Illustrasjon: iStock

KILDEKRITIKK: Rett kildebruk er sentralt i Vær varsom-plakaten, er et krav til vitenskapelig publikasjoner, og viktig for sakens troverdighet, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Kildejuks og fanteri fra Sopra Steria

KRONIKK: - Vi håper du har lyst til å dele noe tilbake, skriver konsulentselskapet Sopra Steria i sin blogg Sterk blanding. Her vil jeg dele min erfaring med selskapets praksis ved feilsitering, skriver kronikkforfatter.

27. mars 2017 publiserte Computerworld kronikken "Gevinstrealisering i samhandlingsprosjekter" forfattet av Eystein Vigerust, Sopra Steria. I kronikken viser kronikkforfatteren til tre årsaker McKinsey finner om hvorfor ny teknologi ikke tas i bruk av ansatte, etterfulgt av råd fra Sopra Steria om hvordan organisasjoner kan lykkes med dette.

Fordi de tre punktene som listes opp er påfallende like med de jeg lister opp i min doktoravhandling og som jeg bruker i undervisning (dog med referanse til knowledge management systemer og samhandlingsteknologi, og ikke ‘ny teknologi’), kontaktes kronikkforfatteren med forespørsel om den fullstendige McKinsey-referansen. Svar på min forespørsel går fra et «Ja», til et «Det kan jeg ikke si sikkert. Det kom fra en presentasjon jeg fikk», «En du kjenner [en tidligere student]», «En power point. Jeg kan dessverre ikke ettergå den», «Jeg kan ikke drive etterretning langt inn i andre organisasjoner» og «Det er mye enklere og bedre for alle at du dokumenterer din kilde for kreditering», da jeg forklarer at min henvendelse dreier seg om en eventuell feilsitering.

Et viktig grep i kampen mot falsk og uriktig informasjon er åpenhet omkring hvor fakta og påstander er hentet fra, slik at leseren selv kan vurdere og ta stilling til sakens troverdighet. Rett kildebruk er sentralt i Vær varsom-plakaten og et krav til vitenskapelig publikasjoner. Selvsagt kan alle skrive feil, og kilder kan rettes opp. Det var ikke tilfelle i denne saken.

Etter kontakt med redaktøren i Computerworld som i sin tur kontakter konsulentselskapet påstår Sopra Steria at referansen kan ha vært McKinley (2005). Samme dag (3. mai 2017) publiserer konsulentselskapet den samme kronikken på sine nettsider hvor de har byttet ut McKinsey med referanse til McKinley (2005).

Erstatningen fra "McKinsey" til "McKinley 2005" er pussig da jeg selv har skrevet "McKinley (2005)" feil i mitt arbeid og på power pointer jeg bruker i undervisning (riktig navn er McKinlay).

For øvrig nevner ikke McKinlay i sitt bok-kapittel, som er publisert for 12 år siden, tre årsaker til lav adapsjon av ny teknologi, slik Vigerust peker på i sin reviderte kronikk. Computerworld orienterer Sopra Steria om dette poenget, i tillegg til at jeg på side 177-178 i min doktorgradsavhandling lister opp tre årsaker som er identiske med de som nevnes i kronikken:

Et viktig grep i kampen mot falsk og uriktig informasjon er åpenhet omkring hvor fakta og påstander er hentet fra.

"In previous research on knowledge management systems, a lack of time, relevance to the work, and trust issues were consistently given for why employees did not use these systems (McKinley 2005, Ardichvili, Page, and Wentling 2003, Khidhir, Samir, and Santhanam 2012, Paroutis and Al Saleh 2009, Othman and Siew 2012, Li 2010, Bechina, Arntzen, and Ribiere. 2012, Fu and Lee 2005, Bock et al. 2005, Hoogenboom et al. 2007, Karsten 1999a). In the study in this thesis, all these factors were also found to be key reasons for why the social enterprise platform is not taken into considerable use by TBC employees."

Når Sopra Steria blir konfrontert med disse poengene velger de å reagere på sin åpenbare feilsitering ved å slette hele avsnittet i kronikken, både på sine egne nettsider og i kronikken hos Computerworld:

Computerworld legger inn en notis i saken som orienterer om endringene: «I denne kronikken har det oppstått usikkerhet rundt bruk av en forskningskilde. Kilden er derfor fjernet (McKinsey) og teksten omformulert».

Det er flere ting som skurrer her. For det første at en Powerpoint-presentasjon fra undervisning blir distribuert rundt og dernest brukt som belegg i en kronikk om et konsulentselskaps råd til organisasjoner om hvordan de kan lykkes med innføring av ny teknologi.

At forfatteren ikke har kjennskap til kilden han selv benytter i sin tekst viser en urovekkende holdning til hvordan forskning brukes («Kilden kan ikke ettergås - fikk referansen fra en student som hadde power pointen fra en av dine forelesninger»), og til en oppfatning om at kilder kan ukritisk både brukes, erstattes og slettes uten å blunke. Det er også underlig å håndtere en forespørsel på en kilde ved å kreve «motbevis» for at den oppgitte kilden ikke stemmer, fremfor å først vurdere om kilden som brukes vitterlig er rett eller gal, for deretter å slette hele avsnittet fremfor å få på plass korrekt kilde.

Lene Pettersen er forsker, foreleser, forfatter og konstituert styreleder Senter for tverrfaglig medieforskning (STM).

Les om: