Nå blir prosessoren superkjapp

Nå blir prosessoren superkjapp

Forskere har klart å lage en datamaskin med 1000-kjerners prosessor.

Fremtiden kan bli riktig så kjapp i dataverden. Mens vanlige datamaskiner har to, fire og noen ganger opptil 16 kjerner i seg, har forskere ved Glasgow-universitetet nå klart å lage en prosessor som har plass til 1000 kjerner.

Les også:

NTNU skal få ny monstermaskin

Ikke bare har de dermed fått prosessoren superkjapp, brikken forskerne har laget er også vesentlig mer miljøvennlig enn dagens prosessorer, ved at den tross sin hastighet bruker mindre strøm, skriver Daily Mail.

FPGA

Forskerne har brukt en brikketype som kalles Field Programmable Gate Array (FPGA). Det som gjør brikken spesiell er at de millionene av transisistorer som sitter på kan konfigureres til spesifikke kretser, i stedet for å være statisk programmert fra fabrikk.

Via FPGA har forskerne klart å dele opp transisistorene i brikken til mindre grupper, der hver gruppe kan bes om å utgjøre ulike oppgaver. Ved å skape over 1000 minikretser på brikken, klarte forskerne å gjøre én prosessor til en 1000-kjerners arbeidshest.

I tester var prosessoren kapabel til å håndtere 5 gigabyte data i sekundet, som er omtrent 20 ganger raskere enn vanlige moderne datamaskiner, ifølge Daily Mail.

- FPGA-prosessorer brukes ikke i vanlige datamaskiner fordi de er mye mer vanskelige å programmere, men prosessorkraften deres er stor mens energikonsumet er meget lite, ettersom de er så mye kjappere - så det er også et mer miljøvennlig alternativ, sier teamleder for prosessorforskningen, Dr. Wim Vanderbauwhede ved Glasgows universitet.

- Blir vanlig

Forskerne måtte gi hver kjerne en viss andel dedikert minne for å løse opp i tradisjonelle flerkjerners prosessorers flaskehals forårsaket av delt minneadgang.

- Via arbeidet vi beviser i praksis nå, forsøker vi å demonstrere en mer praktisk måte å programmere FPGA på, slik at dets potensial for å tilby meget kjapp prosesseringkraft i større grad kan brukes i fremtidens datautstyr og elektronikk, sier Vanderbauwhede.

FPGA-brikker brukes fra før i en del teknologier, slik som plasma-tver, lcd-tver og nettverksrutere, men bruken i desktop-pcer er altså begrenset. Men Vanderbauwhede ser at dette er i ferd med å endre seg, for eksempel har prosessorprodusenter som Intel og ARM kunngjort at de skal lage prosessorer som kombinerer tradisjonell prosessor med FPGA-teknologien.

- Jeg tror slike prosessorer kommer til å bli mer vanlig og at de vil hjelpe til å gjøre datamaskiner kjappere i enda høyere grad de neste årene, sier han.

Forskeren håper å kunne presentere sin forskning på International Symposium on Applied Reconfigurable Computing i mars 2011.