Russisk prosessor

Russiske Baikal Electronics har helt nylig lansert det selskapet kaller en «kommunikasjonsprosessor» som er basert på de gamle 32-bits CPU-arkitekturene etter det hensvunnete amerikanske prosessorselskapet MIPS.

Baikal er et nytt russisk elektronikkselskap uten egne fabrikker («fabless») som utvikler og designer mikroprosessorer. Dette er selskapets første brikke, Baikal-T1, som er en System-on-a-Chip (SoC) løsning som er drevet av to MIPS P5600 prosessorkjerner.

Denne brikken er tiltenkt anvendelser som trådløse hjemmerutere, kabelmodemer og andre tilkoblete enheter i for eksempel industriell automasjon.

28 nm prosess

Baikal-T1 inneholder i tillegg til de to 32-bits prosessorkjernene på 1,2 GHz en rekke kommunikasjonsgrensesnitt med høy ytelse. Prosessoren bruker DDR3-basert minne, og PCIe 3.0 bussteknologi. Det er to 1 Gbit/s og en 10 Gbit/s kontrollere integrert i brikken, i tillegg til en SATA 6G diskkontroller.

På lavere hastigheter finner vi en USB 2.0-kontroller, GPIO, I2C, UART og SPI.

Hele prosessorpakken er fremstilt med en 28 nanometers prosess, og utvendige mål er 25 x 25 millimeter. Prosessoren forbruker mindre enn 5 Watt strøm.

Lisensiert teknologi

Det er det britiske selskapet Imagination Technologies som melder om den nye prosessoren. Imagination kjøpte opp MIPS Technologies i 2013, på et tidspunkt da selskapet kun forvaltet sine eksisterende patenter, design og mikroarkitekturer. Det er Imagination som har lisensiert ut designet av prosessorkjernene som Baikal bruker i sin løsning.

Selv om MIPS ikke lenger finnes i datamaskinene vi bruker i dag, er det svært sannsynlig at du likevel eier en eller flere brikker derfra. I dag er MIPS-brikker svært utbredt i Blu-Ray-spillere, ifølge Wikipedia er hele 75 prosent av disse bygd rundt en MIPS-brikke. I tillegg har mange TV-apparater og set-top-bokser for kabel/bredbånd, i tillegg til hjemmerutere og spillkonsoller teknologi fra MIPS innebygd.

De som er litt eldre husker kanskje likevel MIPS best fra 80- og 90-tallet, da selskapet var førende i utvikling av RISC CPU-er (slå det opp om du lurer). Unix-baserte arbeidsstasjoner med spesielt høy ytelse fra særlig Silicon Graphics, men også Digital Equipment Corporation, var fanebærerne til MIPS.

Selskapet klarte seg imidlertid ikke i et marked som ble stadig mer dominert x86-baserte prosessorer fra Intel og AMD.

Nasjonal it-industri

Selv om en 32-bits mikroarkitektur kan høres sørgelig gammeldags ut, er det likevel grunn til å legge merke til denne lanseringen. Dette er heller ikke det eneste russiske elektronikkproduktet som er basert på MIPS-teknologi, og alt tyder på at det heller ikke blir det siste.

Store land som Russland, Kina og India har betenkeligheter med å fortsatt bruke vestlig – og især amerikansk – teknologi. Delvis har disse landene sikkerhetsbetenkeligheter med tanke på mulige bakdører i design og algoritmer, i tillegg til at disse landene ikke ønsker å være avhengige av USA.

Dermed vil en nasjonal elektronikkindustri være det logiske valget for disse landene, der egendesignet elektronikk vil være foretrukket. Myndighetene vil rett og slett sette som kriterium at produktene ikke skal være x86- eller ARM-baserte for at sikkerheten skal være tilfredsstillende, og dette gjelder særlig nettverks- og kommunikasjonteknologier.

Baikal er derfor ikke den første russiske elektronikkfabrikanten som har lisensiert MIPS-teknologi inn i produktene sine. Fra før har for eksempel det russiske SoC-selskapet ELVEES brukt 32- og 64-bitsarkitekturer fra MIPS i sine videoanalyseprodukter.