Illustrasjon: iStock

BEGRENSNINGER: Menneskenes domene er begrenset, men det er det ikke alle som har oppfattet, skriver Sigmund Hov Moen. Illustrasjon: iStock

Resirkulering

KRONIKK: Hvordan blåse nytt liv i Dataforeningen?

I hine hårde dager da it var nytt og spennende var DND (Den Norske Dataforening) det naturlige møtestedet for datafolk. Hit drog hver enkelt av oss minst en gang hvert år på pilegrimsferd for å få «åndelig føde» ved å snakke med hverandre og minnes pionerene; ved festpynta bord og senere bardiskene.

Slik er det ikke lenger. DND har krøpet opp i hornet og ligner mer og mer på bilistenes KNA. Skyldes det at it rett og slett er blitt for vanlig?

Vi kunne tenke oss å bidra til å puste nytt liv foreningen. I den forbindelse gjelder det først og fremst å finne et nytt mantra. Hvorfor ikke henge seg på et av tidens moteord: resirkulering. I vår forbindelse betyr det naturligvis resirkulering av sunn fornuft.

Men først litt historie:

For ca. 3.000 år siden greide en gresk vismann å resonnere seg frem til at jorda han bodde på var en kule med diameter på ca. 12.600 km. I våre dager har forresten NASA bekreftet grekerens anslag! Og han tenkte videre; siden en kule har et endelig volum må menneskenes domene dermed være begrenset! I dag opptrer de fleste av oss, til tross for all kunnskap som vi har ervervet oss, som vi ikke har skjønt dette resonnementet. Noen ganger har jeg spurt meg om dette ubestridelige faktum blir forelest ved verdens handelshøgskoler?

Og det er ikke bare økonomene som sliter; fotavtrykket i klimasammenheng til en innbygger i Vesten er eksempelvis ganske likt enten vedkommende er grønn som Rasmus Hansen og Fredric Hauge eller klimaskeptiker som Carl I. Hagen og Donald Trump. De aller fleste av oss er kort og godt for store for denne verden. Og vi tror ikke at hverken nanoteknologi, kunstig intelligens, Big Data eller transhumanisme vil hjelpe oss. Den viktigste konsekvensen av å bo på en kule er nemlig at alt er begrenset; luft, mat, metaller, olje, vann… Alle stoffer inngår i et kretsløp. Disse prosessene har passa seg sjøl i fem milliarder år.

Det gjelder å ikke forbruke mer enn det systemet greier å produsere. I 99,99 prosent av denne tida, mens Vårherre hadde hovedansvaret, gikk alt greit. Så kom teknologien. Alexander Graham Bell, Einstein, Henry Ford, Sam Eyde, IBM, McDonalds, nikkelverkene på Kola, Apple…

Var det Johan Galtung som sa at teknologi er til for å bøte på skadevirkningene av teknologi?

Og her er vi i dag. Våre superraske intelligente datasystemer sender sine styresignaler verden rundt for å forvandle det som før var svart og grått til noe rent og vakkert. The internet of things!

Vi har prøvd oss på mangt; fra styring av fisken i havet til reiser i solsystemet og krigføring ved hjelp av droner. Og det fins knapt en ulv her til lands som koser seg på egen hånd uten å få sin ferd sirlig plottet på et eller annet kontor. Og merkelig nok har vargen ingen datatilsynsdirektør som kjemper for vern av dens privatliv.

Merkelig nok har vargen ingen datatilsynsdirektør som kjemper for vern av dens privatliv.

Datamanipulerte operasjonskniver driver sløyd på arvestoffene våre og i forskningslaboratoriene snakkes det om logiske kretser basert på organiske materialer og om CPU-er som mer avansert enn vår egen hjerne. Og transhumanister som føler at menneskeheten ligger noen tiår bak skjema teknologisk, lar seg fryse ned i påvente av at teknologien skal komme etter og gi dem evig liv. Målsettinga er klar; vi skal kort og godt vise Vårherre unntaket – unntaket som bekrefter regelen om at intet tre vokser inn i himmelen.

På bakgunn av dette bør DND sette tre punkter opp på morgendagens agenda:

1. Resirkulering av sunn fornuft

Det er noen som mener at våre stadige forsøk på å klemme inn kunnskap og innsikt ved hjelp av alskens datatekniske metoder på sikt vil forringe vår egen evne til å fantasere, assosiere og kreere.

2. Restaurering av språket

For 10.000 til 15.000 år siden risset våre forfedre primitive figurer på fjellveggen i hulene sine. Etter noen tusen år overtok tegnene. Araberne lyktes godt. Vi fikk vårt alfabet fra dem. Tegn ble til ord, ord til setninger, setninger til bøker… Nå kan det se ut som vi er på veg tilbake til bildene og figurene. Walt Disneys tegneserier, dataverdens ikoneri og emojis gjør at en saktens kan spørre seg om Vårherre har tenkt å starte spillet på nytt?

3. Respekt for hverandre

I politikken snakkes det ofte om konsekvensanalyser. Kanskje burde en slik analyse brukes når det gjelder datasystemer? Vil et samfunn basert på kunnskap nødvendigvis bli mer rettferdig enn et basert på kapital?

 Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.

Les om: