TEST: Nvidia Geforce GTX 465 og 470

TEST: Nvidia Geforce GTX 465 og 470

Vil Nvidias rimeligere alternativer basert på Fermi-arkitekturen gi ATI skikkelig konkurranse?

Rett før påske lanserte Nvidia sin første grafikkprosessor basert på Fermi-arkitekturen – Nvidias første grafikkprosessor med støtte for DirectX 11 – Geforce GTX 480.

Geforce GTX 480 kan på flere måter anses som et svært godt produkt, men ser man litt nøye på strømforbruk/varmeutvikling/støynivå og prisen, vil også ATIs Radeon HD 5870 være et godt alternativ. Geforce GTX 480 er den raskeste enkeltgrafikkprosessorløsningen, men det alene gjør den nødvendigvis ikke til den beste.

De rimeligste Geforce GTX 480-kortene koster cirka 4000 kroner. Altså tusenlappen mer enn de rimeligste Radeon HD 5870-kortene. Samtidig koster de rimeligste Radeon HD 5970-kortene cirka 4 500 kroner. Dette er grafikkort med to grafikkprosessorer og som i mange tilfeller blir svært mye raskere enn Geforce GTX 480. Selv om 5970 har to grafikkprosessorer bruker det i praksis omtrent samme mengde strøm.

LES OGSÅ: Vinn et grafikkmonster!

Nylig lanserte Nvidia Geforce GTX 465, mens Geforce GTX 470 i praksis kom på markedet for litt siden. Sistnevnte kom sammen med Geforce GTX 480. Førstnevnte er såpass ferskt at mange forhandlere ikke har fått kortene inn i sine prislister, men tar vi utgangspunkt i prisene på de få kortene Komplett.no og MPX.no har i sine lister, ser prisen ut til å lande på omtrent 2 500 kroner. Geforce GTX 470-kortene ligger på 2 700 – 3 000 kroner. Geforce GTX 470 går da mer i direkte konkurranse med Radeon HD 5870, mens Geforce 465-kortene trolig vil ende på samme prisnivå som Radeon HD 5850.

Radeon HD 5850, 5870 og 5970 ble lansert i fjor høst av ATI. ATI har med andre ord hatt et solid forsprang for dagens generasjon av grafikkprosessorer. Spørsmålet blir nå – vil Geforce GTX 465 og 470 være mer konkurransedyktig enn Geforce GTX 480?

Fermi

Kodenavnet Fermi benyttes for Nvidias GF100-arkitektur. Nvidia hadde for så vidt suksess med sin Geforce GTX 200-serie frem til ATI i fjor høst lanserte Radeon HD 5800. Samtidig har det for Nvidias del vært mange merkelige produktlanseringer de siste årene. Det har vært lett å miste oversikten over hva det egentlig er som har blitt lansert, for selskapet har flere ganger endret navn på produktene som i utgangspunktet var Geforce 8-serien. I noen tilfeller har man fått enkelte små forbedringer, blant annet i henhold til redusert strømforbruk. Det er imidlertid klart at markedsavdelingen til Nvidia har vært litt desperat på grunn av forsinkelser fra den tekniske utviklingsavdelingen. «Same shit, new wrapping» blir et uttrykk man har kunne brukt om mange produkter fra Nvidia de siste årene. Riktignok, selv om det har vært gamle produkter har det også kunne vært konkurransedyktige produkter.

LES OGSÅ: GUIDE: Slik bygger du din egen pc

GF100 er imidlertid en ny arkitektur, og man har fått på plass DirectX 11-støtte. Etter hvert har det nå kommet en del spill med DirectX 11-støtte, noe ATI har brukt svært aktivt i sin markedsføring.

Funksjonalitetsmessig blir det imidlertid ikke så mye nytt Nvidia presenterte med GF100. 3D Vision SurroundView er en teknologi som disse grafikkortene etter hvert skal få støtte for, og blir en teknologi som går i direkte konkurranse med ATIs Eyefinity. Dette er med andre ord en løsning for bruk av tre skjermer i spill. Hvorvidt man også vil få kort som støtter seks kort, slik man har gjennom Radeon HD 5870 Eyefinity Edition, vet vi ikke. Nøyaktig når 3D Vision SurroundView-støtten kommer i driverne har det vært antydninger om fra Nvidias side tidligere, men disse tidspunktene er allerede passert. Nvidia har riktignok sin 3D Vision-løsning med 3D-briller. Vi har testet dette tidligere, og anser det som lite aktuelt å bruke i praksis.

Nvidia har sin PhysX-støtte på plass. Dette er teknologi som Nvidia kjøpte gjennom selskapet Ageia og som har vært implementert i tidligere grafikkprosessorer, men som i den virkelige verden så langt ikke har gjort noe stort inntrykk. Hensikten med teknologien er å gi bedre fysikkrealisme i spill gjennom fysikkakselerasjon i grafikkprosessoren. Det er naturligvis også støtte for Nvidias CUDA-teknologi, som er en teknologi som benyttes for å utnytte grafikkprosessoren som akselerator i en del applikasjoner.