Første skudd er gratis

Første skudd er gratis

Sun har beveget seg inn på en farlig vei. Gratis er enten veien til suksess eller oppkjøp.

Satt på spissen: Suns strategi handler om å gi bort dopet, ta seg betalt for sprøytene og for at redskapen er optimal for bruken.

Suns toppsjef Jonathan Schwartz har vanskelig for å overbevise analytikere. Hvordan skal Sun tjene penger når bedriften gir bort programvaren? Hva skaper det av mersalg?

Visjonene er det derimot ingenting i veien med. Utviklingen heller ikke. Sun har mye glitrende teknologi. Salget derimot trenger stimulans. Schwartz er rene evangelisten for Solaris, Suns Unix.

LES OGSÅ: Berg og dalbane med Sun
LES OGSÅ: Sitatkongen McNealy

Håpet er at Sun igjen skal forbindes med det mest åpne, det som får utviklere til å bli begeistret. Det er derfor programvaren skal bli gratis. Dermed skal det stimulere til kjøp av Suns datamaskiner og tjenester.

Det krever tilhengerskarer. I Norge imponerer Javazone.

Første kvartal i finansåret 2001 omsatte Sun for fem milliarder dollar med et overskudd på 510 millioner.

Suns grunnlegger Scott McNealy så bare solskinn. Prosessoren Ultrasparc III var lansert og den lovet nærmest uhørte nivåer av kvalitet, pålitelighet og tilgjengelighet.

Nøyaktig ett år etter, i oktober 2001, var omsetningen for første kvartal 2002 på 2,85 milliarder dollar og tapet på 158 millioner dollar.

15 kvartaler med tap

Bortsett fra enkelte lyspunkter har Sun siden hatt 15 kvartaler med tap. Det er nærmest bare det seneste halvåret at ting har bedret seg.

Omsetningen siste kvartal 2006, som er det andre i Suns finansår, kom på 3,57 milliarder dollar med et resultat på 126 millioner. Første kvartal i år klarte Sun 3,29 milliarder med et overskudd 67 millioner.

Totalt bør Sun klare en omsetning på 14,2 milliarder dollar med et overskudd på 300 millioner dollar. I slutten av juli vil vi vite.

Med en rekke forskningsprosjekter og programvare Sun aldri har tjent penger på, bør overskuddet være overbevisende. Målet for overskuddet på ti prosent av omsetningen i 2009 er et bære eller briste. Alternativt vil aksjonærgrupper prøve å styre.

Sun må finne igjen seg selv. Det er flere måter å gjøre det på. Den ene er å omfavne åpne standarder på samme måte som ved stiftelsen for 25 år siden. Berkeleys Unix BSD og TCP/IP representerte store fremskritt den gangen.

SUN, Stanford Network Computer, understreket at det er kommunikasjon bearbeidingen er fullstendig avhengig av. "The Network is the Computer" ble salgordet.

Det var standarder Sun glemte da de lagde de store datakvernene til " Dotcom". Andy Bechtolsheim, mannen som konstruerte Suns arbeidsstasjoner, som sto for halvparten av inntekten de første ti årene, ble frustrert.

Andy argumenterte for at Sun måtte forholde seg til pc-teknologi og Linux. Andy sluttet, utviklet nettverksteknologi, så interessant at Cisco kjøpte. Deretter begynte han å konstruere maskiner basert på AMD Opteron.

Til slutt skjønte Scott McNealy behovet og kjøpte opp Andys selskap, hvilket bidro til datamaskinene som nå sørger for store deler av dagens omsetning.

Konsekvensen var at Sun måtte tilpasse Solaris til Intel-teknologi, meget motstrebende. Så våknet Intel. AMD skulle ikke få dominere. Sun ble overbevist. Og Intel ble overbevist om at Solaris er det beste maskinmiljøet på industristandard-maskiner.

Selv om Sun har forstått bearbeidings- og nettverksbehovet har lagring kontinuerlig vært en utfordring. God lagringsteknologi har blitt forkastet.

Fotfeste

Suns oppkjøp av Storagetek skaffet fotfeste, men magnetbåndteknologi er ikke hett. Utfordringen er å skape synergi mellom Sun og Storagetek, firmaet som var visjonær på fremtidens lagringssystemer med Iceberg.

I den forbindelse er kryptering og god sikkerhet vesentlig. I den forbindelse er forskningsprosjektet Celeste for massiv lagringskapasitet viktig.

Sun har våknet og tilbyr Solaris som åpen kildekode. Det har gitt åtte millioner nedlastninger. Mange flere har fått tilgang til et bedre datamaskinmiljø enn Linux eller Windows.

Nytt er verdens mest omfattende filsystem ZFS, som det stadig ryktes at Apple skal benytte.

Ikke bare Solaris, men også programvaremiljøet Java tilbys som kildekode. Stadig lager Sun nye forbedringer, så mange at utviklere kan bli frustrert. Ajax, Javascript, Java FX. Når skal du bruke det ene, når det andre?

Samarbeidet med Ericsson er interessant for mobiltelefoni. Et fullstendig åpent Java-miljø er spennende for Linux-distributører. Det forutsetter Java med GPL-lansering.

Ubuntus grunnlegger Mark Shuttleworth håper på et utvidet brukermiljø for sin stadig mer populære Linux. I den forbindelse trenger Sun å videreutvikle sitt produktivitetsmiljø Open Office og tilby all sin mellomvare til det åpne miljøet.

Maskiner er fortsatt det virksomheter forbinder med Sun. Seks forskjellige prosessorer kan Sun tilby, fire med Suns eget instruksjonssett basert på Sparc, to med Intels.

Alle kjører Solaris, Linux går på både X64 og Sparc T1, Windows bare på X64.

Kjerner og tråder er Sun opptatt av. Parallellisering er alfa og omega. Problemet er at det tar tid å utnytte prosessorkjerner og tråder effektivt. Det krever omskriving av applikasjoner. Kraftig teoretisk ytelse, er ikke nødvendigvis kraftig praktisk ytelse.

Derfor har Sun valgt å satse på tre nye områder, programvare som en tjeneste (SaaS), tungregning og videooverføring.

Nye områder

Dette er nye vekstområder som krever parallell bearbeiding. Derfor har Sun utviklet Studio 12 for å forenkle bruk av trådteknologi.

Universitetet i Oslo tror på Sun. Tungregnemaskinen oppgraderes kraftig i løpet av de neste månedene. Selve maskinparken er levert før sommerferien. Samarbeidet med Fujitsu sørger for en videreføring av store tjenestemaskiner for forretningssystemer, men det er midlertidig.

Så stor tiltro har Sun til egen teknologi at de har opprettet en prosessordivisjon som allerede har inngått to avtaler. Første viktige produkt er Rock.

Rock skal rokke ved det meste. Rock kommer til neste år med 16 prosessorkjerner. Ideen er at Rock skal ta over tunge oppgaver som databasehåndtering og omfattende nettverkstrafikk.

Mye vil handle om virtualisering, spørsmålet er hvilken, Vmware, Xen, Solaris Containers eller Ldoms, logiske domener?

Les om: