Stilig, men kontroversiell iMac

Pc-salget går nedover. Nettbrett og smarttelefoner får mye av skylden, men analytikere påpeker at det også finnes andre forklaringer. En av dem er at dagens pc-er er blitt så bra at det er liten grunn til å bytte dem ut før de nærmest er utslitt.

Det blir litt som med hvite- og brunevarer – kjøleskap og radioer, for eksempel. Man bytter dem ikke ut bare fordi det nettopp er kommet noe som er litt bedre. I stedet venter man til utstyret er i ferd med å bli utslitt eller har sluttet å fungere.

Måten vi tester produkter på her i it-fagpressen, er kanskje med på å bygge opp under inntrykket av at pc-ene forandrer seg lite fra én modell til etterfølgeren. Vi sammenligner gjerne med foregående modell, og når fabrikantene skifter modeller hyppig, blir det ikke så stor forskjell på den nye og den forrige.

Derfor ha vi valgt å gjøre en liten vri denne gang. I noe av testingen har vi valgt å sammenligne med en 3-4 år gammel iMac i stedet for forrige modell. Vi tror dette gir et mer realistisk bilde, for de færreste skifter vel maskin like ofte som produsentene oppgraderer dem?

I praksis snakker vi her om 27-tommers iMac lansert sent i 2012 og som vi hadde inne til test for en stund siden. Vi har sammenlignet den med en 27-tommers iMac som ble kjøpt inn våren 2010 og som tilhører såkalt «sen 2009-årgang». I praksis er det dermed tre års aldersforskjell mellom de to maskinene.

Og spørsmålet vi gjerne skulle ha svar på, er selvfølgelig om tiden er moden for å bytte når Mac-en man har, er såpass gammel som tre år. Eller om den fortsatt duger til det meste?

Slank på skrivebordet

Først litt om iMac 27". Mye av det vi sa om iMac 21,5", som vi hadde testomtale av i januar, kan vi også si om iMac 27": En særdeles slank skrivebordsmaskin og med skjermløsning med mye mindre gjenskinn enn på tidligere modeller, men derimot ingen mulighet til å åpne maskinen for å bytte komponenter og så videre.

Mye av kritikken mot de nyeste iMac-ene er at det er blitt enda vanskeligere enn før å åpne maskinene. Før var skjermen festet med en slags magnet-løsning, og utstyrt med sugekopp-verktøy kunne man forholdsvis enkelt løsne skjermen. Nå er den limt på plass og nærmest umulig å løsne. Derfor er det umulig å få tilgang til de interne komponentene hvis man ikke er Apple-autorisert servicetekniker med spesialutstyr. Dette gjelder både 21,5-tommeren og 27-tommeren.

En av grunnene til at Apple har valgt å lime skjermen på plass, er angivelig at dette var nødvendig for å få gjennomført den nye skjermdesignen, der man monterer glasskjermen helt inntil lcd-panelet. Tidligere var det et to millimeters luftrom mellom disse.

På den andre siden skal den nye konstruksjonen ha bidratt til å redusere gjenskinnet i skjermen. Apple hevder at dette er redusert med hele 75 prosent. Vi har ikke målt, men opplevde skjermen som god å jobbe med også på kontorplass med vindu rett bak skrivebordet.

I motsetning til på 21,5-tommeren kan man imidlertid sette inn ekstra minnebrikker selv på 27-tommeren. De minnebrikkene man bestiller 21,5-tommeren med, må man benytte i resten av maskinens levetid. 27-tommeren har heldigvis en luke på baksiden der man får adgang til minnekortplassene.

Apple har høstet mye kritikk, ikke minst i kommentarfeltene under diverse testomtaler på nettet, for at den nye og stilige designen på iMac-ene er implementert på bekostning av mange praktiske detaljer.

Kanten på maskinen er bare fem millimeter tykk, mot over 2,5 centimeter på forrige iMac-generasjon. Det ser stilig ut på Apples reklamebilder og på produktplasserte iMac-er i filmer og tv-serier, men synes ikke fra brukerens plass, så det har ingen praktisk fordel. Derimot noen praktiske endringer som mange – om enn ikke alle – opplever som ulemper:

For eksempel har designen effektivt bidratt til å fjerne plassen til cd/dvd-brenneren. Nå er det vel ikke noe overraskende at Apple fjerner optiske enheter også fra iMac, etter å ha gjort det samme på både de bærbare og på Mac mini. Vi anser dette som en «politisk» beslutning, på samme måte som da Apple gikk først i toget for å markere at disketten var død ved lanseringen av den aller første iMac-en i 1998. Apple fikk rett den gang og får det nok nå også. Og de som absolutt trenger en cd/dvd-brenner, kan få kjøpt en ekstern enhet fra Apple for noen hundrelapper.

For min del redigerer jeg en del video og sendte nylig tre dvd-er som jeg hadde brent, til familie-medlemmer langt unna. Noen uker senere spurte jeg om de hadde sett på filmene jeg hadde lagd til dem. Svaret jeg fikk var at nei, de hadde ikke lenger noe å spille av dvd-plater med i huset, så «kan du være så snill å legge dem opp et sted vi kan laste dem ned». Noen gigabyte med video via internett skremmer visst ikke lenger, så de har vel rett, de som sier at dvd-en er død (eller i hvert fall døende).

En annen konsekvens av den tynne kanten er at Apple har måttet flytte sd-kortplassen fra siden til bak på maskinen. Mange opplever det som upraktisk. Personlig er jeg litt glad for det, for med sd-kortplassen rett nedenfor slissen for cd/dvd-plate har jeg alltid vært livredd for å putte sd-kortet inn i cd/dvd-stasjonen, med de praktiske ulempene som dét kan medføre. Jeg her lest om noen som har gjort det.

Jeg hadde også forventet at den nye designen skulle gi dårligere lyd, men der tok jeg feil. iMac-ene har i mange år hatt høyttalere nederst i skjermen/kabinettet, montert slik at de sender lyden ned i bordplaten. Tanken er at skrivebordet skal fungere som en resonanskasse og forbedre lyden, ikke minst i bassområdet. Man skulle tro at den tynne kanten på de nye iMac-ene ville kreve mindre høyttalere og dermed gi spinklere lyd, men faktisk har det motsatte skjedd. Jeg plasserte 2009- og 2012-modellene av iMac 27" ved siden av hverandre mens de spilte av den samme iTunes-musikken, og jeg opplevde lyden på den nye maskinen som klart best.

En fordel med den nye designen er at vekten er redusert betydelig. Nye iMac 27" veier vel 9,5 kg, mens forrige generasjon veide nesten 14 kg. Det gjør ikke maskinen bærbar, men byr likevel på praktiske fordeler.

Nye tilkoblinger

Blant de øvrige nyhetene på iMac-ene som nå er i butikkene, er at alle har minimum åtte gigabyte internminne. De fire usb-portene er oppgradert til USB 3.0. FireWire-tilkoblingen finnes ikke mer, men i stedet finner man to Thunderbolt-porter.

Fortsatt finner man port for kablet nettverk – Gigabit Ethernet. Uttak for hodetelefon/lyd ut er med som før, men den dedikerte lyd inn-porten er borte. Til gjengjeld har maskinen fått to innebygde mikrofoner. Dette skal bidra til mindre bakgrunnsstøy og forbedret lydkvalitet, blant annet med tanke på videokonferanser, ifølge Apple.

Det innebygde FaceTime-kameraet er oppgradert til 720p-kvalitet.

27-tommers iMac får man nå fra 14 990 kroner, mens den billigste 21,5-tommeren koster 10 690 kroner. Vår testmodell var 27-tommeren med 3,2 GHz Core i5-prosessor til 16 490 kroner med 8 GB hukommelse og 1 TB disk. Maskinen kan også bestilles med minne på 16 eller 32 GB (eller man kan kjøpe tredjeparts-minne og montere selv), med raskere prosessor på 3,4 GHz og i forskjellige disk-konfigurasjoner, inklusive Fusion Drive, som er en kombinasjon av Flash-minne og spinnende disk på 1 eller 3 TB. Grafikkminnet kan også oppgraderes.

Stort grafikk-framskritt

Min vel tre år gamle iMac – altså sen 2009-modell kjøpt på våren 2010 – er fortsatt en dugandes pc som jeg bruker til mange oppgaver, også krevende. Den har en Intel Core i5-prosessor på 2,66 GHz, 16 GB internminne og en ATI Radeon HD 4850-grafikkbrikke.

Testmaskinen, altså sen 2012-modell testet våren 2013, har en 3,2 GHz Core i7-prosessor, 8 GB minne og en Nvidia GeForce GTX 675MX-grafikkbrikke.

Foruten en generell ytelsesforbedring opplevde jeg forbedringene som drastisk på to områder:

Selv om den nye iMac-en vi hadde til test hadde en ordinær 1-terabyte harddisk, var oppstartstiden dramatisk kortere, ned mot en fjerdedel av oppstartstiden på 2009-modellen. Det føltes nesten som om vi kjørte med SSD-enhet (Flash-disk) eller med Apples Fusion Drive-løsning, der en SSD-enhet jobber i samspill med disken for å øke lese- og skrivehastigheten. Men en slik løsning har vi altså ikke testet ennå.

Det andre var antall bilderuter per sekund i 3D-animasjoner. 2009-iMac-ens bilderate i Unigine Heaven Benchmark er en vits, men med den nye iMac-en fløt bildene som en drøm. Benchmark-programmet NovaBench ga en grafikktest-score på 129 poeng på 2009-modellen, mot 392 på 2012-utgaven.

Macworld Lab har i stedet for 2009-utgaven sammenlignet med 2011-utgaven og har litt blandede resultater – raskere grafikk i nyeste iMac med Nvidia-grafikk i spill som Portal 2, mens langsommere i OpenGL-testene i testprogrammet Cinebench.

Macworld Lab

Den samlede Speedmark-testen hos Macworld Lab, der man kjører tester basert på en ganske stor samling av programmer i mange kategorier, viser en moderat ytelsesøkning, men det er som sagt i sammenligning med 2011-utgaven av iMac. Her ser vi også det paradoksale i at 2,9 GHz-modellen har fått høyere score enn 3,2 GHz-modellen. Forklaringen ligger i at sistnevnte testmodell var utstyrt med en langsommere disk.

Her får Apple kritikk for at informasjonen om diskytelsen i de forskjellige konfigurasjonene er mangelfull. Apple oppgir lagringskapasitet og rotasjonshasstighet, men ikke hvilket diskmerke du får maskinen levert med. Her kan forhold som for eksempel bufferstørrelse få betydning. Macworld Lab fant en rask Seagate-disk med 64 MB bufferstørrelse i den billigste maskinen og en mye langsommere Western Digital-disk med 32 MB buffer i den dyreste testmaskinen.

Men uansett scoret den dyrere spesialbestilte 3,4 GHz-versjonen med Core i7-prosessor betydelig bedre enn de to iMac-enemed Core i5-prosessor.

Testet av PC World

Også vår søsterpubliksjon PC World Norge har testet 27-tommers iMac – den samme maskinen vi hadde inne til test. PC World kom fram til i stor grad de samme vurderinger som her hos Macworld. Litt upraktisk med den lukkede løsningen, og litt høy pris, særlig på tilleggsopsjonene, fastslår PC World, og skriver dessuten at skjermen er den beste i testen, som også omfatter alt-i-ett-maskiner fra Dell og Acer. Bladet gir iMac 27" terningkast fem med følgende konklusjon: «Sett over ett blir det en svært god pc.»

I motsetning til oss har PC World dessuten kjørt Windows under Boot Camp med maskinen, med godt resultat.

Konklusjon

Har man en Mac som er tre år eller eldre, ser det ut til å være veldig fristende å investere i den nyeste modellen. På enkelte områder så vi drastiske forbedringer fra sen 2009-modell til sen 2012-modell av iMac 27".

Tross dette gjør vår «gamle» iMac fortsatt en god jobb til hverdags, inkludert med tung bildebehandling og videoredigering. Hvis 3D er med blant bruksområdene, enten vi snakker om kreativt arbeid eller underholdning, byr den nye derimot på nyttige forbedringer som klart kan forsvare en oppgradering til nyeste modell.

USB 3.0-hastighet og mulighet for å koble til Thunderbolt-utstyr gjør det også fristende å oppgradere. Det har tatt tid for Thunderbolt-teknologien å få innpass på markedet, men nå begynner det å bli en del produkter å velge mellom for dem som trenger rask diskytelse og lignende.

De to siste punktene, USB 3.0 og Thunderbolt, er vel det som må være avgjørende for dem som sitter på en sen 2010- eller sen 2011-utgave av iMac, for utover disse forbedringene snakker vi om ganske marginal forbedring av ytelsen.

Det mest spennende for dem som vurderer en høyt konfigurert iMac, er vel hva som kommer til å skje når det gjelder eventuell etterfølger til Mac Pro. Dette er som kjent en modell som ikke selges i Norge for tiden, men en ny Mac Pro med vesentlig mer åpen arkitektur enn både iMac og MacBook-maskinene kan by på, vil sikkert være et kjærkomment produkt blant kravstore Mac-brukere.

Og til slutt – bare så det er sagt: Tross kritikken mot negative konsekvenser av designen på de nyeste iMac-ene, er det også mange gode grunner til å ville ha en slik maskin på skrivebordet. Inklusive utseendet. Dét er det ingen som kan matche.