BEDRE BEHANDLING MED TEKNOLOGI: Jeg ønsker meg et innovativt samspill mellom helsesektor og næringsliv som bygger Norge som verdens fremste helsenasjon, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Hva er viktig for meg?

KRONIKK: Jeg ønsker meg politikere som tar pasienter og pårørende på alvor og som kobler behov med ny teknologi. Slik kan vi skape magi i norsk helsevesen, skriver kronikkforfatter.

Publisert Sist oppdatert

Bent Høie har snart vært helseminister i en full regjeringsperiode, og i samme periode har digitalisering av helsesektoren fått sitt gjennombrudd.

Da Høie inntok sin stol ved Helse- og omsorgsdepartementet var velferdsteknologi et temmelig nytt begrep og Direktoratet for e-helse var en beskjeden avdeling i Helsedirektoratet.

Nå snakkes det om blockchain, roboter og en nasjonal helseanalyseplattform som skal gjøre helseregistre tilgjengelig for forskning. Verden går fremover. Det er bra!

Til tross for en positiv utvikling med gode tendenser, er det derimot ingen grunn til øredøvende jubel. Vi er bare i starten av et et stort prosjekt, der vi skal endre nærmest alle prosedyrer og prosesser inn i et heldigitalisert helsevesen. Det krever både omstilling, ny teknologi, digital kompetanse og en forståelse av samspillet mellom data og kropp.

Det handler også om hvordan vi kan få gode og robuste helseprosesser over i digitaliserte prosesser. Veldig komplisert behøver det ikke å være. Selskapet No Isolation har fått mye oppmerksomhet med sin robot AV1. I hvert tredje klasserom står det en tom skolepult. Det er fordi barn, av ulike årsaker, er lenge borte fra skolen. Utgangspunktet for utviklingen var behov fra langtidssyke barn og deres foreldre, som kunne fortelle om den vanskelige reisen tilbake etter sykdom, og at det verste ikke nødvendigvis var sykdommen, men isolasjonen.

AV1 hjelper altså barn og andre ut av ensomhet og bidrar til at de er påkoblet læringsmiljøet og kan delta i det sosiale, selv om de ikke kan være fysisk tilstede. Like mye som inkluderingsteknologi er dette et godt eksempel på hvordan teknologi bidrar til å redusere kostnader.

Isolasjon fra lærings- og samfunnsliv har en høy personlig kostnad, men ikke minst også store samfunnskostnader. At elever over lang tid ikke kan delta i utdanningsløpet kan føre til at de heller ikke fullfører, og resultatet kan være at man da heller ikke kan delta i samfunns- og arbeidsliv. Dette er derfor et godt eksempel på hvordan man kan bruke ny teknologi til å ivareta norsk inkluderingspolitkk.

Historien om AV1 er også et godt eksempel på hvordan nye digitale selskaper utvikler sine tjenester og produkter basert på reelle brukerbehov. For det er nettopp det gründerne i No Isolation gjorde. De snakket med foreldrene til langtidssyke barn, og barna selv, som fortalte dem at tilknytningen til skole og venner var vanskeligst å takle. Og det er også et eksempel på det Bent Høie ønsker mer av: at vi lytter til pasienter.

Teknologi kan bidra til å skape nærere dialog, sikre bedre og mer effektive prosesser og stille raske og sikre diagnoser.

“Sannheten er at ingen behandler kan hjelpe pasienten til å mestre eget liv, uten først å ta et skritt tilbake og spørre pasienten: "Hva er viktig for deg?”, sa helseminister Høie da han holdt sin helsepolitiske innledning på Høyres landsmøte. Hans viktige budskap var nettopp viktigheten av å inkludere pasienter inn i helseprosessene. Heldigvis kan teknologi bidra til å skape nærere dialog, sikre bedre og mer effektive prosesser, stille raske og sikre diagnoser og frigjøre tid for helsepersonell til å utføre de oppgaver som krever mellommenneskelig kontakt.

Så kjære Bent Høie, jeg ønsker meg et innovativt helsevesen med oppdatert teknologi, og som setter meg i fokus, enten som pasient eller pårørende.

Vi trenger nå en mye tettere samhandling mellom pasienter, klinikere og teknologer for å sikre innovasjon i helsevesenet der brukernes behov er førende for digitale valg. Når vi nå gradvis skal gå inn i et heldigitalisert helsevesen kan vi ikke overlate dette til teknologer og byråkrater alene. Vi må skape arenaer der innovative krefter samhandler med pasientene.

Her har regjeringen og helsevesenet mye å gå på, og de helsepolitiske visjonene må spille på lag med teknologiske muligheter og brukerbehov. Foreløpig stakes det ut et byråkratledet veikart med mastodontprosjekter og lite forankring blant helseregioner, kommuner og brukere. Og der vi ser en stor oppblomstring av digitalisering og nye digitale næringer i edtech og fintech, er norsk helseteknologi en sjelden gjest i utlandet.

Så hvis Bent Høie spør "Hva er viktig for deg?", vil jeg svare: Er jeg syk, ønsker jeg meg et helsevesen som tar i bruk digital kommunikasjon, verdens beste beslutningsstøtte, har digitale verktøy der jeg kan styre min behandling selv, har leger og sykepleiere som er digitalt kompetente, og har sikker og sømløs informasjonsutveksling.

Jeg ønsker meg et innovativt samspill mellom helsesektor og næringsliv som bygger Norge som verdens fremste helsenasjon. Det vil sikre meg raskere diagnose, bedre behandling og kortere retur til normallivet.

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i Ikt-Norge.