TEST: Gnistrende storskjermer

TEST: Gnistrende storskjermer

Når bare det største er godt nok, er det 30-tommers skjermer som er løsningen.

Hva som er en stor nok skjerm til databruk endrer seg stadig. Ettersom prisene på de store skjermene blir stadig lavere kjøper vi stadig større skjermer. I dag er det i ferd med å bli vanlig med skjermer på 24 tommer. Nå ser vi en tendens til at interessen for klassens storebror, 30-tommeren, er i ferd med å bli stor. Dette er skjermer som har en ekstremt stor arbeidsflate og kan også være et alternativ for dem som ønsker én skjerm i stedet for to skjermer. Man skal imidlertid tenke seg om og være sikker på at arbeidsoppgavene man utfører passer til én stor skjerm og ikke ville fungert bedre med to mindre. Vi har tatt et utvalg på fire av disse skjermene for å se hva de duger til.

Ikke bare å koble opp

Når skjermflaten blir så stor som vi her snakker om, øker kravet til oppløsning. Dagens 24-tommere kjører en oppløsning på 1920 x 1200 piksler, på en 30-tommer holder ikke dette. Disse skjermene har en standard oppløsning på 2560 x 1600 piksler og trenger dermed et skjermkort som kan levere dette. Da må du ha et skjermkort som kan håndtere såkalt Dual Link over DVI-porten. Dette kalles ofte DVI-DL. Skal du kjøpe en slik skjerm bør du dermed sikre deg at skjermkortet ditt, enten det sitter i en stasjonær eller i en bærbar støtter denne teknologien. Alternativet er å kjøre skjermen med 1920 x 1200 piksler og det ser ikke så veldig bra ut. I tillegg er det kjedelig å ikke kunne utnytte en slik skjerm til sitt fulle potensial.

Dette gjelder også for de som ønsker å se hd-film på disse skjermene. Oppløsningen i HD er 1920 x 1080 piksler og vil dermed bli en rute midt i skjermen. Alternativet er å skalere opp til full skjerm. Dette gir ikke like godt resultat, men får du litt avstand til skjermen ser det ikke så verst ut.

Dette er skjermer som først og fremst er beregnet for dem som har behov for å kjøre mange applikasjoner samtidig og dermed trenger en stor arbeidsflate. De er også beregnet for dem som driver med layout og ønsker å kunne kjøre flere sider ved siden av hverandre. Ikke alle disse skjermene er like gode på profesjonelt grafisk arbeid, men et par av dem er midt i blinken også for dem.

Slik har vi testet

Alle skjermer er testet og kalibrert inn ved hjelp av programmet DisplayMate. Selv om det finnes mange varianter av automatiske løsninger for kalibrering, velger vi å holde oss til dette meget profesjonelle programmet. Variasjonene som de automatiske løsningene fører med seg, gjør at resultatet ikke holder mål etter vår mening. Det er greit med kalibreringsløsninger tilpasset hver enkelt skjerm, men ikke for et så variert utvalg som vi sitter med her. Da er det enklest å kalibrere hver enkelt skjerm manuelt ved hjelp av DisplayMate. Vår erfaring er at dette yter størst grad av rettferdighet mot skjermen vi tester.

Det er kanskje ikke spill de fleste har i tankene når de anskaffer en slik skjerm, men spill kan avsløre en del, det også. På spillsiden har vi brukt helt standard pc-spill som krever en del rent grafikkmessig. Dette for å kunne avdekke enkelte svakheter blant annet knyttet opp mot responstid. Vi testet også film og spill via vanlig dvd-spiller, men også med en Sony PS3 oppkoblet. I og med at alle disse skjermene har samme oppløsing, 2560 x 1600 piksler, testet vi dem også ved å kjøre inn Blu-ray som et testelement for film. Dette gir et innrykk av hvordan skjermen håndterer det når en film blir skalert fra sitt tradisjonelle 1920 x 1080 til full oppløsning.

Skjermene som er spesielt beregnet for grafikk, henholdsvis Nec og Eizo er testet med DisplayMates fargeseksjoner for å få frem disse skjermenes evne til å gjengi farger, da dette er et meget viktig element for denne gruppen.

Les om: