LÅST: Hva skjer etter jeg har lagt alle bedriftens brukere, systemer og data i skyen og skyleverandøren endrer vilkårene, spør kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Innelåst... Eller låst ute?

KRONIKK: Mange har følt seg innelåst hos it-avdelingen eller en it-leverandør, og ser skytjenester som redningen, med frihet til å velge fritt mellom et stort utvalg av tjenester uten langvarige bindinger. Men er det så enkelt? Hvor enkelt er det å flytte sine data fra en tjeneste til en annen og hvor stor kundemakt har du egentlig i skyen, spør kronikkforfatter.

Publisert Sist oppdatert

Leverandørbindinger er ikke noe nytt i seg selv i it-bransjen. Veivalgene man tar innen teknologi og programvare gir ofte langvarige bindinger med løpende kostnader til drift, vedlikehold og videreutvikling. Nettskyen fremstår som et attraktiv og fleksibelt alternativ. Lave innstegskostnader, korte bindinger, enkle tjenesteavtaler.

Men hva skjer etter jeg har lagt alle bedriftens brukere, systemer og data i skyen og skyleverandøren endrer vilkårene? Det kan være prisøkninger, endringer i bruksvilkår eller avvikling av tjenester. Det er ikke lenge siden en av de største leverandørene økte skyprisene sine med 25 prosent over natten.

Det å foreta et raskt leverandørbytte på et system som er innarbeidet i virksomheten er tilnærmet umulig. Enda vanskeligere er det når man har lagt alle eggene i samme skytjeneste, det være seg brukere, programvare og data.

I dag er det enkelt å migrere til skyen, men ikke like enkelt å migrere ut. Migrering av servere fra en driftsleverandør til en annen fremstår som en lek i forhold til å konvertere fra en skytjeneste til en annen. Og kan jeg beholde den gamle skytjenesten for arkiv eller oppslagsformål etter at jeg har byttet skyleverandør? Er det i det hele tatt mulig og hva er i så fall prisen?

Offentlige skytjenester har mange av de samme egenskapene som offentlig transport. Tog og buss koster ofte mindre og man unngår privatbilens kapitalutgifter, dyre forsikringer og verkstedregninger. Samtidig er man helt og holdent på leverandørens premisser, prisgitt at «toget går til avtalt tid» og at ruten består. For det er ikke lengre du som bestemmer hvor lenge en tjeneste skal bestå, og man kan risikere å bli låst ute fra sine forretningskritiske systemer og data dersom tjenester avvikles eller endres.

Markedskreftene fungerer slik at leverandører vil søke å skape kundebindinger og monopol. Proprietære plattformer, systemer og dataformater gir langvarig tak på kundene. Man kan velge å ikke forlenge vedlikeholdsavtaler på programvare, men hvordan er det med skytjenester?

Hybridsky. Ja takk.

Når du kjører programvare i din «private sky» må du fortsatt forholde deg til lisensregler og bruksrettigheter. Men du kan motstride urimelige endringer i lisensregler og du kan forhandle om prisøkninger. Og du unngår at bedriftens brukerkontoer og forretningsdata blir holdt som gissel. Du beholder kontroll på plattformen og hvor dataene er lagret.

På samme måte som privatbilen vil bestå, tror jeg bedriftene fortsatt vil ha behov for egne servere og datakraft. Jeg vil ha et balansert styrkeforhold til mine leverandører. Offentlig sky for standardiserte tjenester, privat sky for mer krevende og kritiske forretningstjenester. Frihet til å velge.

Hybridsky. Ja takk.

Peter Nomme er teknologidirektør i 99X.