TEST: Helt stille stue-pc

TEST: Helt stille stue-pc

Vi bygget oss en fullstendig viftefri og superkompakt pc med Intel Core. Perfekt til stuebruk!

Hva som oppleves som en støyende pc er subjektivt. Det er også avhengig hvordan og hvor pc-en benyttes. Spesielt når pc-en skal inn i stua kan det raskt bli helt andre krav til støynivået enn for skrivebords-pc-en. Og det er kanskje det som er det mest aktuelle bruksområdet for løsningen vi har testet, som i basis består av to sentrale komponenter; Zotacs H67-hovedkort i mini-ITX-formfaktor og Impacts K.i.s.s.s-kabinett.

LES OGSÅ:

GUIDE: Stue-pc mer aktuelt

Hvorfor stue-pc?

Hvorfor skal man i dag velge en pc til tv-benken når man har mediespillere og smarte tv-er? Mediespillere har mange anskaffet seg for å kunne spille av den digitale film- og musikksamlingen. Videre ser man at det kommer flere og flere «smarte tv-er» med lignende funksjonalitet integrert – dette løsninger om så basert på Android, og GoogleTV har for så vidt også kommet, men er foreløpig ikke spesielt aktuelt for det norske markedet. Slike løsninger kan være rimelige og dekke behovene for mange, men man er i stor grad låst til den funksjonaliteten produsenten tilbyr. Ikke alle produsentene er heller spesielt flinke til å videreutvikle funksjonalitet og tjenestestøtte etter at produktet er kommet på markedet. Hvor smart er den smarte tv-en om tre år? For eksempel om du ønsker å spille av musikk via Spotify blir det raskt vanskelig, og ofte er ytelsen for webrelaterte tjenester dårlig. Hvis det videre kommer nye tjenester kan det ta lang tid før mediespillerprodusentene for oppdatert sin programvare – hvis det i det hele og store er mulig å gi støtten.

En pc er da langt mer fleksibel. Man vil her kunne forskjellige tjenester som gir tilbyd for leie av video, enkelt spille av Youtube-videoer, spille av musikk fra Wimp og Spotify, rask visning av din bildesamling og mer til. Støtte for nye tjenester får man gjennom å installere de vanlige programmene man benytter for det. Man vil for eksempel kunne benytte programvare som gir et tv-vennlig brukergrensensitt – som for eksempel Boxee eller XBMC. Riktignok må man svitsje over til vanlig nettleser eller Wimp/Spotify for å få utnyttet tjenester.

LES OGSÅ:

Verdens minste pc?

For å styre det hele finnes det forskjellige løsninger. Flere selskaper har fjernkontroller og tastatur som kan benyttes. Tastatur kan være sentralt for hvor praktisk en del tjenester er å bruke – for eksempel for å skrive inn søketekst.

For en stue-pc er det flere faktorer som spiller inn. Den må være kraftig nok til å spille av HD-video, og kanskje også Blu-ray hvis man velger en stue-pc utstyrt med drev for det. Videre kan støynivå være faktor – skal den stå på i stua også når den ikke direkte er i bruk bør den være stillegående. For mange blir også WAF – Wife Acceptence Factor – et element som spiller inn. I en større stue-pc vil man kunne få plass til flere tilleggskort, og omså grafikkort som gjør det mulig å spille nyere krevende spill på tv-en. Høykvalitets lydkort vil for enkelte være en prioritet. Tidligere var også tv-opptak noe mange ønsket, men her er det blitt store begrensninger hos mange tv-leverandører, men for en del finnes det fortsatt løsninger. Skal det være en mer avansert løsning trenger man større kabinett enn de løsningene vi her har sett på.

LES OGSÅ:

TEST: Zotac Zbox AD02 - Pc til tv-benken

Lite hovedkort

Tidligere var mini-ITX-hovedkort i hovedsak benyttet mot svake prosessorer – flere av VIAs prosessorer og Intel Atom. Det er imidlertid en trend at mange ønsker mer kompakte pc-er. Slik teknologien har utviklet seg får man også integrert mer funksjonalitet på et lite hovedkort enn tidligere. Mini-ITX-formfaktoren tilsier at hovedkortet er 17x17 cm. Til sammenligning er et standard ATX-hovedkort cirka 31 x 24 cm, mens et micro-ATX er 24 x 24 cm.

Det finnes et stort utvalg av kabinetter for mini-ITX etter hvert. Mange er svært små og for «minimale» pc-er – man har også de som gir plass til flere disker og relativt kraftige grafikkort. Det er i dag ikke nødvendigvis så mye som skiller et mini-ITX-hovedkort fra et større hovedkort, annet enn færre kortplasser og færre minnesokler

Zotacs H67-hovedkort utnytter grafikkprosessoren som sitter i prosessoren, men gir mulighet for kraftigere grafikkort i PCI Express 16x-kortplassen. Denne kortplassen kan også benyttes til andre PCI Express-tilleggskort – også de som benytter færre linjer, slik som for eksempel PCI Express 1x-kortplass. Videre har man porter for både USB 2.0 (to bak, og to som kan benyttes i front på kabinetter som støtter det) og USB 3.0 (to bak, to på brakett eller i front av kabinett), eSATA, Gigabit Ethernet og bak finner man to tilkoblinger for antenner til trådløst nettverk (802.11n). Trådløskortet sitter i en mini-PCIe-kortplass, og denne kan benyttes for andre trådløskort eller andre mini-PCIe-kort – dette er imidlertid ikke noe vi har testet. Ifølge dokumentasjonen finnes det også en modell uten integrert trådløst nettverk, men vi har ikke sett dette hos noen forhandlere.

De to minnesoklene gir mulighet for 16 gigabyte DDR3-minne og seks Serial ATA-tilkoblinger med RAID-støtte, noe som også gjør dette hovedkortet aktuelt for hjemmeserverløsning – for eksempel sammen med Fractal Designs Array Mini-kabinett som vi har testet tidligere (pcworld.no/article170485.ece).

De generelle egenskapene for hovedkortet er slik vi forventer. Kortet har også UEFI i stedet for BIOS, hvilket blant annet innebærer full støtte av harddisker på over 2 terabyte. Det er på en del områder ikke like funksjonsrikt som større og dyrere kort, men det er heller ikke noe vi hadde forventet – ytelsesmessig ligger det imidlertid ikke noe bak de dyrere kortene. Vi kunne ønsket at Zotac hadde levert egen programvare for å overvåke temperatur, sjekke etter oppdateringer og lignende, men det blir detaljer.

Totalt sett tilsier våre erfaringer med dette hovedkortet at det kan være et meget godt valg for kompakte pc-er der man trenger en prosessor som gir høy ytelse. Samtidig har man full fleksibilitet for skjermtilkobling – DVI, HDMI og Displayport er på plass, og via adapter kan man også benytte eldre analog VGA-tilkobling mot DVI-kontakten. Bruk av to skjermer samtidig er støttet.

LES OGSÅ:

TEST: A.C. Ryan Playon!HD2 - Rom for forbedringer

Strømsnålt fra Intel

Zotacs H67-hovedkort støtter alle Intels LGA155-prosessorer i Core i3-, i5- og i7-serien. I tillegg finnes det LGA1155-prosessorer i Pentium- og Celeron-serien som er støttet.

Skal det bygges et kompakt system, eller som i vårt tilfelle et helt vifteløst system, kan det være at man bør se litt nærmere på spesifikasjonene til prosessorene. Her er det prosessorer som varierer fra 35 til 95 watt – det vanligste er 65, 73 og 95 watt. Skal man ha de kraftigere modellene står det mellom 65 og 95 watt. Å avkjøle disse prosessorene med passive løsninger kan være vanskelig. Vi valgte en Core i3-2100T-prosessor med to kjerner på 2,5 GHz og maksimalt strømforbruk på 35 watt til vår test. 35 watt-modellene er også det som anbefales av produsenten. Det finnes noe kraftigere Core i5-prosessorer med denne strømspesifikasjonen. Prosessoren koster cirka 900 kroner – bare så vidt mer enn vanlige Core i3-prosessorer. Samtidig leverer Core i3 god ytelse til vanlige oppgaver – i vårt tilfelle var målet en stue-pc der vi følte behovet for noe bedre ytelse enn hva en Intel Atom- eller AMD Fusion-prosessor kunne gi oss. Mellom disse prosessorene og en i3 er ytelsesforskjellen meget stor.

Intel har også deres Pentium G620T som også har et maksimalt strømforbruk på 35 watt. Denne kan være et rimeligere alternativ da den koster cirka 550 kroner, og ytelsen også for denne skulle være tilfreddstillende

Les videre på nesten side...

Les om: