It-bransjens rånere

It-bransjens rånere

I en garasje på Sofiemyr trimmer to av landets ledende overklokkere hovedkort og grafikkort til usannsynlige hastigheter.

– Vi bør kanskje vurdere å rydde litt.

Stoolman og **dp** har nettopp sparket opp den falleferdige garasjeporten. Vi har banet oss vei gjennom verktøy, oppbevaringsesker, gamle møbler og motorsykkeldeler. Helt innerst i garasjen er det et lite bord hvor to av landets fremste overklokkere presser prosessorer og grafikkort til bristepunktet og enda litt til. Stabler med grafikkort og hovedkort ligger på bordplaten, samt utstyr som bare de to vet hva kan brukes til.

– Dette er for spesielt interesserte. Vi har ingen problemer med å innrømme det, sier Stoolman.

LES OGSÅ: Vinn Norges RÅESTE pc

Hardcore

Det finnes et par tusen overklokkere i Norge. De fleste overklokker ved hjelp av luftkjøling. 99 prosent av maskinvaren kjøles ved hjelp av luft og kjøleribbe. Ytterst få jobber med flytende nitrogen. Stoolman og **dp** er blant de aller fremst. På kveldene presser de raske prosessorer til å bli enda raskere med flytende nitrogen. Egentlig heter de Sturla Haukebø og Haakon Jensen.

– Nitro gjør det mulig å klokke enda høyere. Overklokking handler om å kontrollere varme. Når vi drar opp klokkefrekvensen trenger vi ekstremt god kjøling for å unngå overoppheting, sier Haakon Jensen.

Dette er hardcore. Sturla Haukebø skrur frem en metallboks som mest ligner en gitarforsterker. Forskjellen er at boksen leverer minusgrader fremfor desibel.

– Den gir femti minusgrader. Flytende nitrogen og etylengass gir temperaturer ned mot 130 minusgrader.

Rånere trimmer motorer til bristepunktet. Å skru på biler er rene barnestreker målt mot Haukebø og Jensens avanserte trimming av pc-er. De siste ti årene har overklokking gått fra å være en guttelek til å bli en kamp om å være best, med egne konkurranser og egne helter.

– Jeg har nok brukt noen hundre tusen kroner på dette. Det går sport og prestisje i det. Man blir jo besatt. Jeg har tatt noen verdensrekorder, men det har kostet. Jeg har ikke telling på hvor mange hovedkort jeg har krasjet på veien, sier Haukebø.

Haakon Jensen har også noen verdensrekorder på samvittigheten, og flere pene resultater fra internasjonale konkurranser.

– Jeg begynte å klokke på en Pentium 3 før jeg var gammel nok til å komme inn noe utested. Jeg tror jeg begynte da jeg var rundt 15 år, og ble hektet med en gang. Men det er bare et par år siden jeg begynte med nitrogen, sier han.

I overklokkingsmiljøet er spørsmålet luft, vann, tørris eller nitrogen. De fleste begynner med å klokke opp med mer luftkjøling.

– Jeg husker jeg klokket en billig celeron-prosessor på luft til den ble raskere enn en Pentium 2. Det var stort å få til det, sier Jensen.

Neste steg er vannkjøling. Fordelen med vannkjøling er lavere snittemperatur. Det er også mange som bruker kjøleskapsteknologi og R404-gass i egne blandingsforhold. De neste stegene bør man ikke prøve hjemme uten videre. Tørris drar temperaturen ned til minus 78 grader.

– For 6-7 år siden snakket alle om tørris, men 50 minus er ikke alltid nok. Jeg lagde mitt eget system. To kompressorer kombinert med etylengass gir temperaturer ned mot 130 minus, sier Sturla Haukebø.

LES OGSÅ:

TEST: AMD Phenom II X6 - Billig sekskjerner?

Les om: