TEST: Slik er Intels nye monsterplattform

Noen er villige til å betale temmelig mye for å få det råeste som er å oppdrive av en pc. Vi tror strengt tatt ikke Intel forventer at så altfor mange skal kjøpe pc-er basert på Skulltrail-plattformen, men pr-messig kan det være en viss verdi i å ha plattformen.

Rent utviklingsmessig har ikke Intel hatt de store kostnadene med plattformen, da teknologien for hovedkort og prosessorer er hentet fra arbeidsstasjons- og nettverkstjener-avdelingen. Ganske enkelt er det Xeon-prosessorer solgt under Core 2-navnet.

Prosessor og hovedkort

Prosessorene som benyttes kalles Core 2 Extreme QX9775. Disse er basert på Penryn-arkitekturen og har en klokkefrekvens på 3,2 GHz og totalt 12 megabyte andrenivås hurtigbuffer. Busshastigheten er 1,6 GHz.

Prosessorene støtter et oppsett med flere prosessorer, noe Core 2-serien av prosessorer ellers ikke gjør. Ut i fra spesifikasjonene tilsvarer QX9775 Intels Xeon X5482-prosessor. Hovedkortet for plattformen, Intels eget D5400XS, støtter også Xeon-prosessorer.

Dette kan gi en mulighet til å benytte noe rimeligere firekjerneprosessorer enn QX9775. I hvert fall slik prisene er på Xeon X5482 kontra X5472, som er på 3 GHz i stedet for 3,2 GHz, vil man kunne spare bortimot 3 000 kroner per prosessor.

Hovedkortet er basert på Intels 5400 Express og det er støtte for opptil 8 gigabyte minne via fire sokler. I tillegg til fire pci express 16x-kortplasser har kortet også to vanlige pci-kortplasser. Pci express-kortplassene kan også benyttes for vanlige pci express-tilleggskort.

Hovedkortet er i E-ATX-formfaktor, hvilket krever at man har kabinett som støtter formfaktoren.

Plattformen benytter 800 MHz DDR2-minne, men ikke helt vanlige moduler. I likhet med mange arbeidsstasjoner og nettverkstjenere er det FB-FIMM-moduler som benyttes. Dette er noe som er med på å øke prisen på plattformen ytterligere.

Denne typen minne skal imidlertid kunne gi bedre stabilitet, men har sine begrensninger når det gjelder overklokking – noe Intel gir visse mulighet for med plattformen. For minnet er det støtte for FB-DIMM med og uten feilkorreksjon.

SLI og Crossfire

Hovedkortet for Crossfire-plattformen er det første på markedet som støtter både SLI- og Crossfire-oppsett. SLI og Crossfire er teknologier fra henholdsvis Nvidia og ATI for at to eller flere grafikkort samarbeider om 3d-prosessingen.

Ytelsesgevinsten vil i mange tilfeller være svært stor og gi muligheter for kvalitetsinnstillinger og oppløsninger som ikke er mulig med ett enkelt kort. I skrivende stund vil to ATI Radeon HD 3780X2 gi den aller beste ytelse. Hvert 3780X2-kort har i seg selv to grafikkprosessorer, og man vil da totalt ha fire grafikkprosessorer.

Når det gjelder ytelsen i henhold til SLI og Crossfire, og spill generelt, blir ikke Skulltrail-løsningen noe bedre enn vanlige hovedkort beregnet for dette. Ytelsen grafikkmessig blir faktisk litt dårligere, men fordelen blir fleksibiliteten med at både SLI og Crossfire er støttet.

Hva skalerer på åtte kjerner?

I skrivebordssammenheng kan man godt spørre hvilken nytte man har av åtte kjerner. Svaret er både enkelt og komplisert. Kort sagt er det få bruksområder for vanlige brukere der åtte kjerner vil ha noen spesiell ytelsesforbedring sammenlignet med fire kjerner. For ennå flere vil ikke fire kjerner være hensiktsmessig sammenlignet med to kjerner. Bakgrunnen for dette er at flertrådoptimalisering er komplisert.

En enkel måte å utnytte mange prosessorkjerner effektiv er gjennom fleroppgavekjøring, der man kjører applikasjoner som samtidig belaster prosessor. For å utnytte åtte kjerner i dag skal man selv med fleroppgavekjøring ha applikasjoner som er optimaliserte. For de fleste blir det ikke så realistisk å kjøre mer enn et par applikasjoner samtidig som hardt belaster prosessor.

Noe vi i dag ser kan skalere på mer enn fire kjerner er enkelte videoredigeringsprogrammer, lydbehandlingsprogrammer og 3d-visualiseringsprogrammer. Da gjerne programmer i et mer profesjonelt segment. Vi må imidlertid lete ganske lenge mellom applikasjoner vanlige brukere vil bruke som gir noen ytelsesforbedring fra fire til åtte kjerner.

Selv på en del områder der vi har trodd at man skulle se en høy forbedring, har forskjellene fra et tradisjonelt firekjernesystem vært skuffende små. For eksempel for videoenkoding er det store forskjeller mellom enkodere for hvor effektivt de utnytter fire kjerner eller flere.

Når det gjelder spill er det få titler som vil skalere over så mange kjerner som her. Det er få som skalerer spesielt fra to til fire kjerner. For spillytelse vil en prioritert grafikkløsning være svært viktig. Vi tror heller ikke så mange vil ha behov for å ha høy belastning på andre oppgaver mens man spiller.

Det er også situasjoner der en mer vanlig pc med tilsvarende prosessorhastighet, men kun en enkelt prosessor vil være raskere i spill – blant annet har man lavere forsinkelser for minnet og støtte for PCI Express 2.0.

Støy og strømforbruk

I vårt oppsett benyttet vi to stillegående kjølere fra Zalman, så støynivå direkte knyttet til prosessorene hadde vi ikke. For en slik konfigurasjon blir strømforbruket imidlertid høyt, og det blir en del varme som genereres som må ut av kabinettet. Dette problemet økes ytterligere om man har flere grafikkort.

I vår konfigurasjon ble det to spesielle støykilder; strømforsyningen og brikkesettkjøleren. Kjøleren på brikkesettet er irriterende og kan være vanskelig å gjøre noe med.

Strømforsyningen vi benyttet var en 900W fra Fortron-Source. For dette segmentet av strømforsyninger er gjerne støynivået noe høyt, men det er også klare forskjeller mellom modellene som finnes på markedet. Med to kraftige grafikkort kryper det reelle strømforbrukt på over 400 watt under belastning.

For å være på den sikre siden bør man ha en strømforsyning som er på 750W eller mer, vil vi tro. Intel selv anbefaler gjerne 1000W – og ennå mer for systemer med mer enn to grafikkort eller ekstra krevende grafikkort. Litt av bakgrunnen for anbefaling av 1000W fra Intel kan også være konstruksjonsforskjeller mellom strømforsyninger og at en god 800W kan i praksis være like god som en middels 1000W.

Slik enkelte større strømforsyninger er designet, kan det være vanskelig å få belastningen fordelt over alle linjene, slik at man kan ende opp med i praksis ikke å få utnyttet hele strømforsyningens potensial i sin konfigurasjon. Dette blir også den generelle bakgrunnen for at for eksempel en 500W-strømforsyning nødvendigvis ikke klarer å drive en konfigurasjon som krever 400W.

For spesielt interesserte

Etter å ha kjørt noen ytelsestester og brukt systemet litt, er konklusjonen ganske enkel. Skulltrail blir for spesielt interesserte eller de med spesielle behov – og er klar over hva som effektivt dekker sine behov. I realiteten snakker man om et arbeidsstasjonsoppsett. Er det arbeidsstasjonsytelsen man trenger, kan det være vel så aktuelt å faktisk kjøpe en ferdig arbeidsstasjon - i hvert fall om man snakker om profesjonell bruk.

De systemene som kommer ferdig med Skulltrail-plattformen vil i hovedsak være rettet mot entusiaster, og det er ikke sikkert at den ekstra påkostede grafikkløsningen i et slik system vil være relevant for en som trenger en arbeidsstasjon til for eksempel tung videobehandling eller profesjonell 3d-visualisering.

Vi har i skrivende stund ikke fått prisene for verken plattform eller komponenter. Trolig vil hovedkort og prosessorer komme på over 20 000 kroner. Når det i tillegg stilles ekstra krav til kabinett, strømforsyning og minne, er det ingen tvil om at for de fleste blir systemet bare en drøm, selv om behovet skulle være der.