Disse endret folks liv og karriere

Disse endret folks liv og karriere

KOMMENTAR: Steve Jobs er død, men produktene hans lever videre. De har forandret folks liv og karriere. Også for meg.

Også mitt egne høyst beskjedne og anonyme liv, sammenlignet med livet til Steve Jobs, er blitt sterkt påvirket av mange av produktene som Jobs var med på å skape.

I 27 år har jeg hatt et forhold til Apples produkter, og ved flere anledninger har de bidratt til at ikke bare mitt liv, men hele min families liv har gått i en annen retning enn ventet. For eksempel bidro mitt Mac-engasjement til et flerårig utenlandsopphold som trolig har hatt stor innvirkning på mine barns oppvekst og retningen som deres voksne liv har tatt.

Macintosh-test i 1984

Apples liv før Macintosh hadde jeg ikke noen relasjoner til annet enn i ettertid, som en del av selskapets historie som jeg senere har lest mye om. Jeg var dagspressejournalist og skrev på IBMs kulehode-skrivemaskin da Apple II, «verdens første personlige datamaskin», hadde sin gullalder litt før og etter 1980. Apple II hadde jeg ikke hørt om.

Men jeg var så heldig å få være blant de sannsynligvis ganske få i Norge som fikk prøve en Mac i 1984, det året den første Macintosh-en så dagens lys. Jeg hadde svitsjet fra dags- til datapresse og jobbet i bladet Microdata, en forløper til PC World Norge. Jeg mener å huske at vi holdt på med årets julenummer da den første Macintosh-en kom inn døra for test.

Det ble en skjellsettende opplevelse. Det grafiske brukergrensesnittet, evnen til å gjengi flere lyder enn bare «bip» og ikke minst den medfølgende skriveren, ImageWriter var det vel den het, som kunne skrive ut ikke bare tekst, men også grafikk. Imponerende grafikk for sin tid, til tross for at den egentlig bare var en matriseskriver. Ja, du hørte riktig, en grafisk matriseskriver.

Mac-bruker fra 1987

Vi må spole frem til 1987 før jeg ble Mac-bruker på ordentlig. Det til tross for at jeg allerede hadde innført først en Macintosh-spalte og deretter en hel Macintosh-seksjon i PC Microdata, som bladet var blitt omdøpt til på veien mot PC World-navnet.

Endelig hadde forlaget godkjent innkjøp av en Macintosh, etter lang tid med overtalelsesforsøk. – Vi må jo ha en Macintosh for å skrive om Macintosh, sa jeg. Jeg husker godt at jeg personlig hentet Macintosh SE-maskinen, en modernisert utgave av den klassiske Macintosh-en, hos Office Line i Munkedamsveien.

Det var et par dager før påskeferien, så maskinen ble med på hytta, hvor hele familien tilbrakte mer tid innendørs med å spille et golfspill på Macintosh-en enn på å være ute i skiløypa. Til tross for at det var en strålende påske med sol fra skyfri himmel.

Desktop publishing

Det var imidlertid mer seriøs programvare som skulle komme til å endre min hverdag: Aldus PageMaker. Pionerprogrammet innenfor layout og sideutforming på Macintosh. Som journalist med flere års erfaring som deskmedarbeider i en tid da typografene gjorde alt de kunne for å holde oss journalister unna alt som smakte av innflytelse på utformingen av avisene og tidsskriftene vi produserte, var det herlig befriende å oppleve desktop publishing-revolusjonen. Selv om det var andre aktører inne i bildet også, må Apple sies å ha hatt en nøkkelrolle. Med kombinasjonen Macintosh SE, PageMaker og Apple LaserWriter på kontoret befant jeg meg nærmere himmelen enn noensinne.

Erfaringene og skrivingen om dette fagområdet førte til at jeg i 1990 ble hentet til en norsk-amerikansk avis som eierne ønsker å «macifisere», som de sa. De ville ha en redaktør som kunne skrive på norsk og engelsk og som samtidig kunne bringe avisen over i desktop publishing-alderen.

Dermed ble det tre års opphold i New York takket være Macintosh-en. Jeg brøt sikkert alle sikkerhetsadvarsler med å farte rundt på New York-subwayen med en stor Macintosh Portable i skulderveske med Apple-logo til alle døgnets tider, men det gikk bra.

Digitalkamera

Vel hjemme i Norge igjen var det redaktøransvaret for Macworld Norge som ventet. Jeg hadde produsert prøveutgaven før jeg flyttet til USA, og overtok redaktørkrakken da jeg kom hjem.

I denne perioden begynte en ny teknologi å få vind i seilene. Digitalkameraene var underveis. Og Apple var på banen. Apple QuickTake 100 ble lansert i januar 1994. Selv om bildekvaliteten var så dårlig at Apple brant inne med et restlager som de til slutt ga bort til venner og kjente – og til foto- og datajournalistene – ble det begynnelsen på en ny epoke i mitt liv.

Jeg hadde lest fototidsskrifter siden gymnaset (i dag: videregående skole, for dem som ikke kjenner ordet), og kastet meg begjærlig over de nye digitalkameraene, som fort ble et varig tilbehør til både Mac og pc. Det skulle riktignok gå ytterligere 10 år før jeg fikk mitt første digitale speilreflekskamera, men senere resulterte denne interessen både i bokoversettelser og egne bøker. Men det begynte altså med Apple QuickTake.

Det gikk imidlertid mot dårlige tider for Apple, og annonsemarkedet som holdt Macworld Norge i gang, tørket ut. Bladet ble lagt ned høsten 1996.

Macworld.no

Som kjent kom Steve Jobs tilbake til Apple omtrent på den tiden, med en masse ideer som etter hvert skulle skape nye produkter som fortsatte å påvirke livet mitt.

At vi i mellomtiden også hadde fått World Wide Web, skulle vise seg å bli en lykkelig kombinasjon. Selv om mediehuset vårt ikke fant et stort nok annonsemarked til å starte opp igjen Macworld Norge på papir, hadde vi jo begynt så smått med publisering av både PC World-tidsskriftet og Computerworld-avisen i internett-utgaver. Da var ikke veien lang til å starte opp igjen Macworld Norge, men denne gang i nettversjon: Macworld.no.

Det startet kanskje som litt periodisk venstrehåndsarbeid tidlig på 2000-tallet, igjen som en seksjon hos storebror PCWorld.no, men fra 2008 var Macworld.no i gang for fullt og har siden vokst til et av nettstedene hos vårt mediehus som går aller best i forhold til trafikkmålene våre.

Musikk og video

I mellomtiden hadde Jobs & Co. lansert en rekke nye teknologier, produkter og tjenester som har fortsatt å forandre hverdagen min. Jeg feiret et rundt tall på slutten av 2001, et par måneder etter at den første iPod-en var lansert, og kollegene spleiset på en slik til bursdagsgave.

Fra da av har både musikk- og video/film-interessen min gått på å få digitalisert alt analogt musikk- og videomateriale jeg måtte ha, samt å få flyttet materiale som allerede var digitalisert og som lå på optisk medium, over til disk – og nå på vei over til skyen. iTunes har vært et sentralt element her, sammen med Apple TV-enheten, den gamle med disk, som står under tv-en i stua.

Etter iPod kom jo som kjent også iPhone og endelig iPad, ytterligere produkter i den store arven som Steve Jobs etterlater seg. iPhone-en er godt integrert i bilen vår og sørger for både avslappende musikk de 46 milene til hytta og for GPS-visning av kjøreruten når vi er på ville veier.

Alle i familien har iPad, både de som fortsatt bor i huset og de som har flyttet ut. iPad-en er ikke minst blitt et sentralt stue-møblement, og enkelte av oss kan ikke se på tv uten samtidig å surfe på iPad-en.

Med iCloud-tjenestene som jeg riktignok ikke har tatt i bruk ennå, tror jeg at Apple vil bli en enda mer integrert del av livet mitt, om enn kanskje mindre synlig enn alle maskinene og dingsene som Apple har fylt opp omgivelsene mine med.

Arven etter Steve Jobs

Naturligvis er det mange andre enn Steve Jobs alene som har vært med på å legge sin sjel i mange av de produktene og teknologiene jeg har vært innom her. Noe av genialiteten til Steve Jobs har vært å finne de rette folkene å omgi seg med, folk som har greid å omsette hans visjoner til konkrete og anvendelige produkter og tjenester.

I skildringen jeg har gitt her, kan det se ut som om jeg er en ensporet Apple-fan med skylapper. Jeg kan forsikre at det ikke er slik. I alle disse årene har jeg også brukt konkurrerende produkter på andre plattformer og tilbringer fortsatt en stor del av arbeidsdagen ved en Windows 7-maskin, som jeg også trives godt med. Windows Phone 7.5 ser spennende ut, og jeg gleder meg til å oppdatere pc-en til Windows 8.

Dessuten er det naturligvis ikke alt fra Apple jeg har vært like begeistret for opp gjennom årene. For en stund siden ga jeg for eksempel opp Apples iDisk-synkronisering til fordel for det mye kjappere Dropbox.

Men hvis denne skildringen samtidig har gitt et godt bilde av hvor omfattende ideene til Steve Jobs kan ha påvirket enkeltmenneskers liv, lar jeg dette være mitt beskjedne bidrag til å takke for vel utført tjeneste. I mine mange år som it-journalist rakk jeg riktignok aldri å komme så tett innpå Steve Jobs at jeg fikk stilt ham noen spørsmål, slik jeg fikk anledning til med at par av hans forgjengere. Men svarene på spørsmålene befinner seg rundt meg overalt hvor jeg ferdes – hjemme, på kontoret, på hytta, i veska på t-banen – i form av pc, mobiltelefon, nettbrett, musikkavspiller og mye annet med Apple-logo.

Les om: