Illustrasjon: iStock

KOMPLISERT: Spørsmålene vi som velgere skal ta stilling til blir mer og mer kompliserte, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

En regjering fra Manpower?

KRONIKK: I de kommende uker og måneder skal våre folkevalgte mannekenger gjøre seg lekre for oss på et utall av politiske «catwalker» rundt om i landet. Vi har bladd litt i de forskjellige partiprogrammene og forsøkt å sammenligne når det gjelder de delene som omhandler informasjonsteknologi, skriver kronikkforfatter.

Som ventet er det liten forskjell. Uansett hvilken ny regjering vi får etter høstens valg så vil folk flest merke liten forskjell. Årsaken er sjølsagt at Norge allerede befinner seg nær verdenstoppen når det gjelder it. Computerworld omtalte sommeren 2016 en rapport laget av World Economic Forum som tar for seg bruken av it i de ulike land. Her slås det først fast at verden befinner seg ved starten av en prosess som blir kalt den 4. industrielle revolusjon.

Utviklingen karakteriseres av at digitale, fysiske og biologiske teknologier er i ferd med konvergere. Rapporten inneholder en rangert liste basert på hvert lands evne til å dra nytte av denne teknologisammensmeltningen. Norge kommer på en flatterende 4. plass på lista. På de tre plassene foran finner vi land som vi liker å sammenligne oss med; Singapore(1), Finland(2) og Sverige(3).

En av de viktigste årsakene til at Norge ligger så godt an er at vi er et lite og svært homogent land. Fremsynte folk innså tidlig at det var mye å vinne på å standardisere både de offentlige og private systemer. Utbyggingen av telesystemene er et godt eksempel på det. I løpet av de siste 130 åra er det i offentlig og privat regi bygd opp et uhyre effektivt og velfungerende telesystem.

Et annet eksempel på at «small is beautiful» er banksystemet. Lederne for landets største banker så i begynnelsen av 1970-åra muligheten til å bygge opp det som vi i en tidligere artikkel i Computerworld har kalt «kronesklia». Bankenes kontosystemer ble harmonisert og de enkelte bankers lokale datasystemer er koplet sammen. En forutsetning for at dette skulle fungere var sjølsagt et velfungerende telesystem.

Dette har ført til at vi i dag befinner oss helt i verdenstoppen i effektivitet og brukervennlighet når det gjelder betalingsformidling. Vi kan Vippse, Mcache eller Mobilpaye av hjertens lyst. De eneste som er skeptisk til denne utviklingen er muligens tiggerne?

Det er med dette utgangspunktet at partistrategene har satt sammen sine programmer. Vi skal her nøye oss med å se hvordan de to partiene, Høyre og Arbeiderpartiet ser for seg å videreutvikle det de kaller digitaliseringen av offentlig sektor.

Høyres program:

  • Stille krav om forpliktende gevinstplaner ved digitaliseringsprosjekter i staten, slik at det kommer tydelig frem hvordan man skal spare penger når løsningen tas i bruk, og hvilke gevinster innbyggere, næringsliv og andre offentlige virksomheter vil oppleve.
  • Basere offentlig innhenting av informasjon på "bare én gang»-prinsippet, slik at innbyggere og bedrifter slipper å bruke tid på å opplyse om data som myndighetene allerede har.
  • Styrke den digitale kompetansen i grupper som har lav digital deltagelse ved å bruke bibliotekene som læringsarenaer samt frivillige organisasjoner og næringsliv.
  • Ta i bruk løsninger i nettskyen der det er det mest effektive.
  • Styrke samarbeidet mellom stat og kommune på områder som digital byggesaksbehandling og e-pasientjournaler i eldreomsorg og primærhelsetjeneste.
  • Videreutvikle de sentrale digitale registrene og felleskomponentene, som folkeregisteret, matrikkelen, enhetsregisteret og Altinn.
  • Sørge for at offentlige it-løsninger designes slik at sikkerhet og personvern blir innebygget, og ikke er noe man må tilpasse i ettertid.
  • Videreutvikle Altinn slik at næringslivet har én digital kontaktflate til offentlig forvaltning.

Arbeiderpartiets program:

  • Legge til rette for digitalisering i stat og kommune for å sikre bedre tjenester
  • Styrke den teknologiske kompetansen i sentrale beslutningsposisjoner slik at regjeringen har et bedre grunnlag for sine beslutninger som omfatter bruk og utvikling av teknologiske løsninger
  • Benytte stordata til bedre offentlige tjenester og næringsutvikling, innenfor personvernets grenser
  • Ha hovedprinsipp om åpne applikasjonsgrensesnitt (API-er) for både funksjonalitet og data i forbindelse med digitalisering av offentlige tjenester
  • Utarbeide en strategi for datasenterindustri i samarbeid mellom stat og kommune

«Ved den hellige allmektige Gud jeg skal databehandle deg!» En kjent norsk tegner og forfatter la for noen år siden disse ordene i munnen på en blankpolert datakonsulent i en av sine ruter. Og det er kanskje slik mange føler seg i dag. Det kan for eksempel se ut som vårt privatliv er under konstant angrep fra alskens markedsførere.

It er et sterkt virkemiddel i samfunnet; på godt og på ondt.

Og spørsmålene vi som velgere skal ta stilling til blir mer og mer kompliserte. Analytikere og rådgivere av alle slag forteller oss hva som er lurest. Skal vi sette sparepengene i banken eller satse i aksjemarkedet? Skal vi stemme for eller i mot oljeutvinning i Lofoten. Skal E18 bygges ut eller ikke? Hva med jernbane til Tromsø? Og bruk av it i grunnskolen? Ekspertene har sågar klatra inn i de offisielle politiske ordskiftene. Når Erna og Jonas har debattert på TV så kommer en kommentator og forklarer oss hva de har ment. For sikkerhets skyld!

Riksrevisjonen offentliggjorde nylig en rapport som konkluderte med at Staten i fjor brukte seks milliarder til kjøp av it-eksperttjenester. Kanskje har også partiene kjøpt slik tjenester i arbeidet med sine partiprogrammer?

It er et sterkt virkemiddel i samfunnet; på godt og på ondt. For et par år siden mener jeg å huske at en eller annen i politisk frustrasjon foreslo å leie inn en regjering fra Manpower. Jeg fryser ved tanken, men det er kanskje ikke så langt fra virkeligheten som vi tror...

Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.

Les om: