Ny Intel Core-plattform

Ny Intel Core-plattform

Intel klar med nye «Ivy Bridge» for bærbare og stasjonære pc-er.

Intel har lansert tredje generasjon av sine Core-prosessorer for bærbare og stasjonære pc-er. Pc-er med de nye i5- og i7-prosessorene blir tilgjengelig med en gang – riktignok tar det litt tid før de mest aktuelle prosessorene er på plass på markedet.

For de nye prosessorene er det arkitekturmessig ikke snakk om de store endringene fra «Sandy Bridge» til de nye, som har kodenavnet «Ivy Bridge». I all hovedsak snakker vi om en krymping fra 32 til 22 nanometers produksjonsteknologi, samt at Intel tar i bruk sin Tri-Gate-transistordesign. På grunn av disse forbedringene knyttet til produksjonen skal de nye prosessorene bruke omtrent halvparten så mye strøm som forgjengerne med tilsvarende ytelse. En reduksjon fra 32 til 22 nm produksjonsteknologi kan også bety at man får hentet ut flere "dies" fra hver silisiumsplate i produksjonen (wafer). En firekjernet Sandy Bridge-prosessor hadde en størrelse på 216 mm2 - tilsvarende for en firekjernet Ivy Bridge-prosessor er 160 mm2. Med andre ord vil produksjonen kunne være rimeligere - i hvert fall så lenge man ikke har en reduksjon i antallet brukebare prosessorer fra hver silisiumsplate. Investeringskostnadene for å gå fra 32 til 22 nm i fabrikkene spiller naturligvis også inn.

Det gir også mulighet for å lage prosessorer som blant annet kjører på høyere klokkefrekvens, har større hurtigbuffer og bedre utnyttelse av Intels TurboBoost-teknologi – en teknologi som kan «overklokke» prosessoren under visse forutsetninger. De nye prosessorene stiller også med en forbedret integrert grafikkprosessor. Ifølge Intels egen informasjon skal dobbelt så mange nyere spill kunne spilles på en pc utstyrt med deres nyeste plattformsteknologi kontra foregående, samt at DirectX 11-støtte er på plass. Spesielt imponerende ytelse og visuell kvalitet sammenlignet med dedikert grafikk kan man ikke forvente, men for en del vil behovene kunne være dekket – eller sett på en annen måte skapes, når pc-en med integrert grafikk nå i større grad kan benyttes til spill.

Prosessorene

I første omgang er det kun firekjerneprosessorer Intel lanserer. Informasjonen ved lanseringen nå er at tokjerneprosessorer vil lanseres innen relativt kort tid. For stasjonære pc-er der fokuset ligger på ytelse er firekjerneprosessorer det mest aktuelle. For bærbare pc-er derimot vil tokjerneprosessorer dekke behovene for de fleste – riktignok har vi sett en utvikling i det siste der flere og flere bærbare pc-er kommer med firekjerneprosessor.

For stasjonære pc-er vil det være mulighet for å benytte de nye prosessorene på hovedkort for forrige generasjon prosessorer. Det er det samme LGA1155-grensesnittet som benyttes. Det krever imidlertid at hovedkortprodusenten får på plass en BIOS på hovedkortet som gir støtte for prosessorene. Det vil også være mulig å benytte forrige generasjons prosessorer på de nye hovedkortene som kommer.

For den integrerte grafikkprosessoren vil det være to løsninger – Intel HD Graphics 2500 og 4000. HGD 4000 er den raskeste løsningen. Grafikkprosessoren utnyttes også av Intels QuickSync-teknologi. Dette er en teknologi som blant annet vil kunne utnyttes for å akselerere blant annet enkoding av video. Teknologien er støttet av programvare fra blant annet Cyberlink, Corel, Roxio og ArcSoft. Foreløpig lister ikke Intel opp støtte fra aktører innenfor mer profesjonell programvare, men vi vil være overrasket om ikke blant annet Adobe vil støtte teknologien i programvare rettet både mot konsument og profesjonelle.

Foreløpig lanseres det prosessorer med mer enn seks kjerner basert på Ivy Bridge-arkitekturen. Intel lanserte på senhøsten i fjor modellserien Core i7-3900 med seks kjerner. Denne vil fortsette å være den kraftigste prosessoren for stasjonære pc-er, men er basert på en forbedret versjon av Sandy Bridge og produsert med 32 nm produksjonsteknologi. Prosessorene i denne serien følger samme navngivning som de nye prosessorene med å være i i7-3000-serien, men benytter en annen type hovedkort (LGA2011-prosessorsokkel og X79-brikkesett).

Forbedringer ellers på prosessorene skal være gjort i henhold til overklokkingsmuligheter og mekanismer som kan utnyttes av sikkerhetsløsninger.

Brikkesett

Sammen med prosessorene lanseres 7-serien av brikkesett. Det er her flere større nyheter. Intel har fått på plass støtte for USB 3.0, slik at pc- og hovedkortprodusentene slipper å måtte integrere en ekstra kontrollerbrikke for denne funksjonaliteten. Brikkesettet støtter fire USB 3.0-porter – i tillegg til ti USB 2.0-porter.

For grafikkprosessoren gir brikkesettet mulighet for tre skjermer. Dette betyr også at man for en bærbar pc kan kjøre to eksterne skjermer sammen med pc-ens egen skjerm.

Flere av de nye brikkesettene er utstyrt med en Intel-teknologi kalt Smart Response Technology, og vi tror vi vil se en økt utnyttelse av dette. Foreløpig er vi noe overrasket over at såpass få pc-produsenter har utnyttet denne teknologien. Smart Response Technology er en løsning der en vanlig harddisk jobber i samarbeid med en liten og rimelig SSD. De mest brukte filene bufres på SSD-en, hvilket gjør at man vil ha rask tilgang til dataene man bruker mest. Ytelsen vil i mange sammenhenger bli rett opp i mot hva man får via en tradisjonell løsning med SSD, men man får fordelen av lavere pris og høy lagringskapasitet. I bærbare pc-er vil teknologien gjerne utnyttes ved bruk av en mSATA-SSD – dette en SSD i en liten formfaktor.

Brikkesettet støtter PCI Express 3.0. Hvorvidt man vil se dette implementert på hovedkort og i pc-er vil variere. Trolig vil man se dette primært på de mest avanserte hovedkortene for stasjonære pc-er. I likhet med forrige generasjon brikkesett er det støtte for opptil seks Serial ATA-porter, derav to med 6 Gbps-støtte og de resterende med 3 Gbps-støtte. Her hadde nok flere entusiaster ønsket at flere porter kom med 6 Gbps-støtte. Intel vil for flere brikkesett tilby støtte for RAID-oppsett via deres diskkontroller.

Thunderbolt

Sammen med Z77- lanserer Intel støtte for Thunderbolt. Thunderbolt er en teknologi fra Intel som man så langt kun har sett implementert på Mac. Lanseringen på pc-er kommer samtidig som man også begynner å se en reell leveranse av produkter fra andre enn Apple som utnytter teknologien. Hvor utbredt Thunderbolt-teknologien blir på pc-er er vanskelig å si. Løsningen krever en ekstra kontrollerbrikke, hvilket øker prisen.

Thunderbolt er et tilkoblingsgrensesnitt basert på PCI Express. I nåværende implementasjoner har det en båndbredde på 10 Gbps per kanal som implementeres. Den høye båndbredden og måten teknologien er implementert på kan gi store muligheter for ytelsen til eksterne enheter. Så langt har man spesielt sett et fokus på lagringsmedier når det gjelder Thunderbolt.

Intel og MSI er de første vi har sett som har lansert hovedkort med Thunderbolt-støtte – dette er hovedkort basert på Intels Z77-brikkesett, som er av de mest avanserte for Ivy Bridge-prosessorene. Også Gigabyte forventer å ha hovedkort med Thunderbolt på markedet i løpet av sommeren. Når det gjelder bærbare pc-er vil vi tippe at det i så tilfelle være såkalte mobile arbeidsstasjoner som i første omgang kan få støtte for teknologien.

Når det gjelder lagringsmedier vil Thunderbolt på pc være mest aktuelt for løsninger med flere harddisker satt opp i RAID. For vanlige eksterne harddisker vil USB 3.0 ikke være en flaskehals. USB 3.0-harddisker vil også være rimeligere å produsere. Vi ser imidlertid for oss at Thunderbolt-teknologien etter hvert kan få flere aktuelle bruksområder – blant annet når det gjelder videoløsninger, eksterne grafikkort og dokkingstasjoner.

I teorien skulle det også være mulig å lage tilleggskort som gir stasjonære pc-er støtte for Thunderbolt. Det er mulig at dette også kan implementeres gjennom en ekstra kontroller på grafikkort.

Hvorfor senere?

Hvorfor lanserer ikke Intel hele rekken av Ivy Bridge-baserte prosessorer nå? Og da spesielt med tanke på prosessorene man forventer å finne i vanlige bærbare pc-er og i ultrabærbare (ultrabooks)?

Dette blir spekulasjoner fra vår side, men det har vært rykter om enkelte innkjøringsproblemer i produksjonen eller ved designet som har gitt forsinkelser. Det er også spekulert i at Intel ønsket å utsette leveringene for å hjelpe pc-produsentene å tømme lageret for modeller som nå vil være på vei ut av markedet. Det kan også være at Intel sitter med større lagerbeholdning av de prosessormodellene som nå skal erstattes, og ønsker at mer av disse skal ut på markedet før prisen på dem må reduseres på grunn av de nye prosessorene. For Intel trenger det nødvendigvis ikke være direkte hastverk i slike lanseringer. Situasjonen nå er at AMD i liten grad gir konkurranse – i hvert fall når det gjelder de raskere prosessormodellene.

Det spekuleres også i at flere pc-produsenter har ønsket å komme med de nye pc-ene innenfor en periode der Microsoft vil gi gratis oppgradering til Windows 8. Med andre ord – man kan kjøpe pc-en nå i sommer med Windows 7, og når Windows 8 kommer til høsten vil man kunne få oppgradere til Windows 8 uten ekstra kostnader. Microsoft og pc-produsentene hadde en lignende løsning sist ved overgangen fra Windows Vista til Windows 7.

Intel Wi-Di 3.0

Intel Wireless Display får støtte for 3D og rettes mot mer profesjonelt bruk.

Wireless Display er en teknologi for overføring av bilde og lyd fra pc til tv eller projektor. På pc-en utnytter teknologien Intels wlan-kontrollere, mens man benytter en såkalt Wi-Di-adapter koblet til tv eller projektor via DVI eller HDMI. Intel har her også gått i samarbeid med tv-produsenter, og flere tv-er fra større aktører skal etter hvert komme med integrert støtte for teknologien.

Vi har tidligere testet Wi-Di 2.0 – dette via en adapter fra Netgear. Flere aktører leverer slike adaptere på det norske markedet. Vår erfaring har for så vidt vært kurant, men med Wi-Di 3.0 skal forsinkelsene ha blitt enda mindre. Det vi opplevde tidligere var at det ble en liten forsinkelse mellom at vi flyttet musen til markøren på tv-en endret seg. Dette ikke noe stort problem for vanlig videoavspilling eller presentasjoner.

Wi-Di 3.0 skal støtte opptil 60 bilder per sekund, og i større grad også kunne benyttes til spill. Det blir også støtte for 3D gjennom bruk av briller. Som før Wi-Di 2.0 er det støtte for 1080p-oppløsning og 5.1-lyd. Overføringen av bilde har videre fått forbedret kryptering.

Fortsatt kun Intel

Det vi tidligere har ment er det største problemet med Wi-Di-teknologien fortsetter å være et problem – kompatibiliteten i forhold til wlan-kort. Det er kun Intels wlan-kort som kan benyttes mot Wi-Di-adaptere eller tv-er med teknologien. På det norske markedet har dette i stor grad begrenset seg til at støtten er på pc-er rettet mot bedriftsmarkedet. Sammenlignet med USA er det relativt få pc-er for konsumentmarkedet som benytter Intels wlan-kort på det norske markedet. Noe av bakgrunnen for dette ligger i tildels strengere krav på det amerikanske markedet i forbindelse med FCC-godkjenning. Pc-produsentene velger da å benytte Intels brikker, som kan gjøre det lettere å få pc-en FCC-godkjent. På det europeiske markedet kan man i stedet se wlan-brikker fra aktører som Atheros, Broadcom og Realtek som gir lavere pris. Heller ikke Intels rimeligste wlan-kontrollere støtter teknologien.

I forbindelse med den nye plattformen har Intel utvidet utvalget av wlan-kort. Intel Wi-Fi Link 6300 er imidlertid fortsatt Intels toppmodell på dette området, og de nye modellene som kommer er ment for rimeligere pc-er. Skal vi spekulere skjer det trolig ikke noe med Intels utvalg her videre før 802.11ac-produkter er ventet på markedet mot slutten av året.

LES VIDERE:

TEST: Intel Core i7-3770K og i5-3570K

Les om: