Kroppen lyver aldri

En økende flom av passord og pinkoder står mellom oss og tilgangen til nettverket. Kroppen vår kan skaffe oss en enkel identifikasjon i nettverksamfunnet. Nederlandske myndigheter tester i år innføring av biometri i en rekke prøveprosjekter.
GROENLO/DEN HAAG: Biometri er et samlenavn for matematiske teknologier som identifiserer mennesker ved kroppslige kjennetegn. Egentlig ikke noe annet enn vi gjør selv.

Vi kjenner igjen folks stemme, konturer, ansiktsform, hudfarge, størrelse, måten de går på. Biometri er en av de faste spillere i science fiction-filmer. Helten legger hånden sin på en panel, og vips, døren åpner seg.

Nederland har gitt klarsignal for omfattende innføring av biometri i staten og kommunene. I 2003 erstattes passene med et reisedokument med en liten chip som inneholder biometrisk informasjon. Et prøveprosjekt gir arbeidssøkende i Delft tilgang til tjenester på nettet de ellers måtte stå i kø for på trygdekontoret. Men også valg på nettet skal undersøkes.

Spår gjennombrudd

Hans Haleber, en av de fremste eksperter på det europeiske biometri-markedet, spår det store gjennombruddet for biometri i år. Og fortsetter med et lurt smil.

-- Men det spådde jeg i fjor også.

Haleber kan ikke skjønne hvorfor det tar så lang tid å få innført bruk av biometriske pinkoder. Inngangskontroll, identifikasjon, tilgang til databaser, alt som et moderne menneske i et nettverksamfunn ønsker seg. Vekk med de gamle pinkodene. Mulighetene er uendelige, mener Haleber. Selvfølgelig selger han biometrisystemer.


Les også:

Kroppen lyver aldri

Identifisering

Biometri

Prosjekt den nye generasjon reisedokumenter




Menno Stijl forstår mer av problemene folk flest har med biometri. Han måtte forsvare sitt prosjekt ovenfor de nederlandske myndigheter og mediene. Han jobber med "Prosjektet for den nye generasjon av reisedokumenter". Dette prosjektet omfatter mye mer enn det, men koker ned til det viktigste: Å identifisere mennesker.
Etter lang forskning har Nederland bestemt seg å kjøre i gang en del prøveprosjekter med biometri. 11. desember ga kommunen i Delft startskuddet for det første prøveprosjektet, som gir arbeidssøkende døgnet rundt tilgang til tjenester de ellers måtte ha stått i kø for.

Science fiction

Biometri er ikke noe nytt. I USA brukes det hyppig som tilgangskontroll til bygninger, og bruksområdene er mangfoldige.

-- I prinsippet har alle kroppsdeler nok unike kjennetegn at de skiller hver eneste menneske fra alle andre på jorden. Men av praktiske grunner bruker vi bare noen få i våre systemer, forklarer Haleber.

Bedriften han jobber for er Nedap, en forkortelse av Nederlandsche Apparatenfabriek, et navn som er så gammeldags at han helst vil glemme det. Nedap lager tilgangs- og alarmsystemer. De var blant de første i Europa å satse for fullt på biometri.

-- For syv år siden startet vi med biometri. Siden har jeg fordypet meg i det. I Europa er mange skeptisk mot denne type teknologi, og mange er bekymret. I USA har de kommet mye lengre. Jeg reiser ofte dit for å få oppdatering. Men i Europa er Nedap en av de bedriftene som har kommet lengst, sier Haleber.

Tilpassing

Vi befinner oss i kantina til de 750 ansatte i Nedap. En stor sal innrettet med moderne stål og treverk, og et tak som er innlagt med et slags Yves Klein-blått mønster. Det hele puster velferd, behagelighet og balansert ro. Ingenting henviser til dotcom-døden, børsnedgang eller krise i it-bransjen, heller tvert imot. Haleber bekrefter det.

-- For oss går det bare oppover. Vi får flere og flere oppdrag. Men du kan se noe av det samme på vårt område som i internettbransjen. I dag er det mange som tilbyr for eksempel fingerskannere. Noen av dem veldig billig, til og med. Men hva skal du med dem? De fleste har bare en ide, og prøver å selge den. Bedrifter med sånne smale løsninger er dømt til å mislykkes, tror han.

-- Det viktigste med biometri er ikke skanneren, men systemet som ligger bak det. Hvordan skal det brukes, hva skal måles. Du trenger en annen løsning for å sikre datamaskinene din, for å ha tilgang til et svømmebasseng, eller for å kontrollere hvem går inn i nettverket til et departement. Vi kan levere det meste, programvare, skannere, hele systemet, og kan tilpasse det behovet. Da Delft kommune ønsket 500 skannere til sitt prøveprosjekt kunne vi bygge det i løpet av to uker. Men det måtte spesialtilpasses, sier Haleber.

Haleber trekker frem initiativene i den nederlandske staten som et av tegnene på at biometri er på vei inn i store deler av samfunnet. Noen nye bærbare datamaskiner har allerede en fingerskanner innebygd. Og ikke minst har han de siste to åra vært 16 ganger på tv, både i treskolandet og i utlandet, for å fortelle om biometri.

Identifikasjon

Det som endrer biometriens status fra en morsom filmgimmick i Charlie's Angels til en knivskarp fremtidsteknologi er utviklingen i samfunnet.

Nøkkelordet er identifikasjon. Identifisering, og autentisering av en identifikasjon, er sentralt i tilliten mellom mennesker når de driver med transaksjoner. Dette gjelder finansielle og kommersielle transaksjoner, men også all slags kommunikasjon med det offentlige. Veldig enkelt; du vil vite at den du forhandler med er den hun utgir seg for.

Datateknologi har endret måten vi gjør transaksjoner på fundamentalt. Vi trenger ikke lenger å være fysisk tilstede på tidspunktet transaksjonen finner sted. I nettverksamfunnet kan vi kjøpe noe, overføre penger, eller bestille en tjeneste uten at noen har sett oss. Dermed er den gammeldagse måten å identifisere oss, med et bilde på en pass, sertifikat eller bankkort, ikke lenger brukbar. Disse er basert på fysisk tilstedeværelse. Autentisering skjer med bildet som kan sammenlignes med personen som står rett foran deg.

Inn kom pinkodene og passordene. Og det ble mange. Først var det bare på minibanker, så kom inngangsnøkkelen på jobben. Nettverket ønsker seg helst passord med blandet tekst og siffer, og etter det kom server to og server tre. Noen passord ligger på de forskjellige nettsteder som tilbyr tjenester, og nettbanken krever enda flere passord og koder. Mobiltelefonen må logges på. Så får vi et nytt bankkort med en ny kode... Ikke rart at noen glemmer bursdagen til sin gamle mor.

Og vi lever bare i startfasen av nettverksamfunnet, og mengden pinkoder og passord kommer bare til å øke. Behovet for en ny måte å identifisere oss selv og andre øker for hver dag.

Tillit

Tradisjonelt har staten monopolet på å lage dokumenter for identifikasjon. Det er staten som utgir passene og personsnumre. Bankkort godkjennes i Norge som legitimasjon, men baseres på statens data. Denne oppgaven har staten i alle land verden rundt. Staten har bygget opp tillit, blant annet fordi den er uavhengig.

-- I det nye nettverksamfunnet trenger vi en ny type identifikasjon. Egentlig er det bare staten som kan gjennomføre dette, fordi staten er den eneste som alle har absolutt tillit til når det gjelder identifikasjon. Men i det nye ebusiness-samfunnet jobber bankene og andre store aktører på markedet hardt med identifikasjon på nettet, med koder og passord. Disse aktører bringer også biometri i bildet. Staten kan risikere å miste sitt monopol på identifikasjon, sier Menno Stijl.

Den nederlandske staten har bestemt å innføre biometri på et visst plan. I 2003 er det nye reisedokumentet ferdig, og skal brukes som erstatning for dagens pass. Men med denne type identifisering er mange flere transaksjoner mellom det offentlige og privatpersoner mulig. Derfor settes det i gang en rekke pilotprosjekter som skal gjennomføres i år. Prosjektene omfatter mange ulike typer kontakter med det offentlige, som dokumentasjon for trygdekontoret, tjenester for bedrifter, og folkeavstemninger. Det første prosjektet er satt i gang i byen Delft. Der får arbeidssøkende tilgang til en rekke tjenester over nettet.

Arbeidssøkere

I samarbeid med Delft kommune og arbeidskontoret der har 4.500 arbeidssøkende blitt tilbudt å gjøre en del av transaksjonene gjennom nettet. Deltagelsen er frivillig. De som ønsker det, og har en pc med oppkobling som holder standarden, får utlevert en fingerskanner, et smartkort med fingeravtrykket lagret på, og en pinkode.

-- Dataene til brukerne er bare lagret på smartkortet, så det eneste som skjer på våre servere er autentiseringen om personen kommer overens med smartkortet. Dataene krypteres, og måten å tilpasse PKI (public key infrastructure) på er en del av prosjektet, forteller Stijl.

Prosjektet startet 11. desember i fjor, og de første arbeidssøkende er tilkoblet. Noen resultater kan legges frem allerede. For det første viser det seg at en av tre som er registrert som arbeidssøkende har en pc med internettoppkobling. Selv om det betyr en begrensing er både Stijl og den lokale prosjektleder, Marc van Leeuwen, positivt overrasket over så mange potensielle deltagerne i en gruppe arbeidssøkende. For det andre har det allerede vært en del problemer med installasjonen av programvarene og skanneren.

-- Vi hadde ikke forventet så store problemer ved installasjonen. Vi sender ut montører for å hjelpe deltagerne. Men det har gitt oss mer hodebry enn vi trodde. Noen bruker for eksempel usb-portene til andre formål, og da kan vi ikke tilkoble skanneren, sier Stijl.

Prosjektledelsen håper på 400 til 500 deltagerne. Fordi det er et forskningsprosjekt blir en del av atferden av deltagerne lagret, men det er ikke meningen at dette skal formidles videre til for eksempel arbeidsgivere.

-- Målet er å gjøre arbeidskontoret mer tilgjengelig. Per i dag brukes mye av tiden en arbeidssøkende og en konsulent har sammen for å kontrollere basisdataene og fylle ut skjemaer. Dette kan nå gjøres online. Dermed kan kontakten mellom det offentlige og sine kunder være mer kvalitetsrettet. Arbeidskontoret kan bruke mer tid til å hjelpe folk å skaffe seg arbeid, i stedet for å rote tiden bort på byråkratiske handlinger, mener Stijl.

Kroppen lyver aldri

Mens resultatene skal undersøkes av forskningsbyråene Anton Dreesman Instituut og PriceWaterHouseCoopers er noe av resultatet allerede kjent. Biometri er i høyt tempo på vei inn i samfunnet, både i det offentlige og i det private. For ebusiness kan det løse de store tillitpsproblemer som de fleste fremdeles har overfor transaksjoner på nettet. For banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner kan biometri helt klart være svaret på mange spørsmål. Og Microsoft inngikk i fjor mai et samarbeid med biometriselskapet I/O Software for å utvikle biometri som del av nye Windows-versjoner.

Ifølge en estimat av det britiske Atlas of the Future vil opplysninger om kroppene til 75 prosent av verdens befolkning være lagret i datasystemer. Dermed blir spørsmålet heller hvordan vi skal bruke biometri, enn om vi skal bruke det.

Rapporten til den nederlandske datatilsynet, "A face value - on biometrical identification and privacy", som er grunnlaget for prosjektene, bretter ut en del av problemene av biometri for personvern. Å lagre informasjon om menneskets kropp kan være å selge sjelen til djevelen.

Opplysninger om et menneske kan lagres på servere. Der er de tilgjengelig for andre. Hvis opplysingene som er lagret på forskjellige servere kommer sammen kan det dannes et temmelig nøyaktig bilde av en individ, uten at det har gitt sin tillatelse til det. Når biometriske data brukes for å få tilgang til bygninger og nettverk, og for å gjøre transaksjoner som banksaker, kan den som får tak i biometriske opplysninger også følge hva en gjør. Et fingeravtrykk lar seg ikke bytte ut, som en bankkortets pinkode.

Noen biometriske data gir mer informasjon enn nødvendig for identifikasjonen. De kan for eksempel røpe hudfarge, eller en persons helsetilstand. Stemmeidentifikasjon høres ganske uskyldig ut, men det kan godt tenkes at telefonselgere får mer informasjon om deg når telefonen begynner å fungere på samme måte som en løgndetektor.

Smartkort-løsningen, som lagrer opplysningene på kortet, og ikke på en sentral server, er et skritt i riktig retningen, men smartkort er ikke så sikkert som det påstås. Og å miste et kort med alle opplysninger om deg kan være som å miste en del av deg selv.

Prosjektene i Nederland følges nøye av utlandet, særlig av andre land innen EU. Kombinasjonen av smartkort, pinkode og fingeravtrykk er ifølge prosjektlederen Menno Stijl unik, og kan skaffe borgere tilgang til statens organer på en hel ny måte. For staten, som jobber med så mange forskjellige individer, kan arbeidet forenkles vesentlig med biometri.

Samtidig dykker opp bildet som George Orwell skisserte i 1948, bildet av en stat som har ubegrenset kontroll over sine innbyggere. Farene med biometri og spørsmål om rettighetene til opplysninger om vår egen kropp er kanskje like omfattende som ved genforskning. Og en diskusjon på høyde med debatten om genforskning hadde vært på sin plass.

I løpet av 2001 avslutter Nederland sine prosjekter. Resultatene kan gi oss en innblikk i spørsmålet om samfunnet på en forsvarlig måte kan innføre biometri.