjøleblokker og radiatorer. Hastigheten senkes betraktelig i et ferdig montert system. Dersom er har mer enn 10 L/time i et ferdig montert sytem, så er det OK. Mine systemer med komplett vannkjøling, varierer mellom 40 og 120L/time, alt etter om jeg bruker en eller to pumper.

I starten var kjøleblokkene enkle metallblokker med et dypt spor som slynget seg over det arealet som skulle kjøles. Etterhvert som kjølebehovet ble større ble det mer vanlig med mer kompliserte mønstre, og dagens kjøleblokker består av svært fine kanaler og finner, som øker kontaktarealet betydelig. Fremdeles kan en få kjøpt kjøleblokker fra de enkle til de mer forseggjorte. Det eneste du må huske på her er at jo mer komplisert en kjøleblokk er, jo hardere er det å dytte vannet i gjennom.

Tilsvarende finner du for radiatorer. I begynnelsen brukte en radiatorer fra varmeapparatet til kondemnerte biler, men etterhvert har det blitt utviklet radiatorer som i form passer bedre til vifter og pc-kabinetter. I likhet med kjøleblokkene, er kjølingen avhengig av overflateareal. Det betyr at at i en radiator så vil vannet slynge seg gjennom kjølefinnen i tynne flate rør. Jo flere slynger, jo mer varme overføres til kjølefinnene. Og jo flere kjølefinner, desto bedre kjøling. Det betyr at tynne flate rør igjennom radiatoren, kjører bedre enn runde, samt at en tykk radiator med mange slynger kjøler bedre enn en tynn med færre. Men en tykk radiator er tyngre å dytte luft gjennom enn en tynn en, noe som igjen gir mer arbeid og støy fra viftene.

Erfaringsmessig trenger du en vifte (120mm) for prosessor, en for hver skjermkortkjerne, og en for minne og hovedkort, for å oppnå god kjøling med lav støy. Dersom du klokker porsessor og/eller skjermkort, så bør en doble antall vifter for disse. Følger du disse enkle reglene, vil du få en svat og stillegående pc.

Men hva skal en velge?

Det finnes etter hvert uttallige løsninger for vannkjøling, også i norske butikker. Alt fra lukkede «alt i ett-sett» for prosessor eller skjermkort til ferdig tilpassede kabinetter, bygge-selv-sett, og komponenter i løsvekt.

Særlig Corsair har hatt stor suksess med sine vannkjølingssett det siste året. Her får du et ferdig lukket system, som du bare monterer på lik linje med en hvilken som helst prosessorkjøler, uten å måtte tenke på noe annet enn riktig montering. Alt annet har Corsair tatt seg av. Et godt valg for de som bare vil flytte varmen ut av kabinettet på en mer effektiv måte. Ulempen med et slikt system er at du ikke kan øke arealet over radiatoren om du ønsker et mer stille system, eller vil klokke prosessorer mer enn hva kjøleren har kapasitet til. Når det er sagt, så vil disse systemene holde følge et godt stykke oppover i frekvens.

LES OGSÅ:

Flere produsenter tilbyr kabinetter med ferdig monterte vannkjølingssytemer (tank, pumpe, radiator og prosessorblokk), slik at kunden selv kan montere slanger og kjøleblokker i ulike prisklasser. Disse kabinettene er ofte et greit utgangspunkt for dem som ønsker noe mer enn de lukkede systemene, men som ikke vil tilpasse kabinettet på egenhånd. Både Thermaltake og Aquacomputer lever slike systemer.

Bygge selv-sett er neste steg, hvor ulike produsenter og butikker har samlet passende generiske komponenter i en pakke. Dette er ofte et greit utgangspunkt for de som allerede har et kabinett. De fleste kabinetter av litt størrelse i dag er som regel klargjort for en dobbel (240mm) eller trippel radiator (360mm).

Vannkjøling i løsvekt er mest for entusiastene. Det finnes en rekke produsenter som har spesialisert seg på de ulike delene i et vannkjølingssystem, og en rekke spesialiserte nettbutikker. For det er ikke til å komme unna at det er på nettet du finner utvalget i løsvekt. I løsvektsegmentet finner en ofte spesialtilpassede kjøleblokker for ulike prosessorsokler, skjermkort, hovedkort etc. Her finner en også ulike radiatorer for ulikt behov, det vil si optimalisert for enten lav støy eller høy effekt.

Hva du velger får være opp til deg selv, men vannkjøling gir mange muligheter til et stille eller kraftig system. En skal heller ikke glemme at vannkjøling også kan brukes for estetikkens skyld, som du kan se mer av på illustrasjonsbildene. Vakkert, ikke sant?

Men det er også en del ting du skal være klar over før du setter i gang med vannkjøling. Les om vannkjølingens fallgruber på neste side!