Illustrasjon: iStock

KRAV TIL FREMTIDEN: Sterk ikt-kompetanse i kombinasjon med atferds- og forretningsforståelse er nødvendig for å skape ny bærekraftig innovasjon, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjon: iStock

Ny teknologi legger grunnlaget for fremtidens Norge

KRONIKK: Norge står overfor en omstilling av hittil ukjent dimensjon. Når myndigheter og næringsliv ser på utfordringene som ligger foran oss, er det to innsatsområder det pekes på: kompetanse og teknologi, skriver kronikkforfatterne.

For å lykkes trengs et tett samarbeid mellom næringsliv og akademia. Derfor inngår IBM Norge og Høgskolen i Oslo og Akershus et samarbeid for å skape landets mest fremtidsrettede og arbeidslivsnære ikt-utdanning.

Teknologi har gitt oss muligheter og utfordringer vi ikke så konturene av for bare få år siden. Ny teknologi gjør at norske produkter kan konkurrere på verdensmarkedet, komplekse samfunnsoppgaver kan administreres enklere og offentlig sektor kan moderniseres. Med nye teknologiske løsninger kan skolene tilby et bedre undervisningsopplegg, helsevesenet kan gi et bedre behandlingstilbud, og du og jeg kan klare oss selv bedre når helsa skranter.

Helse og omsorg er det området Norge bruker mest penger på, og det området hvor behovet øker mest i årene som kommer. Men vi har noen fortrinn sammenliknet med de fleste land i verden. Norge er et av verdens mest digitaliserte samfunn. Norge er nærmest som et laboratorium i nasjonal skala å regne.   

Det gir oss store muligheter til å stå i bresjen både når det gjelder samfunnsutvikling og næringsliv. Kombinasjonen av stordataanalyse, maskinlæring og såkalte “kognitive teknologier”, vil gi nye løsninger innenfor en rekke fagområder, fra helse til samfunnsvitenskap. På helsesiden har man allerede svært interessante resultater å vise til, der teknologi danner grunnlag for bedre personlig oppfølging, diagnostisering og behandling.

Fremtidens ledere og kunnskapsarbeidere trenger sterk digital basiskunnskap.

Et viktig utgangspunkt er den enorme mengden med data som genereres hver dag. Vi som mennesker kan for eksempel ikke lese alle de 7.000 forskningsrapportene som blir publisert hver eneste dag. Teknologier som kan lese disse, systematisere og analysere informasjonen, og assistere mennesker i å bruke denne kunnskapen til å trekke bedre konklusjoner, har et stort potensial.

Et eksempel som nå er blitt berømt, er IBMs kognitive datasystem. Watson leser vitenskapelige artikler innenfor kreftforskning, systematiserer og analyserer dem, og assisterer leger i å stille mer presise diagnoser.

For å utnytte potensialet i nye teknologier må vi utdanne mennesker som forstår hvordan vi kan bruke teknologiene. Teknologiforståelse er avgjørende for å sikre ny innovasjon og velstandsutvikling fremover. Kunnskap om ny teknologi kan bidra til å løse komplekse samfunnsutfordringer og skape økt næringsutvikling, som betyr nye arbeidsplasser. Det ønsker vi å bidra til.

Fremtidens ledere og kunnskapsarbeidere trenger sterk digital basiskunnskap for å forstå og hente ut mulighetene teknologien gir. Sterk ikt-kompetanse i kombinasjon med atferds- og forretningsforståelse er nødvendig for å skape ny bærekraftig innovasjon. Det er her samarbeid mellom næringslivet, universiteter og høgskoler er avgjørende. Her skal vi sammen legge ned en innsats.

Ingeniørstudentene ved HiOA i skal være forberedt på å utnytte det ypperste og fremste av teknologi når de kommer ut i arbeidslivet. Studentene skal forstå hvordan teknologi kan bidra til å utvikle nye løsninger og adressere komplekse utfordringer.

Felles forsknings-innsats gjør at IBM og HiOA kan levere innsikt som kommer både næringslivet og velferdsstaten til gode.

Viktige deler av forskningsfronten innen teknologi ligger i store selskapers forsknings- og utviklingsavdelinger. Tilgang til, og forståelse for plattformer som skapes og benyttes i næringslivet er med på å gjøre utdanningene enda mer arbeidslivsrelevante. For HiOAs 20.000 studenter og 2.000 ansatte vil tilgang til IBMs teknologiplattformer, slik som Watson, være med på å bygge en bred, relevant og moderne teknologiforståelse.

Gjennom deltakelse i innovasjonsprosjekter, bachelor- og masteroppgaver vil studentene få utnyttet sin kunnskap på reelle problemstillinger. Felles forskningsinnsats gjør at IBM og HiOA kan levere innsikt som kommer både næringslivet og velferdsstaten til gode.

Høyere utdanning, forskning og næringsliv trenger et tettere samarbeid. Gjennom gjensidig støtte og godt samspill vil resultatene som skapes langt overgå det hver enkelt aktør alene kan oppnå.

Morten Irgens er prorektor for forskning og utvikling ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Arne Norheim er administrerende direktør i IBM Norge.