Så bra er Cinema Display 27

Så bra er Cinema Display 27"

TEST: iMac-ens flotte 27-tommers skjerm kan nå endelig også fås uten iMac.

Folk som har Mac, men ikke iMac, trenger ikke lenger være misunnelig på dem som har kjøpt den nyeste iMac-modellen med 27-tommers skjerm. Vi har prøvekjørt Apple Cinema Display 27-tommer i en måneds tid.

Etter at Apples store 30-tommers Cinema Display i lengre tid var blitt omtalt som utdatert og 24-tommeren ble opplevd som litt for liten av en del Mac-brukere (og 30-tommeren faktisk litt for stor, ifølge enkelte kommentatorer), kom Apple endelig med sin nye Cinema Display 27-tommer i juli i år. Vi sier «endelig», for Apple hadde jo allerede hatt 27-tommers skjerm på iMac en stund, og mange Mac-brukere har ønsket at denne skjermen også skulle bli tilgjengelig som frittstående skjerm.

Ideell skjermstørrelse

27 tommer (eller 68,6 centimeter, målt diagonalt) er egentlig en ideell skjermstørrelse – stor nok til at du kan ha flere dokumenter oppe ved siden av hverandre i «full» størrelse, for eksempel et Word-dokument og en web-side, men ikke så stor at du får vondt i nakken av å vri hodet i mange forskjellige stillinger for å få sett hele skjermen.

30-tommersskjermen ble lansert så langt tilbake som i 2004 og kom i en oppdatert versjon i 2006, men i den siste tiden før den ble faset ut i juli i år, var den begynt å bli omtalt som noe utdatert.

Høsten før, i oktober 2009, lanserte Apple den første iMac-modellen med 27-tommers skjerm – før den tid var 24-tommers skjerm det største man kunne få på iMac i tillegg til datidens 20-tommers skjer. Nå står valget mellom 27 tommer og 21,5 tommer.

LES OGSÅ:

Bærbar skjerm for MacBook

Både iMac-en og dens innebygde 27-tommers skjerm høstet umiddelbart akklamasjon fra Mac-brukere, og maskinen har i dag en høy status i Mac-miljøer.

Det mange begynte å spørre seg, var hvorfor iMac-skjermen ikke også dukket opp som en rendyrket skjerm, som hos Apple vil si en skjerm under Cinema Display-paraplyen. Det har lenge ligget i kortene at dette ville skje, og i sommer kom altså skjermen som en del brukere av Apples største pc, Mac Pro, ventet begjærlig på.

Apple markedsfører den også gjerne som en del av løsningen for dem som kjøper selskapets minste stasjonære maskin, Mac mini, men i hvor stor grad kjøperne av Apples billigste datamaskin, som koster under 6000 kroner, kjøper en skjerm til nesten 9000 kroner, har vi ingen formening om.

Det samme gjelder i noen grad spørsmålet om hvor godt den selger til brukerne av Apples bærbare maskiner. Apple presenterer den gjerne som naturlig tilbehør til bærbare Mac-er. Vi kan godt se for oss at folk som bruker MacBook Pro i jobbsammenheng, kan bestemme seg for å utruste kontorplassen eller hjemmekontoret med en Cinema Display 27-skjerm.

Men om særlig mange av dem som har spinket og spart til en av de rimeligste bærbare Mac-ene til privatbruk, også vil ta seg råd til en skjerm som kanskje er dyrere enn datamaskinen, tviler vi på. På den andre siden kan det jo godt hende at vi tar feil.

Nært slektskap

Cinema Display 27” er en meget nær slektning av skjermdelen av iMac 27”. På begge ligger det et blankt glass som dekker både skjermen og den sorte rammen på rundt tre centimeters tykkelse. Aluminiumsfoten ser helt lik ut, selv om skjermen altså ligger litt nærmere skrivebordet enn på iMac. Og som iMac og har også Cinema Display-skjermen innebygd iSight-webkamera og høyttalere. På toppen av skjermrammen er det et bitteliten mikrofon som peker oppover – og som faktisk fungerer ganske bra.

Skjermen er en lcd-skjerm med såkalt «in-plane switching», forkortet IPS. Enkelt fortalt går dette ut på at krystallmolekylene beveger seg parallelt med skjermflaten, noe som minsker lysspredningen, gir stor innsynsvinkel og god fargegjengivelse.

LES OGSÅ:

Matt skjerm tilbake på 15-tommers MacBook Pro

Skjermen kan gjengi de klassiske 16,7 millioner fargenyanser, om enn ikke milliarder av fargenyanser, slik de nyeste 10-bits profesjonelle skjermene kan.

Likheten med iMac gjorde at flere kolleger trodde jeg hadde fått en ny iMac på kontorpulten da Cinema Display-skjermen var rigget opp. Akkurat som iMac har også skjermen flere usb-kontakter på baksiden, riktignok bare tre, og ingen FireWire- og Ehternet-kontakt, slik man finner på iMac. Men likheten er altså stor nok til at noen tar feil. Siden skjermen mangler pc-innmaten som er i iMac-en, er den naturligvis litt lettere og slankere.

På baksiden finner man en uttakbar strømkabel og en fastmontert kabel som i den andre enden er splittet i tre: en Mini DisplayPort-kontakt som passer i de nyeste Mac-ene, en usb-kontakt som sørger for lydoverføringen fra Mac-en til skjermens innebygde høyttalere, og en magnetisk strømkontakt for bærbare Mac-er. Dette gjør det mulig å holde kabelmengden på skrivebordet på et minimum – du kan lade den bærbare med kabelen fra skjermen. Både praktisk og typisk Apple-estetisk.

Ganske god ergonomi

Etter en måneds bruk fastslår vi at Cinema Display 27” har ganske god ergonomi. Hadde ergonomien ligget på nivå med elegansen, ville den ha vært på topp, men helt der oppe er den ikke.

Jeg er nok heldig, for kombinasjonen av min kontorstol, mitt skrivebord på kontoret og min kroppshøyde gjør at skjermen er perfekt tilpasset min arbeidsplass. Det vil si at toppen av skjermen er omtrent i øyehøyde. Å ha skjermen i riktig høyde er en viktig del av ergonomien. Er skjermen plassert for høyt eller lavt – særlig for høyt – pådrar man seg fort unødig nakkeslitasje.

I så måte er faktisk Cinema Display 27” bedre enn iMac med 27-tommers skjerm. Selv om skjermstørrelsen er den samme, er iMac plassert høyere over skrivebordet – såpass høyt at jeg faktisk sliter litt med det.

Problemet er at Apple ikke har greide å designe skjermfestet verken på iMac eller Cinema Display 27” slik at de kan justeres i høyden. Av og til får Apple kritikk for å legge større vekt på design enn på funksjonalitet, og dette kan være ett av punktene der kritikken er berettiget.

Derimot er det både lett og raskt å vippe skjermen i riktig vinkel. Og selv om det er liten motstand å kjenne når du vipper skjermen, betyr ikke det at skjermen lett glir ned igjen til en lavere posisjon hvis du har vippet den opp i den mest skråttliggende posisjonen som er mulig. Den holder godt fast på posisjonen. Dette er bra.

Hvis du en sjelden gang i blant har behov for å vri skjermen sideveis, går det greit, men da vrir du samtidig hele skjermfoten. Den glir altså lett på bordflaten, men det er jo ingen elegant løsning.

LES OGSÅ:

Cinema Display bare i 27-tommer

Mange mener at den særdeles blanke skjermen på Cinema Display 27” er ergonomisk uheldig, fordi den skaper mye slitsom refleks. Jeg synes kritikken er overdrevet. Det er nok riktig at jeg kan bruke skjermen som speil og sjekke frisyren når jeg kommer på jobben om morgenen, men så fort skjermen er slått på, merker jeg lite til refleksene, til tross for at jeg sitter i et kontormiljø med vinduer på alle kanter. Det eneste problemet kan være lamper direkte mot skjermen. Ellers gir skjermen såpass kraftig lys at det er minimalt med refleks fra omgivelsene når den er i bruk. Maks lysstyrke er oppgitt til hele 375 candela per kvadratmeter, noe som bekreftes i våre målinger.

Hvis du ofte har mørke elementer på skjermen, for eksempel i forbindelse med bildebehandling eller når du ser på film, kan gjenskinnet være et problem.

Til ordinær kontorbruk synes jeg derimot at skjermen passer ypperlig, tross den blanke overflaten. Men jeg godt tenke meg at de som driver med profesjonell bildebehandling på høyt nivå, ikke synes Cinema Display er det beste alternativet. De vil vel helst ha matt skjerm, gjerne med «hette» rundt for ytterligere å beskytte mot lysinnfall fra omgivelsene – og med større justeringsmuligheter enn det Cinema Display byr på. For det er praktisk talt ingen justeringsmuligheter.

Les om: