Kryss grensene og bygg karriere

Kryss grensene og bygg karriere

Verden er så liten og it-bransjen så internasjonal.
-- HVIS DU VIL oppsøke de miljøene hvor det virkelig skjer noe, så må du virkelig vurdere å komme deg ut av Norge, sier Stein Surlien.

Han er sjef for Oracles partnervirksomhet i Europa, Midtøsten og Afrika, og kan røpe at det er ikke bare det høye kostnadsnivået som gjør at Oracle ikke investerer i Norge, men heller i Romania eller India.

-- Norge mangler en brennende plattform, derfor kommer heller ingen verdensledende it-konserner fra Norge. Oljen har gjort oss late, og altfor mange lider av verdensmesterholdninger, mener Surlien.

Og saken er: For å gjøre det skarpt i it-bransjen nytter det ikke å være generalist. Nei, for å bruke Surliens ord: "Man må være jævla god på det man driver med". Og hvor utvikles kompetanse? Svaret ligger i et ordtak som inneholder ordenene nød, lære, naken og spinne.

-- Ja, det er litt for mange som velger å bli i et middelmådig norsk miljø når de kan oppsøke et toppmiljø i utlandet, mener administrerende direktør i Abelia, Paul Chaffey.

Han forteller om rapporter fra internasjonale medlemsbedrifter om at det er vanskelig å få folk til å krysse landegrensene. Dette til tross for at internasjonal erfaring er en notorisk cv-diamant og at it-bransjen er mer internasjonal enn de fleste andre bransjer.

-- Mitt tips til en som vil ha jobb i utlandet ville være å begynne i et internasjonalt firma i Norge eller et norsk firma med mye virksomhet utenfor Norge, og etter hvert søke seg over til utlandet derfra. Slik slipper man å reise ut og søke lykken, men ivaretar en viss trygghet, sier Chaffey.

MAN KAN MENE mye om Microsoft. Men noe som ikke lar seg bestride er at selskapet er internasjonalt. Personaldirektør Bjørn O. Hopland i Microsoft Norge advarer mot urealistiske forventninger om jobb i utlandet hos norske datterselskaper av internasjonale konserner. Men mulighetene finnes, og dessuten får man muligheter til å skaffe internasjonale kontakter og å få innsikt i miljøer i utlandet. Og det kan brukes for hva det er verdt. Til dem som ønsker seg utenlandsjobb er hans råd:

-- Ikke vær for kresen i starten, søk på jobber du er overkvalifisert på. Når du først er kommet til et land, kan du lete etter andre jobber derfra. Ikke gå på de største, men på de som er i vekst. Det gjelder både valg av land og av firma. Og skaff deg spesialistkompetanse. Et eksempel på det er at vi trenger folk i Danmark til å utvikle forretningsprogramvare, sier Hopland.

Mette Bruusgaard har et internship hos Microsoft, et slags engasjement, litt kortere enn for en som er trainee. Men videre sikter hun på en trainee-stilling hvor hun vil bli sendt rundt til Portugal, USA og Tyskland.

Hun gjorde masteren sin fra City University i England ferdig i sommer. Etterpå søkte hun på jobber over hele Skandinavia og i England ) og hun hadde i bakhodet at det skulle være mulig å skaffe seg internasjonal erfaring hos en fremtidig arbeidsgiver.

-- Men de fleste jeg kjenner, har jo kommet hjem igjen etter utenlandsopphold. Man blir gjerne ikke lenger ute enn i tre-fire år, sier hun.

I NORGE ER arbeidsledigheten blant it-folk høy: 3,7 prosent i september ifølge Aetat. For den som ønsker seg jobb innenfor EU-området, kan Aetat hjelpe. De har blant annet en stor felleseuropeisk jobbdatabase som heter Eures. Hvis du er arbeidsledig med dagpenger kan du søke om å få ta med deg disse til et EØS-land og bli der i opptil tre måneder.

Dette kan du gjøre kun én gang (før du får en ny jobb), og det gjelder å velge land med omhu, for du kan bare oppsøke ett land av gangen. Eures Manager Berit Alfsen i Aetat forteller at det er flest menn som benytter seg av denne muligheten.

-- Dette gjelder over hele Europa, sier hun før hun forteller at det var 504 personer som reiste ut på jobbsøking med støtte fra Aetat i fjor. Det var dobbelt så mange som året før.

-- Hva er dine råd om hvor man kan dra hvis man vil ha en it-jobb?

-- England og Irland har jo voldsom manko på it-folk nå. Dessuten er Kypros og Malta land hvor det er stor etterspørsel eller arbeidskraft, også innenfor it-bransjen. Der snakker man dessuten engelsk, sier Alfsen.

Alexander Nordgaren tok en master i England. Etterpå sendte han cv-er til omtrent 100 forskjellige engelske bedrifter. Han fikk ikke ett eneste svar. Etter hvert fikk han et engasjement som spilltester i selskapet Babel Media. Det varte en uke.

-- Da engasjementet var over, satte jeg meg i en krok og nektet å gå før jeg fikk snakke med sjefen, forteller han.

Han ble sittende i kroken i to timer, og ble flere ganger bedt om å dra hjem.

-- Til slutt kom en av direktørene, og tok seg tid til å høre på meg prate i en hel time. Da jeg var ferdig, sa han: Klart vi har en jobb til deg.

NÅ, 16 MÅNEDER og fire forskjellige stillinger i Babel Media senere, er det ikke så lett å få en intervjuavtale med Nordgaren. Delvis fordi han er travelt opptatt med å sjefe over en haug med spilltestere, og delvis fordi han har problemer med å fordøye indisk mat. Ikke fordi den er sterkt krydret, men fordi maten i India ikke alltid er like trygg å spise. Nå har han vært slått ut med amøbeinfeksjon i nesten en uke. Men jobben han har nå, kunne han ikke ha hatt i Europa. I tillegg til å være ansvarlig for Babel Medias virksomhet i India jobber han nå for videre ekspansjon i regionen.

-- Med mindre man får personlig kontakt med noen, kan du bare glemme å få jobb. Det gir resultater å være litt frekk, og å møte opp steder man vil jobbe. Du må også være villig til å starte på bånn. Storbritannia er et vanskelig jobbmarked, og det jeg måtte gjøre var å mase meg til en jobb. Det verste som kan skje er at du får et nei.