Slik velger du riktig skjerm

Slik velger du riktig skjerm

KJØPEGUIDE: Her er de mest sentrale spørsmålene du må stille deg selv før du kjøper ny lcd-skjerm.

En god skjerm handler ikke bare om generell bildekvalitet, men også om komfort og ergonomi og kan ha stor betydning for produktiviteten. En stor skjerm gjør på langt nært like kraftig innhogg i lommeboka som tidligere.

I dag kan man få kurante skjermer på rundt 22 tommer til under 1 500 kroner. Man finner også skjermer med tilsynelatende like spesifikasjoner til mangedobbel pris.

Det er mange spesifikasjonsfaktorer med skjermer, og mange elementer forteller ikke spesielt mye om skjermens faktiske kvaliteter.

Når det gjelder pris er det ingen automatikk i at en dyrere skjerm er bedre, men veldig ofte er det en klar sammenheng. Når det er sagt, så finnes det få virkelig dårlige skjermer hos de norske forhandlerne, og selv de rimeligste kan være gode nok for svært mange.

I dag er det lcd skjermer som gjelder. Enkelte spillere og grafikere har lenge foretrukket de gamle crt-skjermene, men lcd-skjermene har i dag blitt så bra at de også på disse områdene har overtatt markedet. Det er i dag i praksis vanskelig å finne forhandlere som selger crt-skjermer.

LES OGSÅ: Guide for grafikkort

Er merkenavnet viktig?

Alle hevder de har den beste skjermen. Men vær klar over at merkebevissthet ikke nødvendigvis er smart når det gjelder lcd-skjermer. Det finnes mange merker, men ikke like mange produsenter av lcd-paneler. Fra samme produsent av paneler finnes det naturligvis forskjeller i henhold til teknologi og kvalitetsgrad. Det er imidlertid mange skjermer på markedet der forskjellen er merkelappen og utseendet.

Selv om to skjermer har samme panel kan det imidlertid være forskjeller i elektronikken og bakgrunnsbelysningen som påvirker bildekvaliteten. Samtidig er det slik at mange produsenter kjøper alle komponentene fra underleverandører, og man har i dag en situasjon der relativt ukjente merker også kan levere ypperlige skjermer.

Hvilken skjerm trenger du?

En produsent kan ha en rekke forskjellige modeller i samme størrelse og omtrent samme pris, men for brukeren kan det være store forskjeller. Produsenten kan ha modeller som er optimalisert for bruk til spill, mens andre er optimalisert for bruk til bildebehandling. Skjermen som er optimalisert for bildebehandling kan i verste fall gi etterslep hvis man benytter den til spill, mens skjermen optimalisert for spill gir dårlig fargegjengivelse.

Enkelte skjermer kan være rettet mot mer spesifikk bruk, for eksempel bildebehandling. Dette kan gi dårligere egenskaper på andre områder, som for eksempel spill.

I tillegg har man generelle modeller, som skal egne seg til flere forskjellige bruksområder, men ikke er like gode som skjermene rettet mot mer spesifikke bruksområder.

For de fleste er det imidlertid modeller rettet mot generell bruk som blir det mest aktuelle. Her er det store kvalitetsforskjeller, og tester blir egentlig det beste å se for hva man bør velge.

Panelteknologi

Ser man på spesifikasjonene til en skjerm vil panelteknologien som benyttes normalt være oppgitt. Dette kan fortelle en del om egenskapene til skjermen, selv om man har unntak der dette ikke stemmer. Dette med panelteknologi er et relativt sentralt område, og vi anbefaler at man ser vår dedikerte artikkel for dette.

Når det ellers gjelder innsyntsvinkel, lysstyrke og kontrastforhold oppgitt for skjermen kan man i utgangspunktet si at jo mer, jo bedre - samtidig som det også her er en regel om at spesifikasjoner og praktisk kvalitet ikke alltid har en direkte sammenheng.

For selve belysningen har man tradisjonell CCFL (Cold Cathode Fluorescent Tube) på lcd-skjemer til pc-er, men det begynner også å komme skjermer med LED-belysning (Light-Emitting Diode). LED må her ikke forveksles med OLED, der belysningen ligger i selve punktet på skjermen. LED-skjermene har et LCD-panel, men det er altså lyset bak panelet som er basert på en annen teknologi.

LED har tradisjonelt fordelen med å kunne gi en mer lyssterk skjerm, samtidig som strømforbruket er lavere. LED-belysning på en god skjerm skal kunne gi et bedre sortnivå i tillegg til kraftigere lys. Det er ingen automatikk i at LED-baserte skjermer er bedre enn tradisjonelle LCD-skjermer med CCFL. I teorien trenger ikke lysstyrken å være bedre heller, men i praksis er det ofte tilfellet.

Standard eller bredformat?

Bredformatsskjermer regner vi i dag som det mest aktuelle - skal man finne en skjerm i 4:3-format må man i dag gjerne lete litt, ettersom en del forhandlere ikke fører det lengre. De vanligste skjermstørrelsene i dag er videre 20, 21,5, 22, 23, 23,5 og 24. I tillegg finnes en del 27- og 30-tommers-skjermer i et litt høyere prissegment.

En del vil påpeke at bredformatsskjermer er mest aktuell for de som skal bruke pc-en til å se film. Dette stemmer ikke. Bredformatsskjermer har også fordeler generelt, ettersom de gjerne gir mer tilgjengelig skjermplass og bedre muligheter for å kjøre to applikasjoner ved siden av hverandre.

I dag gir også spill støtte for bredformatsoppløsningene, og det er helt klart at mange i privatsammenheng benytter pc-en til film og tv-serier, og at man der har en stor fordel med bredformatsskjerm siden en større del av skjermområdet blir benyttet (med andre ord, man unngår så store sorte striper øverst og nederst).

Formatet 4:3, 16:9 og 16:10 forteller om forholdet mellom skjermbildets bredde og høyde. 16:9 og 16:10 er begge bredformater. I praksis er det ingen stor forskjell mellom disse to. Ved visning av video, som gjerne er i 16:9-format, vil man med 16:10 får noen tynne svarte striper oppe og nede på skjermen. 16:10-skjermene har ofte litt høyere oppløsning enn 16:9-skjermene med samme (omtrent) størrelse. For eksempel får man en del skjermer der 16:9 har oppløsningen 1920x1080, mens samme størrelse i 16:10 har 1920x1200. For en del kan den ekstra oppløsningen være en fordel.

Størrelse og oppløsning

Jo større, jo bedre? For mange ja, men her kan det også være snakk om smak og behag. Når det gjelder bedriftsbruk viser undersøkelser at store skjermer med høy oppløsning gir markant økning i produktiviteten. Den tusenlappen som spares ved å kjøpe en mindre skjerm, kan rask være tapt hvis denne skjermen gir en reduksjon i produktiviteten.

Når det gjelder skjermstørrelse regner vi 20-tommers som det minste som er aktuellti dag. I enkelte tilfeller kan mindre skjermer være aktuelle av estetiske eller plasspraktiske grunner, men det er ikke noe å spare på å kjøpe mindre. Det som er mest aktuelt i dag vil for mange være en skjerm i størrelsesorden 21,5 til 24 tommer.

Som sagt innledningsvis koster en 21,5-tommers skjerm fra i underkant av 1 500 kroner inklusive mva. Går man litt opp i pris, finner man skjermer som kan gi bedre bildekvalitet, men selv de rimeligste vil i de fleste tilfeller være gode nok for kontorbruk og mange hjemmebrukere. 21,5-tommers-skjermene er normalt bredformatsskjermer. Høyden på disse er omtrent som for en 19-tommers 4:3-format-skjerm. Med andre ord kan det sammenlignes med en 19-tommer som har blitt bredere.

Skjermer med størrelse fra 21,5 til 24 tommer i 16:9-format har normalt en oppløsning på 1920x1080 - en oppløsning gjerne referert til som Full HD. Man kan for enkelte skjermer her også finne 1600x900-oppløsning, eller 1680x1050 hvis det er snakk om en skjerm i 16:10-format.

For de aller fleste vil ikke bildeelementer framstå som for små med denne oppløsningen. Man skal også huske at man med Windows Vista og Windows 7 kan stille størrelsen til skrift og ikoner med mer generelt opp 25 eller 50 prosent.

De rimeligste 23-24-tommerne koster i dag under 2 000 kroner, hvilket også gjør denne skjermstørrelsen svært aktuell for mange. Igjen vil de rimeligste modellene her dekke behovene for mange, men hvis man for eksempel skal jobbe med bildebehandling eller andre oppgaver som stiller høyere krav til fargegjengivelse, bør man velge mer selektivt og lese tester. De bedre skjermene starter gjerne på rundt 3 500 kroner og går oppover.

23-24-tommer vil være veldig aktuelt om man jobber mye med bildebehandling - i hvert fall i profesjonell sammenheng. Den høye oppløsningen og bredformat gjør at det blir bedre plass til verktøypaletter i verktøyet man bruker, i tillegg til bilde. Oppløsningen på disse skjermene er gjerne 1920x1080 eller 1920x1200, hvilket passer meget godt for størrelsen.

Noen få produsenter har også 27-tommere. Disse med samme oppløsning som på vanlige 24-tommere. Prisen på 27-tommere er imidlertid nesten oppe på nivå med 30-tommere. For 27-tommere forventer man at det etter hvert skal komme en del skjermer med 2560x1400-oppløsning og 16:9-format. Denne oppløsningen blir nesten den samme som man ser på dagens 30-tommere, men 30-tommerene som selges nå er riktignok i 16:10-format og har 2560x1600-oppløsning.

Er 30-tommer for stort?

Det er foreløpig ikke så mange produsenter som har 30-tommers skjermer, og markedet er noe begrenset til profesjonell bruk. Foreløpig er disse skjermene relativt dyre. Riktignok er de ikke så dyre sett historisk i forhold til hva som har vært de største skjermene på markedet og hva de har kostet. I dag må man ut med i opp mot 10 000 kroner for en god 30-tommer. Rent prismessig har det strengt tatt ikke skjedd noe i dette segmentet på flere år.

30-tommere har en startpris på rcirka 10 000 kroner. Selv om det kan virke fristende og du har råd, er det ikke sikkert at en slik skjerm vil være det beste valget for deg.

På et vanlig skrivebord kan en 30-tommer bli for stort. Noen vil gjerne trenge mer avstand til skjermen enn hva man har for en 22- til 24-tommer. 30-tommers-skjermer har en oppløsning på 2560x1600. En del vil synes dette normalt sett gir for liten tekst og andre bildeelementer. Hvorvidt en 30-tommer blir for stort totalt sett blir en individuell vurdering. For en del kan en løsning med flere skjermer være et bedre alternativ hvis man trenger mye skrivebordsplass. For andre kan det imidlertid være et underverk i henhold til effektivitet.

Les om: