Tastaturet til Ipad

KRONIKK: Jeg liker ting som virker.

Publisert Sist oppdatert

Folk som kjenner meg i jobbsammenheng går kanskje rundt og tror at jeg har veldig lang lunte når det kommer til datamaskiner og andre tekniske dingser som ikke fungerer, men det er ikke helt sant.

En ting er om en avansert maskin som man kan forvente noe krøll på krøller litt på seg.

Da kan det være en morsom utfordring å få den i gang igjen.

Noe annet er om ting ikke fungerer på grunn av dårlig utforming eller dårlig kvalitet.

Det er en grunn til at jeg sluttet å bruke Windows for mange år siden for å si det sånn. Det er litt ukult mange problemer med det.

Det er også en grunn til at jeg kvier meg for å bruke Apple sine produkter, dog en helt annen.

Jeg er av den oppfatningen at om man skal lage et hjul, så kan man godt lære av de som har laget hjul fra før.

Apple sin kamp mot alle som prøver å lære av dem har jeg ikke mye til overs for. Innstillingen jeg har hatt de siste årene har vært at Microsoft- og Apple-produkter bruker jeg ikke, jeg bare fikser dem. NOE må jeg jo bruke jeg også, og jeg har forsøkt så langt som mulig å holde meg til fri programvare de siste årene.

Uten at det virker som det burde det heller altså.

Like fullt sitter jeg nå her da. Med en Ipad. Og jeg prøver å bruke den.

Fint produkt egentlig, til noen få ting. Til surfing på nett for eksempel. Etter at jeg har byttet ut Safari med Chrome vel og merke. Fin til å se på nett-tv på. Finfin til det faktisk. Nesten helt grei i bruk ellers.

Litt uvant så klart. Det hadde for eksempel ikke gjort noe med en tilbake-knapp på et fast sted. Ikke sånn noen ganger øverst til venstre og noen ganger øverst til høyre i et vindu midt på og noen ganger ikke i det hele tatt, men sånn at det å trykke utenfor det lille vinduet fungerer som en tilbake-knapp. Hva kaller man det? Rotete design? Ja, det er det. Og kanskje en kontekst-knapp hadde gjort seg.

Joda, jeg vet at folk trykker mindre feil på en knapp enn på to, men det hjelper ikke noen ting så lenge knappene fins, bare virtuellt, på skjermen. Det blir like mye feiltrykk, bare mer tungvindt i tillegg.

Ubrukelig til å skrive på. Komplett ubrukelig faktisk. Nå har jeg klaget høylytt over dette på sosiale medier et par døgn i strekk og fått et par kommentarer av typen "Du blir nok vant til det". Jaha? Ta frem en jævla teleks og lag julekort da vel!

Du blir sikkert vant til det.

Det er gammeldags og teit og du kan finne på bedre ting å gjøre, men du blir sikkert vant til det. Lykke til!

Og så er det den andre kommentaren da. At jeg "kan jo bare kjøpe et eksternt tastatur". HÆ? Skal JEG kjøpe ekstrautstyr for at Apple ikke har klart å lage noe som kan brukes? Og hvis jeg uansett skal drasse med meg både tastatur og Ipad, da kan jeg like gjerne bruke den bærbare datamaskinen min. Den HAR tastatur som virker. Ipaden er tung og uhåndterlig nok i seg selv om jeg ikke skal pådra meg et tastatur også.

For hva _er_ det med tastaturet til Ipad? Her har den suppegjøken av en programmerer som har hatt ansvaret for det hos Apple tatt de dårligste egenskapene fra datamaskin, og de dårligste egenskapene fra ta-på-skjerm og most det sammen til en rett og slett grusom brukeropplevelse.

For det første: Har du lyst til å skrive en H eller en h? I datamaskinverden og skrivemaskinverden har det alltid vært sånn at man trykker på H uansett om man vil ha H eller h, men at man må bruke en tilleggstast for H. HVOR mye hadde det kostet å bytte utseende på tastene etter hvorvidt man skulle skrive små eller store bokstaver? Noen minutter kodetid?

Hakket verre er de ekstremt begrensede mulighetene på førstesiden av tastaturet. Jeg kan ikke taste et eneste tall uten å gå inn på del 2 av tastaturet. Det gjelder forresten nesten alt unntatt bokstaver. Drøssevis av tegn må jeg til og med inn på et tredje tastatur for å få frem.

Dette kunne enkelt vært løst på flere måter. For eksempel med en egen tallrad. Eller som på (det forsåvidt ganske dårlige) Samsung-tastaturet, en funksjon som skriver tall når man holder nede en av de øverste tastene en liten stund.

Og hva med et par piltaster? Helst fire egentlig altså, men bare frem og tilbake hadde hjulpet ganske mye bare det. For hvor ofte treffer man midt mellom de to bokstavene man prøver å treffe mellom med fingern?

Ikke hver eneste gang akkurat for å si det sånn.

Og så selvfølgeligheten da. At det burde kunne forutses et par-tre ordforslag for neste ord som enkelt kunne trykkes på. Det går vel sikkert an å skru på et sted, bare jeg finner innstillingen. Jeg nekter å tro at funksjonen ikke er der. SÅ gammeldags er vel selv ikke Apple.

Og om man ikke har kastet Ipaden i veggen allerede, så prøv å skriv "Et A0-ark er 1m² stort". Funksjonen for å skrive opphøyde tall fins ikke. Kanskje jeg heller burde bruke denne greia til romperacer.

Til slutt må jeg nesten fortelle at tastaturet på min Samsung Galaxy S3 også var dårlig.

Det var faktisk rimelig håpløst. OK, ikke SÅ ille som tastaturet til Ipad, men fortsatt ikke til å leve med.

Men hva skjedde så, siden tastaturet ikke fikk en helt egen kronikk om dårlig det var?

Vel, det var ganske enkelt.

Jeg bytta det ut.

Tor Arne Pedersen er lærer og blogger på hitthebutton.org.