Gamle Eunet henger fortsatt med

Det er sent på nittitallet. I Forskningsparken, hos NIX (Norwegian Internet Exchange), står serverne til det norske selskapet Eunet. Den ene har hengt seg opp - igjen. Uheldig konfigurert av en tredjepart.

Den står innerst inne i lokalet, bak et gitter. Men Dag Stenstad vet råd. Han har kommet opp med en Macgyver-inspirert løsning. Han fører en pinne inn gjennom gitterets stenger, og når reboot-knappen. Så går serveren opp igjen - for denne gang.

- I 1996 startet vi med hosting. Det var dyrt å leie egne, feite nettlinjer, og vi var koplet rett på NIX. Derfor kom kundene til oss med serverne sine. VG Nett var på internett allerede da, og er fortsatt kunde hos oss, mimrer Per Brose, daglig leder i gamle Eunet, som etter en rekke forretningstransaksjoner vi kommer tilbake til, nå heter Ventelo Hosting.

- Jeg begynte i selskapet i 1996. Da hadde Eunet holdt på noen år som gutteromsbedrift i Forskningsparken. Det var utrolig mye liv, og alle ville vite mer om internett.

I 1997 bygde selskapet et serverrom til kundene. Planen var å fylle det opp over en treårsperiode, men allerede etter sju måneder var det stappfullt.

- I 1998, da jeg begynte, var serverrommet fullt. Så fullt at det stod servere langs veggen i selve gangen. Det var liksom helt greit på den tiden, at VG - Norges største nettsted - stod i gangen, sier salgssjef Petter Tømmeraas.

Selskapet skjønte fort at det måtte mer serverromkapasitet til, og bygde et nytt datasenter på 300 kvadratmeter.

Hva skjer a', Bagera?

Internet var spennende på den tiden. Det var stor interesse. Myndighetene var lettere skeptisk, men folk flest sytnes det hørtes ålreit ut. Folket ville vite hva som var på gang.

- Jeg reiste rundt som en «Onkel-Reisende-Mac» for å fortelle folk om mail og www-ting. Journalister ringte to ganger i uka og spurte om det var noe nytt på internett og om vi hadde fått mange nye kunder i modempoolen. Det ble til overskrifter som «Eunet har 14 modem», sier Brose.

At internett tok verden med storm, var ikke bare enkelt. Redaktøransvaret for hva som ble lagt ut var fullstendig uavklart.

- Jeg var blant annet på Redaksjon 21 for å forsvare internett mot en selvmords-newsgroup. Og Scientologikirken truet med å gå til sak fordi noen hadde lag ut kopibeskyttede religionstekster. Det ble mange runder med advokat, sier Brose.

I 1996 var 4500 kroner per måned gjengs pris for en linje på 64 kb/s. I 1998 bare fortsatte trafikken å vokse. Trafikk var dyrt når det ble overført internasjonalt, og Stenstad, som nå er teknisk sjef, husker han måtte dele opp trafikken slik at det som hadde høyest prioritet kom først frem.

- Trafikk kostet satans mye penger. Det var mange av våre kunder som surfet etter porno i newsgrupper, men jeg stoppet det. Etterpå var det noen som klaget, men da jeg ba om å få diskutere nettbruken med sjefen deres, ble det stille i andre enden, sier Brose.

Dotcom-konkurs

Det var heftig konkurranse. Det var cowboy-tider. Internett-selskapenes folk satt gjerne i kantina og kom opp med nye ideer. Etter lunsj løp de rett ned til teknisk avdeling og la frem sine krav. «Vi skal tilby tre epost-adresser til alle, og det må være mulig i morgen. Det lanseres i morgen.»

- Alle som jobbet i bransjen var i samme situasjon. Vi var unge, og ville opp og frem. Vi var på jobb hele tiden, om ikke fra tidlig i morgen, så i alle fall sent på kveld, mimrer Tømmeraas.

Så ble Eunet til Kpnqwest. Og nå ble det virkelig cowboytider. Fra å ha vært gutteromsbedrift bare få år tidligere, hadde norske Eunet nå 170 ansatte på det meste, og et vanvittig press fra sine utenlandske eiere om å investere massivt.

- Sjefene sa «hvorfor har dere ikke brukt opp pengene på budsjettet?», sier Tømmeraas.

- Jeg fikk kjeft fordi vi ikke hadde investert nok. Vi tenkte «man kan ikke holde på sånn?» Og så raste det, og Kpnqwest gikk konkurs. Det er synd, selskapet gikk bra i Norge, men ble dratt med ned, sier Brose.

Selskapet ble kjøpt på billigsalg av Catch. Staben ble kraftig redusert, kun de som var nødvendig for at selskapet kunne driftes skulle jobbe. 28 mann.

- Det ble «cut to the bone». Vi hadde en ganske stor kundebase som vi matte drifte med en femtedel av den tidligere staben, sier Stenstad.

Branndramatikk og arkademaskiner. Les mer på neste side!