Redaktørene glemte familiene

Redaktørene glemte familiene

KOMMENTAR: Avis- og tidsskrift-utgivere i mange land klør seg i hodet og lurer på hvorfor så få vil lese deres nettbrett-publikasjoner.

Ved påsketider i fjor så den første iPad-en dagens lys. Det gikk ikke lang tid før de første iPad-utgavene av kjente aviser og tidsskrifter dukket opp.

Opplagstallene var imponerende. Avis- og tidsskrift-utgiverne gned seg i hendene mens de tenkte at endelig har vi funnet løsningen på hvordan vi skal komme oss unna synkende opplag og fallende annonseinntekter. Og ikke minst den vederstyggeligheten at det er umulig å ta betalt for nyheter og annet innhold som distribueres elektronisk.

Så langt, så bra. Men så viste det seg at leserne raskt begynte å falle fra.

Dermed må utgiverne klø seg i hodet på nytt. Debatten om nettbrett-publikasjonene dreier seg nå mest om hvorfor de ikke lykkes.

Bransjeanalytikere, utgivere og lesere i hopetall er med på debatten. Forslagene til forklaringer er mange. Noen mener at nettbrett rett og slett ikke egner seg så godt for lesing som mange trodde. Andre mener at Apples betalingsløsning er det største hinderet, med 30 prosent andel av omsetningen og begrensede muligheter for utgiverne til å få tak i leserdata.

Atter andre spår at mer tidløse tidsskrifter kanskje vil klare seg bra, men at det vil være håpløst for nyhetsavisene på nettbrett å konkurrere med gratis-nettavisene fra de samme avishusene.

Nettbrett-aviser - bare for single?

Men alle har glemt familiene. Eller mer korrekt: husstandene. Alle forsøk på å få folk til å gå over fra papirbaserte til elektroniske publikasjoner innebærer at man må få leserne til å endre sine lesevaner, og det kan være en tøff utfordring.

Men utgiverne av nettbrett-aviser og -tidsskrifter prøver også å få oss til endre familie- og bosettingsstrukturen. De vil at vi alle skal være single.

Et fullt årsabonnement på Aftenposten – på papir – koster over 3700 kroner. Dyrt, ja visst. Spesielt for en som er singel. Men i en husstand på for eksempel to voksne samt to halvvoksne tenåringsbarn, der alle leser avisen eller i hvert fall deler av den, oppfattes det neppe som uforholdsmessig dyrt. Antallet abonnenter tyder i hvert fall ikke på det.

Så langt finnes det ikke – så vidt oss bekjent – noen mulighet til å tegne husstandsabonnement på en nettbrett-avis, hverken i Norge eller i utlandet. Hvis det elektroniske abonnementet hadde vært rettet mot pc-brukere, hadde det kanskje ikke vært så farlig, for i mange husstander er pc-en fortsatt noe som flere deler på å bruke.

Det personlige nettbrettet

Men et nettbrett er like personlig som en mobiltelefon. De færreste av oss deler mobiltelefonen med andre, og det samme gjelder for nettbrett.

Vi vet egentlig ikke så mye om hva det vil koste å lese avisene og tidsskriftene på nettbrett når markedet får «satt seg». Prisene spriker i øyeblikket fælt. I tillegg tror flere avisutgivere at iPad-avisene vil være noe abonnentene kommer til å kjøpe i tillegg til papirutgaven. Både vel optimistisk og lite fremtidsrettet, spør du meg.

Uansett – hvordan skal vår eksempelfamilie på fire forholde seg til de betalings- og abonnementsløsningene vi ser i dag? Skal de tegne fire separate abonnementer? Skal foreldrene bestille dobbelt opp av abonnementer for at barna også skal få sjansen til å lese Aftenposten på nettbrett, eller skal de øke ukepengene?

Argumenter mot husstandsabonnement

Sett fra utgivernes side finnes det vektige argumenter mot husstandsabonnement på nettbrettaviser. Selv om en familie deler et papiravis-abonnement, leses avisen stort sett innenfor husets fire vegger, av familiemedlemmene i tur og orden. En iPad-avis kan derimot hvert husstandsmedlem lese samtidig som de andre, hvor som helst, på bussen, t-banen, toget, skolen eller jobben. Det forsvarer kanskje at alle abonnementer må være individuelle?

For å få til en god løsning er det en del tekniske, logistiske og sikkerhetsmessige problemer som må løses. Hvordan sikrer man seg mot at folk utenom familien får ta del i abonnementet, for eksempel en hybelbeboer eller leieboer på samme adresse? Aftenpostens abo-avdeling kan vel ikke begynne å dra hjem til folk for å telle hvor mange som bor der?

Bransjen slipper ikke unna

Disse og andre motforestillinger er likevel ikke nok til å la problemstillingen ligge, slik publiseringsbransjen helst vil. Også i amerikanske medier er denne debatten dukket opp nå, så bransjen slipper ikke unna.

Vi har ingen god oppskrift, men vi utfordrer både utgivere og lesere til å vie problemstillingen oppmerksomhet, for det kan godt hende at den kommer til å bli en del av forklaringen på hvorfor nettbrettaviser og -tidsskrifter lykkes – eller feiler.