Illustrasjon: iStock

SMARTE BYGG: Ikt infrastruktur er og vil bli en nødvendig forutsetning for ønsket funksjonalitet, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Snubler byggenæringen i sin digitaliseringsiver?

KRONIKK: Digitaliseringsbølgen ruller inn over oss og har nå truffet byggenæringen. Men ikt som fagområde i byggeprosjekter glimrer fortsatt med sitt fravær i de aller fleste byggeprosjekt. Er bransjen i ferd med å snuble litt i egne ben?

I dag finnes det neppe noen virksomhet i Norge som ikke har tatt i bruk teknologien på en eller annen måte. Behovet for ikt i er i aller høyeste grad til stede i alle virksomheter i Norge. Og når vi igangsetter nye byggeprosjekter er det vel for at de skal huse en eller flere virksomheter.

Også byggenæringen, som har slitt med lav produktivitetsvekst siden 90-tallet, og alle dens virksomheter, tar selvfølgelig ikt i bruk for å forenkle, effektivisere og øke sin produktivitet. Disse virksomhetene (byggherrer, arkitekter, entreprenører, leverandører og rådgivere) samhandler i byggeprosjektene. Og her er det en rivende utvikling med fokus på å utvikle og ta i bruk ikt-baserte verktøy og systemer for å effektivisere gjennomføringen av prosjektene ved å redusere gjennomføringstiden, kostnadene og klimagassutslippene.

Det er liten tvil om at ikt-infrastruktur vil danne «ryggmargen» i fremtidens intelligente bygg.

Hva med det som bygges og byggets funksjonalitet? Er det ikke rimelig å anta at de virksomhetene det bygges for forventer tilgang til ikt på lik linje med tilgang til vann, varme og strøm? At det er en del av infrastrukturen som leveres med bygget og ikke bygges inn i etterkant? At det leveres en moderne og fremtidsrettet ikt-infrastruktur er og vil bli en nødvendig forutsetning for ønsket funksjonalitet. Det er liten tvil om at ikt-infrastruktur vil danne «ryggmargen» i fremtidens intelligente bygg.

Derfor er planlegging av ikt tidlig i byggefasen like viktig som lys og varme for at bygget skal bli funksjonelt ved innflytting. Det vil redusere kostnader i stedet for å øke dem ved å installere ikt når bygget står ferdig. Forutsetningen er at byggenæringen aksepterer og anerkjenner ikt som et «teknisk fagområde» på linje med andre byggtekniske fag og tas med i tidligfasen.

Byggenæringen bør tenke ikt som nervesystemet i deres økosystem, ikke bare som et verktøy. Først da vil man kunne utnytte de mulighetene digitaliseringen gir for fullt, både i gjennomføringen og resultatet av byggeprosjektene. Byggenæringen kan fort snuble ved et for ensidig fokus på å digitalisere prosjektgjennomføringen uten å se på hva man bygger og for hvem man bygger.

Det kan over tid bli svært kostbart!

Bjørn Møllerbråten er leder for strategi og teknologi i Skarpe.