Kunnskapsteknologien innfrir etter ti år

I it-bransjens enorme repertoar av buzzwords er "knowledge management" et av de eldste. Først nå er løftene dataselgerne ga for mer enn ti år siden i ferd med å bli innfridd. KM er tilbake, og næringslivet åpner lommeboken.
Knowledge management (KM) dukket opp som et buzzword allerede på tidlig 90-tall. Interessen kjølnet, slik det ofte skjer når databransjens løfter om teknologisk salighet ikke innfris. Men etter mer enn ti års modning opplever KM-entusiastene en ny renessanse. De siste 20 månedene har det skjedd et dramatisk skifte. Kunder over hele verden implementerer KM-systemer i raskt tempo, og interessen er glødende. Analysebyråene rapporterer om krappe vekstkurver.

I Norge drar det offentlige mye av veksten. 2. september frontet statsråd Victor Norman det første Kunnskapstinget, en massemønstring for kunnskapsarbeidere av alle slag. Normans IKT-strategi for offentlig sektor har utvikling av kunnskapsnettverk på tvers av hierarkiske og organisatoriske skillelinjer som et av de viktigste satsningsområdene. Selv vil statsråden fortelle hvordan han har tenkt å øke kunnskapen til de 700.000 ansatte i offentlig sektor ) samtidig.

Et annet KM-relatert prosjekt i det offentlige er SATS ) samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Rikstrygdeverkets legendariske prosjekt 8Tress 908 ) som nok dessverre ikke vekker bare gode minner hos deltakere, observatører og brukere - blir for et lite putleprosjekt å regne når byråkratene skal kjøpe og implementere prosedyrer og systemer slik at arbeidsløse trygdemottagere på sosialhjelp skal hindres i å være alle tre tingene på en gang.

Men it-bransjen generelt og KM-leverandørene spesielt jubler og gleder seg til anbudsinnbydelsene offentliggjøres.

Den voksende interessen betyr bedre tider for leverandørene. Ifølge IDC sløste de 500 største amerikanske selskapene bort 12 milliarder dollar i 1999 på grunn av dårlig utnyttelse av egne kunnskapsressurser, og i år sier prognosen 31 milliarder dollar. Andre analytikere rapporterer at 88 prosent av ansatte ikke har tilgang til kunnskapsressurser fra andre deler av selskapet sitt (Korn/Ferry International). Gartner har telt opp og funnet at amerikanske virksomheter genererer 5,5 milliarder dokumenter hvert år, og de fleste av dem arkiveres manuelt.

Markedet er derfor overmodent for nye tanker og idéer. At konseptene er mer enn ti år gamle, spiller mindre rolle, så lenge de virker i dag. Den kostbare lærepengen de fleste som startet med KM tidlig fikk var at du ikke kommer noen vei dersom ikke KM-initiativet er knyttet til konkrete forretningsprosesser. I dag er leksen lært, og markedet vokser. Ovum anslår at det ble på verdensbasis ble solgt KM-programvare for 515 millioner dollar og KM-tjenester for 2,6 milliarder dollar i 2000. Når regnskapet gjøres opp for 2004, vil tallene være 3,5 og 8,8 milliarder for disse to segmentene, fremdeles ifølge Ovum.

Det summerer opp til en nisje på verdensbasis verdt 12,3 milliarder dollar, et tall Gartner på sin side mener er altfor lavt: Gartners akkumulerte tall summerer opp til 41,6 milliarder dollar på verdensbasis, og det allerede i år.

Lik alle investeringer i teknologi, ligger det et ønske om rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinster bak KMs nye vitalitet. Vi lever i kunnskapssamfunnet, og produksjon, deling og raffinering av kunnskap er virksomhetskritisk. Veksten i KM må nok derfor også ses i sammenheng med at mange tusen høyt kvalifiserte IT-folk for første gang er kastet ut i arbeidsløshet. Dette er en ny slags arbeidsløshet som vokser i hele den vestlige verden.

Teknologien gjør at hver enkelt person i en virksomhet kan ha adgang til bedriftens samlede kunnskap. Den naturlige konsekvensen av dette er høyere effektivitet, og høyere effektivitet gir færre ansatte.

Trøsten er at det samtidig oppstår behov for nye typer arbeidskraft. Regn med å se stadig flere stillingsannonser hvor kunnskapsledere, kunnskapsintegratorer og kunnskapsfangere ettersøkes. Konsulentselskapet Accenture har eksempelvis en avdeling med mer enn 500 dedikerte personer som arbeider med å innhente, sortere, kategorisere, analysere, integrere og distribuere kunnskap.

For teknologien erstatter ikke menneskelig vurderingsevne. Ikke ennå.

 

Pål Leveraas er ansvarlig for informasjon og samfunnskontakt i Den Norske Dataforening