Kunnskap, nettverk og verdi

Vi er på vei inn i kunnskapsøkonomien. Kunnskap gjennomsyrer det vi produserer og måten vi produserer det på. Bits (kunnskap) erstatter atomer (materie). Men hva betyr endringen i praksis, og hvordan kan virksomheter forberede seg? Vår påstand er at det krever fokus på nettverk -- teknologiske, sosiale og forretningsmessige. Nettverkene er motorer som omdanner kunnskap til verdi.
Det er mange bevis på overgangen til kunnskapsøkonomien. Kunnskap, i form av lisensinntekter og royalties, er USAs mest verdifulle eksportartikkel. I rapporten fra forskningsprosjektet "Et verdiskapende Norge" (Reve og Jakobsen, 2001) utpekes kunnskapsbasert næringsutvikling i levedyktige næringsklynger som redningen for verdiskapingen i Norge.

Men hva betyr det å være en "kunnskapsbasert" virksomhet? Intellektuell kapital blir viktigere enn annen kapital, men hvilke former tar den? Hvordan skal vi skaffe eller utvikle kunnskapsressurser, og hvordan kan vi vedlikeholde og fornye dem? Hvilke metoder råder vi over for å lede kunnskapsbedrifter? Hvordan kan vi vurdere ytelse i slike bedrifter?

Knowledge Management (forkortet KM, på norsk; kunnskapsforvaltning) kan hjelpe virksomheter i riktig "kunnskapsbasert retning". Tradisjonelle regnskapsmetoder kan ikke fullt gjøre rede for verdien av kunnskapsbedrifter. Begrepet intellektuell kapital ble utviklet som mål for de ikke-materielle verdiene i virksomheter. Den intellektuelle kapitalen består av humankapital (kunnskap og ferdigheter de ansatte har), strukturkapital (patenter, databaser, osv.) og relasjonskapital (forhold til kunder, partnere, osv). Det Sintef-ledede KUNNE programmet har utformet begreper for intellektuell kapital "på norsk". Men det primære er å skape verdier, ikke å føre regnskap over dem. KMs viktigste bidrag har vært å vise hvordan vi mer effektivt kan innhente, bevare og anvende den kunnskapen som er grunnlaget for virksomhetens produkter og tjenester. Oljegigantene BP, Shell og ChevronTexaco rapporterer om KM-programmer med gevinster på hundre millioner kroner per år. Selskaper som Hydro, Statoil og Veritas satser på å sikre kunnskapsressurser gjennom KM. Deler av det offentlige Norge har strømlinjeformet tjenester gjennom KM, senest representert ved Aetats nye saksbehandlingssystem.

Hva er så essensen av KM? Disiplinen har kun drøyt ti år bak seg, men har allerede vært gjennom et par "bølger". Den første fokuserte på den kunnskapen som kan "skrives ned", dvs. dokumenteres eksplisitt i databaser. Det er påvist at kunnskapsarbeidere bruker 20 til 40 prosent av arbeidstiden på å finne relevant informasjon. KM-verktøy bidrar til mer effektiv gjenfinning og gjenbruk av kunnskap. Den første bølgen falt sammen med fremveksten av web, og KM-teknologien er grunnleggende nettverksorientert. De mest sentrale deler av kunnskapen i organisasjoner sitter "i hodene på folk" -- det KM kaller humankapital. Den "andre KM-bølgen" fokuserer på hvordan kunnskap skapes og kommuniseres av og mellom mennesker.

En sentral erfaring er at sosiale nettverk, særlig i form av fag- eller praksisfelleskap (eng.: Communities of Practice -- CoP), fremmer kunnskapskulturer. Slike nettverk har alltid eksistert, men KM har finslepet formen og utviklet teknologi som støtter samarbeid. De selskapene som leder an i KM, rapporterer at kunnskapsnettverk er den KM-formen som skaper størst verdi. For eksempel har Shell etablert et antall interne nettverk, de største med nærmere 10.000 medlemmer, fokusert på strategisk viktige kunnskapsområder. Raskere sirkulasjon av kunnskap om hvilke teknologier som best egner seg under ulike feltforhold, gjør at Shell tar bedre og raskere beslutninger. Størst verdi får KM hvis en kombinerer de to tilnærmingene: Nettverk for bedre sirkulasjonen av viten, og kunnskapsbaser for å lagre viten for gjenfinning og gjenbruk. BP fokuserer på nettverk, men har lagt inn databasert "kodifisering" av erfaringer som obligatoriske sjekkpunkter.

Slik integrasjon av tilnærminger er tredje og foreløpig siste KM-bølge. Integrasjonen kan omfatte andre deler av "støtteapparatet" rundt kunnskapsarbeiderne: Arbeidsprosesser, dokumentsystemer, nettbasert læring, portaler. Resultatet er en radikalt forbedret infrastruktur for forretningsdrift og offentlig forvaltning, basert på Internett. Norske selskaper som Computas og Veritas går i bresjen i større EU-prosjekter som utvikler teknologi for denne nye virkeligheten.

Nettverk er et nøkkelbegrep for å forstå den utviklingen vi har skissert - i teknologisk, sosial og forretningsmessig forstand. Nettverkene griper inn i hverandre og støtter hverandre, internt i organisasjoner og mellom dem. Vi ser konturene av et globalt, "intelligent" nettverk for øyeblikkelig utveksling av digital informasjon med høyt kunnskapsinnhold. Kunnskap er den viktigste ressursen, men nettverkene er nødvendige for å omsette kunnskap til verdi. Utfordringen for bedrifter og forvaltning blir å forberede seg ved å utvikle strategier for navigering i en nettverksbasert kunnskapsøkonomi.