TEST: Rå, men kostbar Mac Pro

TEST: Rå, men kostbar Mac Pro

Nye Mac Pro byr på rå ytelse, men moroa koster flesk.

Rekordhøye testresultater går side om side med høye priser når man bygger ut nye Mac Pro til den «superdatamaskinen» som Mac Pro kan bli, selv om startprisen ligger på et helt ok nivå.

Vi har prøvd en Mac Pro med to firekjerners prosessorer, to 1-terabyte disker og det heftigste grafikkortet som Apple leverer til maskinene sine. Og vi merker oss at også konkurrentene blir dyre med en slik konfigurasjon.

LES OGSÅ: Test: Apples luksus-bærbare

Utenpå er det minimalt med nyheter på den nye stasjonære Mac-en som Apple lanserte nå på vårparten, men under skallet er det skjedd til dels drastiske forbedringer, selv om det ved første øyekast virker motsatt: Klokkefrekvensen på prosessorene er jo lavere enn før.

Likevel setter ytelsen til 2009-årgangen av de mest profesjonelle pc-ene fra Apple ny rekord i testene hos Macworld Lab.

Ny arkitektur

Årsaken er en vesentlig forbedret prosessor-arkitektur. Nyeste Mac Pro kommer med èn Intel Xeon 3500 eller to Xeon 5500-prosessor, kjent under kodenavnet «Nehalem». Hver prosessor har fire kjerner liggende på en og samme brikke, noe som gjør at alle kjernene har direkte tilgang til prosessorens 8 MB tredjenivåbuffer.

Forrige generasjon hadde til sammenligning 12 MB andrenivåbuffer, splittet i 6 MB delt mellom hvert par av prosessorkjerner – og ikke noe tredjenivåbuffer.

Dessuten er minnekontrolleren nå plassert på selve brikken, noe som gir raskere tilgang til maskinens hovedminne. Og maskinen benytter 1066 MHz feilkorrigerende (ECC) DDR3-minne. Modellen med Xeon 3500 støtter opptil 8 GB minne, mens den med to Xeon 5500 støtter opptil 32 gigabyte.

Vi stusser litt over at Xeon 3500-modellen kun støtter 8 GB minne. X3500-prosessoren er i praksis samme prosessor som Intels Core i7 for vanlige stasjonære pc-er. Disse pc-ene støtter normalt 24 gigabyte minne. Det samme gjelder en del andre arbeidsstasjoner med Xeon 3500. Vi mistenker her at Apple har lagt inn en begrensning for at brukere med behov for mye minne må velge en dyrere grunnmodell av Mac Pro.

En forbedring i Intels nye Xeon-prosessor er Turbo Boost. Dette er navnet på en teknologi som gjør at programvare som ennå ikke er skrevet om til fullt ut å kunne utnytte flerkjerne-prosessorer, likevel kan dra nytte av dem. Dette skjer ved at kjerner som ikke anvendes, nærmest går i dvale, noe som gjør det mulig å øke hastigheten på de prosessor-kjernene som faktisk er i bruk. Ifølge Apple kan en Xeon-prosessor som egentlig har en hastighet på 2,93 GHz, på denne måten oppnå en reell klokkefrekvens på hele 3,33 GHz.

LES OGSÅ: Derfor skal du bytte til Mac

Ingeniørkunst

Utseendet på den nye Mac Pro er omtrent som Power Mac G5 så ut da den ble lansert for snart seks år siden, kunngjort i juni 2003, da Apple slo opp med Motorola og gikk over til IBM som leverandør av PowerPC-prosessorer. Siden den gang har Apple vært gjennom en enda mer dramatisk skilsmisse på prosessorfronten. Nå er det Intel som er den utvalgte, og etter at Apples toppmodell ble omdøpt til Mac Pro høsten 2006, er det Intel Xeon-prosessor som har vært motoren i disse maskinene.

Tross få ytre fornyelser – Apple er åpenbart godt fornøyd med designen på Mac Pro-maskinene – er det skjedd store forandringer under skallet. I så måte er 2009-modellens indre et stykke ingeniørkunst som må imponere selv den mest ihuga Apple-motstander – og dem finnes det som kjent en del av.

Mens Apple ellers er kjent for ganske lukkede pc-systemer, er Mac Pro et eksempel på at Apple også kan designe åpne løsninger – når de vil.

Selv om også forrige generasjon Mac Pro var bygd for lett tilgang til indre komponenter, er dette videreført til ekstremt elegante løsninger i 2009-modellen. Når du har åpnet sidepanelet på maskinen, kan inntil fire 3,5-tommers Serial ATA-disker trekkes ut og dyttes inn igjen uten bruk av verktøy (etter at diskene vel å merke er skrudd fast på en aluminiumsholder). Løsningen er kjent fra forrige generasjon, men er ytterligere forbedret og forenklet. Det samme gjelder tilgangen til PCI-kort i de fire PCI Express 2.0-kortplassene.

Det mest elegante er plasseringen av prosessorer og minnebrikker. Disse er montert på en slags «slede» i bunnen av maskinen. Du kan trekke ut hele sleden, som nærmest går på skinner, og plassere den på skrivebordet når du skal foreta noen endringer.

I tillegg til alt det praktiske er maskinens indre også designet med tanke på optimal luftgjennomstrømming, med saktegående vifter som gjør maskinen nesten lydløs tross prosessorkraften. Det er bare når du starter opp maskinen at du i et lite blaff hører hvilken storm viftene kan sette i gang – hvis de må.

På utsiden er derimot lite endret. To FireWire 400-porter er oppgradert til FireWire 800-porter, som det nå er to av foran og to av bak på maskinen. Fortsatt er det fem usb-porter, to foran og tre bak. På grafikkortet på vår testmaskin var det fortsatt en DVI-utgang, men den andre utgangen var en Mini DisplayPort-utgang, som passet til den 24-tommers Cinema Display-skjermen som maskinen ble levert med – og foreløpig ikke til så mye annet.

Arbeidsstasjon?

Xeon er en prosessorfamilie som Intel markedsfører som prosessorer for arbeidsstasjoner. Mange kaller derfor Mac Pro for en arbeidsstasjon, ikke en pc.

De lærde strides om formalitetene her. Noen holder fast på at en arbeidsstasjon må være godkjent - sertifisert - av bestemte leverandører av programvare, særlig innen 3D-grafikk, visualisering og annen programvare myntet blant annet på arkitekter, konstruktører og andre som driver tung databehandling. Her er det både prosessorytelse, grafikkytelse, effektiviteten i driverne og en rekke andre forhold som vurderes. Du kan lese mer om temaet i PC World Norge nr. 7, som kommer i salg i månedsskiftet mai/juni.

LES OGSÅ: Dyr og deiling: MacBook Air

Apple selv bruker så vidt vi kan se ikke ordet «arbeidsstasjon» om Mac Pro i presentasjonen av maskinen på sine websider (det er mulig vi ikke lette godt nok), men nøyer seg med antydningens kunst: Den nyeste Xeon-prosessorgenerasjonen betegnes som «nok et skritt fremover for systemarkitekturen i arbeidsstasjoner». Dermed er Mac Pro behendig, men litt uforpliktende plassert i arbeidsstasjons-klassen.

De dagene vi hadde maskinen til disposisjon, brukte vi den dels som en vanlig allround-pc og opplevde at «hverdagsprogrammene» våre, som Photoshop, Aperture, Microsoft Office-programmene for Mac, Apples iLife- og iWork-programmer, nettleseren Safari og en del annet, virkelig svingte. Følelsen var enda mer påtakelig da vi redigerte video i Apple Final Cut Pro 6.0.5 fra Final Cut Studio 2-pakken og ikke minst da vi konvertere ferdigredigert video til diverse formater i Compressor 3.0.5. Hvis jeg skulle ha jobbet med video på heltid, ville en ny Mac Pro stått øverst på ønskelisten.

LES OGSÅ: Nye iMac: Topp eller tåpelig?

Selve benchmark-testingen har vi som vanlig overlatt til Macworld Lab, og der satte en Mac Pro konfigurert likt med «vår» testmaskin ny rekord. Det kan til og med tenkes at testprosedyren ikke yter maskinen full rettferdighet, for det er ikke så mye programvare som fullt ut greier å utnytte alle prosessorkjernene. En åtte-kjernet Mac Pro gir jo faktisk hele 16 virtuelle kjerner, ettersom Intel Xeon «Nehalem»-prosessorene støtter HyperThreading, som gjør at eksekveringslinjen i prosessoren utnyttes mer effektivt ved å behandle to tråder tilsynelatende samtidig. Som beskrevet tidligere løser Turbo Boost noe av problemet for ikke-tilpasset programvare, men neppe fullt ut.

LES MER OM TESTREKORD, DYRE PROSESSOR - OG VÅR KONKLUSJON. KLIKK PÅ «NESTE»:

Les om: