Universitetet i Oslo roper it-varsko

Universitetet i Oslo roper it-varsko

Snart har universitetet verken strøm eller plass til å løse it-oppgavene.

Leder Morten Dæhlen for Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) er bekymret for universitetets datafremtid. Rundt 28 tusen studenter, over to tusen vitenskapelige ansatte og to tusen andre ansatte ved landets største universitet opplever sprengte it-ressurser.

- Både når det gjelder regnekapasitet og lagring møter vi veggen, sier Morten Dæhlen.

Universitetets motto er å være grensesprengende, men nå er det snart datakapasiteten som er sprengt.

- Vi mangler plass og tilgangen på strøm er alvorlig. Forskningsprosjekter som krever store regneressurser og en enorm vekst i behovet for lagringskapasitet, gjør at vi må finne et sted med tilgang på grønn kraft og gjerne kaldt vann for kjøling, sier Dæhlen.

Lapper på eksisterende

Universitetene i Bergen (UiB), Tromsø (UiT) og Trondheims NTNU har et samarbeid med UiO hvor man deler på ressurser i et grid.

Men dette er ikke nok til å dekkes UiOs behov om to år.

- Samarbeidet fungerer godt. I Oslo har vi allerede nådd veggen, men vi kjøper oss mer tid med et nytt bygg som står ferdig i januar. Men om to år har vi samme problem igjen, da møter vi veggen igjen. Disse prosessene tar tid, derfor må vi allerede nå begynne å planlegge for fremtiden, sier Dæhlen.

Outsource

Han ser for seg at flere universiteter går sammen med private aktører og bygger et helt nytt datasenter som kan dekke fremtidige behov.

- Outsourcing er fremtiden. Vi må finne et eller annet sted med tilgang på billig kraft, og kaldt vann.

- Vil en grisgrendt plassering av et slikt datasenter føre til båndbreddeutfordringer?

- Det kan bygges, og må være redundant. Problemet er for lite kraft og plass, båndbredden er løsbart, mener Dæhlen.

Men alt skal ikke ut. Instituttlederen forteller at akademia ikke kan sette ut sin avansert brukerstøtte.

- Vi må fortsatt ha mye kompetanse internt, som for eksempel testanlegg som vi bruker i forskningen.

Langt over milliarden

På spørsmål om ikke nytt utstyr fra topp til bunn vil løse problemene innenfor dagens rammer svarer Morten Dæhlen:

- Jeg tror ikke det ville vært kostnadseffektivt. Våre behov vokser eksponentielt.

En ting er regnekapasiteten som kreves innenfor forskjellige forskningsområder som for eksempel klimaforskning og bioteknologi. En annen utfordring er at de samme forskningsområdene i stadig større grad krever lagringskapasitet.

- Behovet for å ta vare på historiske forskningsdata er en utfordring. Ut fra et forskningsperspektiv kan vi for eksempel ikke kaste gamle klimaberegninger, sier Dæhlen.

Han innrømmer at slik de driver nå ikke er veldig grønt. Les mer på neste side!