FOTO: Kate Koreneva/iStock

FOTO: Kate Koreneva/iStock

Skomaker, bli ved din lest

KRONIKK: Dette ordtaket blir kanskje ikke forstått av dagens unge. Muligens ikke av de litt eldre heller.

Et Googlesøk med ordet «skomaker» som søkeord gir forbausende få treff i Oslo, og ikke spesielt mange i resten av landet heller. Sko er noe vi bruker til de er umoderne; så kjøper vi nye. Dersom vi skifter ut søkeordet «sko» med «direktør i helse sør-øst» og i tillegg henger på bokstavene «it» (informasjonsteknologi) så får vi enda færre treff.

Et av de første søketreffene forteller en skrekkhistorie. Direktøren i Helse Sør-Øst foreslår at sykehusregionens helsedatabase, det vil si de vitale opplysningene om helsetilstanden til 2,8 millioner nordmenn skal plasseres i USA. 

Og at denne databasen skal drives av et indisk selskap. Det blir billigst slik, i følge direktøren. 

Organiseringen av sykehusene i landet har lenge vært debattert av både leg(er) og lærde. Sykehus er blitt planlagt revet og nye giganter planlagt bygd; på en måte som har minnet ikke så lite om et monopolspill. Tanken bak har ofte vært vanskelig å få øye på. I mens har sykehusledelsenes kjøttvekt økt med nye lag av dr.med- direktører.

Debatten som fulgte etter at det for et par uker siden ble kjent at ledelsen i Helse Sør-Øst, landets overlegent største helseregion, planla å flagge ut den vitale helsedatabasen, viser at planleggingsstaben for lengst har passert sitt inkompetansenivå. Forslaget var til alt overmål fremmet uten at saken på forhånd er tatt opp med Datatilsynet; instansen som er satt til å vurdere om datasikkerheten, heri inkludert konfidensialiteten i en slik løsning, ville bli god nok.

Hadde denne utflagginga dreid seg om fosser, oljefelter eller fiskeressurser hadde sikkert mange stemmer reist seg. Ordet arvesølv ville blitt nevnt. Det passer ikke helt i når det gjelder sykehusenes it-struktur. Men de fleste politikere, anført av statsministeren, sier oftere og oftere at Norge gradvis må transformeres, fra å være en råstoffeksportør til å bli en eksportør av kunnskap. I denne forbindelsen er øvelse i å utvikle og vedlikeholde it-systemer av den størrelsen vi her snakker om, essensiell.

Og vi trenger ikke stå med hatten i hånda. Sjøl om Norge er et lite land har vi gode på dette området forutsetninger. Noen ganger har de kanskje rett de som sier at «small is beautiful». Det faktum at Norge er et ganske homogent land har nemlig gitt oss fordeler, ikke minst når det gjelder utbygging av nasjonale it-systemer. World Economic Forum setter årlig opp en verdensomfattende liste over land rangert etter kvaliteten på it-infrastrukturen. Pr 1.1 2016 ser lista slik ut: 1.Singapore, 2. Sverige, 3. Finland, 4. Norge. Rett bak Norge kommer USA, Nederland, Sveits og Storbritannia. (Denne saken ble for øvrig omtalt i Computerworld 27. juli 2016).

De som har reist litt rundt omkring i verden vil ha oppdaga at vi er langt fremme når det gjelder it-systemer, og at vi har vært det lenge. Personlig kjøpte jeg bensin ved hjelp av bankkort for første gang på Kirkenes i 1980.

Derfor er det horribelt om vi flagger ut helsedatabasen av den grunn at utenlandske aktører kan tilby tjenesten billigere.

Derfor er det horribelt om vi flagger ut helsedatabasen av den grunn at utenlandske aktører kan tilby tjenesten billigere. På noen områder er vi eksperter; vi er simpelthen «second to none».

Det kan i det lange løp bli dyrt om vi velger det billigste alternativet. I 2005 kjøpte eksempelvis Forsvaret fem fregatter fra et spansk verft for nesten 20 milliarder. KNM Fridtjof Nansen ble sjøsatt 27. juni det året. De andre fire hadde også fått staselige navn; KNM Otto Sverdrup, KNM Roald Amundsen, KNM Thor Heyerdahl og KNM Helge Ingstad fulgte raskt etter. Åtte år senere, i 2013 skriver Aftenposten at skipene for det formål de var eslet til, er ubrukbare.

Det kunne ved denne anledning også ha vært interessant å tatt en prat med ledelsen i DNB. Der i huset arbeides det med et system de kaller Vipps. Slik vi har oppfattet så er det forskjellige oppfatninger om hvordan den arbeidsmiljøloven skal tolkes blant de som arbeider med å ferdigstille systemet. Valgte DNB leverandør også ut fra pris?

Når det gjelder helsedatabasen så er det avgjørende at den lagres på servere som er plassert trygt. Vi har nok av fjell som er godt egnet. Videre er sikker strømforsyning avgjørende. Det gjør selvfølgelig ingen ting om strømmen er grønn. Og datamaskinene må miljømessig sikres med konstant temperatur.

Men aller viktigst er det at de lover og regler som gjelder der installasjonen er plassert er norske.

Summa sumarum; smeden smir, bakeren baker, legene opererer og informasjonsingeniører og it-sikkerhetsfolk planlegger it-systemer. Greit?

Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.