iMac 21,5" - Er den minste bra nok?

I én måned har jeg fått bruke den minste av de nye iMac-ene som min faste kontor-pc. Når dette skrives, er den sendt tilbake til Apple, men jeg savner den. For jeg har måttet konkludere med at akkurat den iMac-modellen er en ypperlig kontormaskin.

Hvorfor? Alle ønsker vi jo en kraftigst mulig datamaskin med størst mulig skjerm, ikke sant? Og etter spesifikasjonene å dømme er jo den minste iMac-en ganske moderat utstyrt med datakraft? I tillegg har den jo en liten skjerm for oss som er vant til å jobbe med 27-tommers skjerm til daglig.

SENERE DENNE UKA: TEST AV DEN NYESTE IMAC-TOPPMODELLEN. FØLG MED PÅ MACWORLD.NO

I mitt miljø har de fleste stor sans for datakraft – raske prosessorer og store disker er liksom en del av hverdagen i redaksjonen, i hvert fall hva angår maskinutstyr som er inne til test i den samlede Macworld/PC World-redaksjonen.

Derfor må jeg innrømme at jeg er litt bortskjemt i så måte. Privat har jeg en kraftig iMac med stor disk, og på jobben sto det en super-konfigurert 12-kjerners Mac Pro til test, med både rask SSD-lagring og stor disk, ved siden av den høyst beskjedne lille-iMac-en.

Utmerket kontormaskin

Likevel følte jeg at det var den lille iMac-en som passet meg best, i hvert fall så lenge jeg holdt med det som kan betegnes som vanlige kontoroppgaver – og det er jo det de fleste av oss bruker datamaskiner til det meste av tiden. Til slik bruk føltes Mac Pro-en alltid som «overkill».

Jeg skal innrømme at jeg innimellom også driver med oppgaver som egner seg best for kraftigere maskinvare, spesielt når det gjelder videoredigering og omkoding av videofiler. Da er det klart at det er kjekt å ha en 78 000-kroners topp-utbygd Mac Pro tilgjengelig (selv om jeg ikke har råd til en slik av egne sparepenger og neppe får overbevist arbeidsgiveren om jeg trenger en på fast basis).

Men det daglige arbeidet består mest i å bruke programmer som Word, Excel, Safari, Messenger, Mail, Lotus Notes, Adressebok, Aperture og litt forsiktig bildebehandling i Photoshop for å klargjøre bilder til web. Unntaksvis gjør jeg litt beskjeden videoredigering for å sette sammen noen klipp til videosnutter som ledsager webartikler. Til disse oppgavene holder den nye iMac 21,5-tommersmaskinen i lange baner.

Jeg skal innrømme at min egen iMac ligger i en litt annen gate. Den har dobbelt så mye internminne som iMac-en jeg nå har testet, og fire ganger så mye intern diskkapasitet i tillegg til flere terabyte med ekstern diskplass. Men så brukes den da også til mye mer krevende oppgaver.

For eksempel er den nesten hele tiden vertskap for en virtuell Windows-pc i tillegg til alle Mac-programmene som kjøres, og den brukes mye til utprøving av de stadig nye utgavene som kommer av de tyngste Adobe-programmene, Final Cut Pro X-videoredigering og mye annet.

Men dette er tidkrevende oppgaver som jeg sjelden får gjort i den vanlige arbeidstiden. Og det er i en slik sammenheng jeg har måttet konkludere med at til hverdags er den minste iMac-en mer enn bra nok. Det mener også flere Macworld-kolleger i andre land – Macworld USA fastslår at 21,5-tommeren er den som gis mest for pengene av de nye iMac-ene.

Optimal skjermstørrelse

Mac-interesserte diskuterer så fillene fyker om det er noen vits i å kjøpe en iMac med «bare» 21,5-tommers skjerm når det er så mye bedre med 27-tommer. Jeg skal innrømme at jeg på forhånd var skeptisk til den lille iMac-en etter å ha brukt iMac med 27-tommers skjerm det siste året samt en Mac Pro med 27-tommers Apple LED Cinema-skjerm.

Men jeg ble gledelig overrasket. Heretter kan jeg egentlig tenke meg en 21,5-tommers skjerm som fast arbeidsredskap like godt som en 27-tommers skjerm.

Det er naturligvis veldig mye godt å si om en 27-tommers arbeidsflate, ikke minst at du kan ha mange vinduer fra flere forskjellige programmer åpne samtidig. Men dette kan også gi en kaotisk vindusflate. Det henger fortsatt igjen hos meg fra den tiden vi bare hadde 13-14-tommers skjermer at jeg liker å arbeide i ett programvindu om gangen, altså at ett programvindu fyller heler skjermen. Da blir det ryddigere på skjermen og færre distraksjoner. Men med slike vaner blir 27-tommeren nesten for stor. 21,5-tommersskjermen opplevde jeg derimot som ypperlig til fullskjermsvisning av enkelt-programmer i kombinasjon med kjapt programskifte via Cmd-Tab-tastekombinasjonen, som ligger i fingrene.

21,5-tommersskjermen, som har standardoppløsning på 1980 x 1080, altså det samme som «full HD», er også noe mer ergonomisk riktig. Det hevdes at en skjerm er plassert riktig når den øvre skjermkanten er på høyde med øynene dine. Det er ingen høydejustering på iMac-ene, og hvis du ikke er veldig høy eller har en kontorstol med større justeringsmuligheter enn de fleste, er iMac med 27-tommers skjerm faktisk litt i høyeste laget. 21,5-tommeren har derimot optimal høyde.

Når man ser på eller redigerer video, hender det at man gjerne vil se videoen i fullskjermstørrelse. Med 27-tommers skjerm kan det bli i største laget. Jeg har normalt skjermen plassert ganske nær meg og bruker «databriller» tilpasset denne avstanden. Når video plutselig kommer opp i full skjermstørrelse på 27-tommersskjermen, rygger jeg automatisk litt bakover med kontorstolen, for da får jeg liksom riktigere avstand til «tv-skjermen». Men da passer ikke lenger brillene, så jeg må skifte til de vanlige brillene mine. Med 21,5-tommersskjermen unngår jeg dette irritasjonsmomentet. Et sært tilfelle, sier du kanskje, men jeg er sikker på at denne eller lignende problemstillinger er aktuelle for flere enn meg.

Jeg tillater meg i hvert fall å påstå at 21,5-tommersskjermen er stor nok og et fornuftig valg for mange Mac-brukere.