Kongelig julegave: Endelig ble Alan Turing benådet

Kongelig julegave: Endelig ble Alan Turing benådet

Dronning Elizabeth II benådet pioneren og patrioten etter 61 år.

En særskilt kongelig rettighet gir den den britiske monarken rett til å benåde en straffedømt uavhengig av skyld. Denne ble i dag gjeldende for matematikkgeniet Alan Turing. Dette melder The Independent i London.

Dette betyr en fullstendig helomvending av den britiske koalisjonsregjeringen, som har avvist benådning etter eget initiativ fordi Turing ble lovlig dømt etter datidens lover. Men kampanjer fra vitenskapsfolk og andre, blant annet med Stephen Hawking i spissen, har ført til en petisjon om benådning med 37 000 underskrifter.

Lite brukt prerogativ

Dermed gravde den britiske regjeringen fram en egen, lite kjent, kongelig rettighet fra det lettere kaoset av skriv, lovtekster og praksis som utgjør den britiske statsforfatningen.

- Turing fortjener å bli husket og anerkjent for sitt fantastiske bidrag til krigsinnsatsen, og ikke for sin senere straffedom. Denne dommen er i dag betraktet som urettferdig og diskriminerende. En kongelig benådning fra Dronningen er en passerende honnør til en framragende mann, sier justisminister Chris Grayling i annonseringen av benådningen.

Benådning gis vanligvis kun etter at den dømte åpenbart var uskyldig i dommen, og der en person med rettslig interesse har bedt om benådning. Ingen av disse betingelsene var tilstede i denne saken.

Tvunget ut av livet

Mannen som gjennom sin pionerinnsats og matematiske geni nesten aleine er kreditert at krigen 1939-45 ikke varte lenger, tok sitt eget liv vanæret og diskreditert i 1954. Da var han intenst overvåket etter krigsslutt, og en gang dømt for uanstendig samkvem med en annen mann i 1952.

I gamle dager var åpen homofili straffbart. Denne uopplyste praksisen varte i Storbritannia fram til 1967, mens den norske staten kom ruslende etter i 1972. Turing ble kjemisk kastrert, mistet jobben og ble enda mer overvåket enn før. Den kalde krigen var på vei til sitt mest iskalde, og frykten var stor for hva en ny fiende kunne nytte i et vitenskapelig geni til. Og hva Turing kunne om vestlig forsvar og etterretning.

Kortet inn krigen

Alan Turing konstruerte den første fungerende avanserte datamaskinen i den britiske etterretningens kodeknekkersentral i Bletchly Park. Dette var basert på enklere automatiske regnemaskiner fra 30-årene. Med denne datamaskinen knekket de allierte den tyske militære krypteringskoden kalt «Enigma», som ble brukt i sambandet mellom militære enheter i Reichswehr.

Viktigst var at dette ble et effektivt våpen mot den uinnskrenkede ubåtkrigen. Den reduserte mengden forsyninger i å komme fram til de britiske øyene, og til Østfronten via Murmansk gjennom torpedering av frakteskipene over Atlanterhavet.

Marine og luftvåpen kunne dermed lokalisere og angripe ubåtene, og konvoiene kunne styre klar av de verste ubåtkoblene. Forsyninger som holdt folk i live og bygde opp den allierte styrken på øst- og vestfront for å slå tilbake angriperne gikk dermed raskere. Noen historikere hevder at dette kortet inn denne krigen med flere år.