- Neste gang bygger jeg selv

- Neste gang bygger jeg selv

KOMMENTAR: Jeg var lei av å pusle med maskinvare, og kjøpte ferdig-pc. Det skulle jeg ikke gjort.

Helt siden 80-tallet har data vært en viktig del av livet mitt.

Galskapen begynte med Philips G7000 tv-spill og en gammel IBM på pappas kontor, fortsatte med Commodore 64 og til slutt IBM-kompatible pc-er og Mac.

Jeg har lenge hatt to plattformer hjemme.

Mac til arbeid og Windows-pc til spill.

Jeg har alltid vært en gamer, og konsoll har aldri vært noe for meg som er data-mann tvers igjennom og foretrekker keyboard og mus fremfor joystick og gamepads.

Pc i deler

Fram mot midten av 90-tallet var det hovedsaklig to måter å skaffe seg pc på.

For det første var det ferdigpakkene man kunne kjøpe i butikker som Elkjøp og Spaceworld. Disse maskinene, hovedsaklig HP, Compaq og Fujitsu var billige, og ærlig talt var de bare skrot.

Komponentene var billige, maskinene var bråkete og mengden av forhåndsinnstallert crap- og bloatware var på sitt høyeste nivå noensinne.

De var klart rettet mot ikke-tekniske kunder, som ikke var hverken interessert eller hadde noen som helst kunnskap om CPU-er, minne, spill eller grafikk.

Da kommer vi til det andre alternativet - å kjøpe deler og bygge maskinen selv. Da kunne man få de beste komponentene, og resultatet ble langt bedre enn de billige plastboksene man kunne kjøpe retail.

Dette var langt på vei å foretrekke for gamere og andre som ønsket mer kontroll over datamaskinen sin.

Senere har selskaper som Dell, Alienware og Komplett kommet på banen, med bedre tilbud for oss som ønsker "det lille ekstra".

Likevel fortsatte jeg å bygge egne maskiner ved behov, med stort hell.

Pc goes derp

Men etter å ha gått igjennom en til-tolv hjemmesnekrede pc-er hadde jeg begynt å gå lei. Lei av å feilsøke komponenter, lei av pc-mekking og lei av å holde meg oppdatert på komponent-fronten.

Da spillmaskinen min tok kvelden i fjor bestemte jeg meg for å ta steget og kjøpe en ferdigmaskin.

Valget falt på en bærbar pc fra Asus, rettere sagt fra Asus' produktlinje beregnet for gamere.

Vel vitende om at jeg ikke ville ha muligheten til å endre maskinvare eller feilsøke selv, bestillte jeg likevel en Republic of Gamers Asus G53sx bærbar maskin.

Ikke helt på topp av listen over bærbare spillebeist, men langt fra bunnen av markedet.

Pen var den også, med smekre linjer som en stealth-bomber, gromlyd, herlig grafikk og fullfunksjonstastatur.

Pc goes derp (part 2)

Noen barnesykdommer hadde min lille, nye elskling likevel.

Den beste var en designtabbe som gjorde at maskinen innimellom nektet å starte når jeg trykket på power-knappen.

Asus hadde nemlig plassert en magnet på pc-en. Denne skulle "føle" om maskinen var lagt sammen. Det fungerte forholdsvis dårlig, og jeg var nødt til å ta noen omveier for å få startet maskinen.

Men jeg hadde funnet en løsning som fungerte for meg, og jeg var godt fornøyd med lille Asusen min.

Helt til en vakker dag da maskinen nektet å starte i det hele tatt. I stedet for å bli møtt av POST, ville maskinen spinne opp disker og vifter som vanlig, bare for å bli stående med svart skjerm.

Etter en del feilsøking kom jeg frem til at det var sannsynligvis et problem med hovedkortet. Dette skulle senere vise seg å stemme.

RMA til besvær

Siden dette var en bærbar maskin, og den fortsatt var innenfor garanti, ringte jeg Asus.

Kundestøtte gav meg et servicenummer, og ba meg sende maskinen for RMA (return merchandise authorizartion) - et dataord for "reparasjon på garanti."

Greit nok.

Jeg sendte inn maskinen neste dag, og ventet. Og ventet. Og ventet litt til.

Tre uker senere kom maskinen tilbake, med nytt hovedkort. Hurra!

Gleden ble desverre ekstremt kortvarig. Det skulle nemlig vise seg at supportingenøren enten hadde slurvet med skjermkontakten, hadde brukt en dårlig kabel eller at koblingen hadde løsnet i frakt.

Da jeg slo på maskinen ble skjermen fyllt av blå, dansende streker. Et vanlig tegn på dårlig kontakt mellom skjermkort- og skjerm.

Jeg tok ikke sjansen på å åpne maskinen for å fikse det selv, siden den fortsatt var dekket av garanti.

Ringte Asus kundestøtte nok en gang, og maskinen ble sendt inn til reperasjon for andre gang.

Og der er den fortsatt. Halvannen uke senere.

Vil klare selv

Jeg regner med at jeg får spillmaskinen min tilbake om ikke så lenge.

Men etter snart to måneder uten andre muligheter enn å spille via Bootcamp på Mac-en, så merker jeg godt både lavere tålmodighet og abstinenser.

Og selv om den nye spillemaskinen min er utmerket når det gjelder ytelse, støynivå og formfaktor, så tar det alt for lang tid å få røveren reparert om noe skulle feile.

I tillegg vet man jo aldri om reperatøren snuser på filene dine eller om maskinen kommer tilbake fra reparasjon med blank harddisk. Argh.

Så jeg har besluttet at min neste spillemaskin - den bygger jeg selv.

Da har jeg ihvertfall bare meg selv å skylde på om ting tar tid.