TEST: Intel Sandy Bridge-E - Intel øker forspranget

Intels Core i7 ble lensert høsten 2008 – da i form av modellen 975X med fire kjerner og 3,33 GHz klokkefrekvens. Denne fikk senere en oppfølger i form av modellen 980X i mars 2010 – klokkefrekvensen forble den samme, men antall kjerner økte til seks.

Etter det kom Intel med sin nye serie av Core-prosessorer basert på «Sandy Bridge»-arkitekturen. Core i7 2600K var ikke like rask som Core i7 980X – og 990X, som kom noe i ettertid og økte klokkefrekvensen fra 3,33 til 3,46 GHz. i7 2600K var likevel å foretrekke. Ytelsesforskjellen var ikke stor, og prisen tatt i betraktning fikk man mye mer for pengene. P67 og spesielt Z68 kunne tildels også sees på som mer moderne brikkesett enn X58 som i7 900-serien krevde. For ikke lenge siden fikk i7 2600K en oppfølger i form av 2700K.

LES OGSÅ:

De nye modellene i i7-serien bygger videre på Sandy Bridge-arkitekturen. For de nye prosessorene kalles den Sandy Bridge-E. Hovedkortene for de nye prosessorene er basert på Intels nye X79-brikkesett, og man har et nytt prosessorsokkelgrensesnitt kalt LGA-2011. En av de sentrale forskjellene her kontra tidligere er at hovedkortet legger opp til fire minnekanaler. Det er offisiell støtte for 1600 MHz DDR3-minne og en minnebåndbredde på over 50 gigabyte per sekund.

For hvem?

i7 3930K har en klokkefrekvens på 3,2 GHz og en tredjenivåbuffer på 12 megabyte. Gjennom Intels TurboBoost-teknologi kan klokkefrekvensen økes til 3,8 GHz. Hva får man så når man øker prisen 75 prosent? i7 3960X har en klokkefrekvens på 3,3 GHz – altså bare så vidt mer enn 3930K. TurboBoost-hastigheten er 3,9 GHz. Den store forskjellen er knyttet til tredjenivåbufferen, som er på hele 15 megabyte. Begge prosessorene er «ulåst», hvilket betyr at det ikke er lagt opp begrensninger når det gjelder overklokking.

Prisen nå på lanseringsdagen er ca. 7600 kr for 3960X og 4 300 kroner for 3930. En tredje prosessormodell vil komme i løpet av første kvartal 2012. Denne er kalt i7 3820 og har en klokkefrekvens på 3,8 GHz, samt TurboBoot-hastighet på 3,9 GHz. Her er imidlertid størrelsen på tredjenivåbufferen redusert til 10 megabyte. Alle de tre prosessormodellene har et maksimalt strømforbruk angitt til 130 watt. Det vil si – termisk design, og da hva man må ta hensyn til for design av prosessorkjøler, hva hovedkort skal kunne levere av strøm og tåle av varme med mer, må være designet i henhold til denne verdien.

LES OGSÅ:

Med en prislapp på 7 600 kan man trygt si at 3960X er for dem som enten har helt spesielle behov eller som er villig til å betale mye for å ha det absolutt beste. Hvor stor forskjellen i praksis er når det gjelder ytelse, skal vi komme tilbake til.

Brukerne ser vi for oss å være de som jobber med blant annet tyngre grafisk arbeid, både når det gjelder bildebehandling og 3D. Videobehandling og andre «tallknusingsoppgaver» er også områder der prosessorene vil gjøre en svært god jobb.

Et problem for hvordan prosessorytelsen har utviklet seg, er programvaren. Seks kjerner er fint på papiret, men i praksis er det fortsatt slik at det er ikke så mange områdene hvor man har god ytelsesskalering over mange kjerner. Ytelsesskaleringen kan være svært god fra en til to kjerner, og for så vidt også fra to til fire – men derfra er det få områder hvor man ser forbedringer.

Innenfor tallknusingsoperasjoner knyttet til 3D og video kan man se gode forbedringer, men for mange mer vanlige bruksområder skal man være oppmerksom på at forskjellen er liten. Sett slik er også TurboBoost-teknologien viktig. TurboBoost kan øke klokkefrekvensen på kjerner som er under belastning gjennom deaktivering av kjerner som ikke belastes. Har man da en type bruk som ikke klarer å utnytte flere kjerner effektivt, vil man altså få en ytelsesøkning gjennom at klokkefrekvensen for de kjernene som benyttes økes.