Lagring på magnetbånd gir ingen garanti

En ny, to generasjoner gammel magnetbåndstasjon bør utløse en diskusjon om teknologi for oppbevaring.
"Evig eies kun det tapte", ble for mange år siden til evig eies kun det "tapede". Med andre ord de data som ble lagret på magnetbånd, var tatt vare på for fremtiden.

Formålet var todelt, ett for beredskap ett for arkivering. Dermed skulle ledelsen kunne sove godt fordi regnskapsdataene ville overleve en katastrofe.

Men evig eies er dessverre ikke sant. Magnetbånd må tas vare på for at dataene ikke skal bli ødelagt. Det har NRK fått erfare ved at radioprogrammer er blitt borte på gamle bånd.

Båndene er blitt avmagnetisert. Det skjer fordi lag på lag med magnetisme til slutt nøytraliserer hverandre. Evig er derfor feil. Fem til 20 år er hva man kan forvente. Viktige magnetbånd remagnetiseres derfor med noen års mellomrom.

Videre må båndene oppbevares sikkert, tørt, og på et annet sted enn der dataene blir kopiert.

Bortkjøring av et sikkerhetsfirma, frakt til egen bolig og oppbevaring i brannskap benyttes stadig for å sikre at ikke beredskapsdataene også blir ødelagt ved uhell eller problemer.

"Å ta vare på" er en betydelig utfordring siden programvare og teknisk utstyr ikke eksisterer eller ikke lenger er tilpasset om ti år.

Fagfolkene på MITs Media Lab sa derfor på nittitallet at en lagringsteknologi varer teoretisk ikke mer enn tre år. Dette fordi virksomhetene må utvikle en politikk for hvordan gammelt lagringsutstyr skal håndteres.

Arkivering med magnetbånd er blitt mer komplekst fordi det er så mange alternativer. Grunnen er prispunkt. Små bedrifter betaler ikke 100.000 kroner for en magnetbåndsstasjon. Små bedrifter betaler et beløp som står i forhold til datamaskinene de benytter.

Magnetbånd finnes derfor i mange prisvarianter. Dessverre er det for mange konkurrerende teknologier. Mange har støttespillere, men nå tynnes rekkene.

Quick, har bare en støttespiller, Tandberg Data. DLT synes å tape interesse etter et stort oppsving på nittitallet.

AIT, DAT og VXA for de små bedriftene har store volumer, men færre og færre støttespillere. Videreutviklingen er problematisk.

LTO ser ut å være det mest fremgangsrike. Det tar mer og mer over hos mellomstore og store virksomheter. Det har mulighet å ta over hos de små.

Det er et spørsmål om vilje. Tandberg Data har viljen. Ved å forbedre første generasjon har Tandberg Data utviklet en båndstasjon for LTO-1 på 100 GB som bare koster 6.100 kroner.

Fordelen er at båndet kan leses av to generasjoner nyere utstyr. Det gir virksomheter mulighet til å standardisere på en båndteknologi med forskjellig kapasitet og forskjellige prisnivåer.

Men om tre år vil ikke LTO-1 kunne leses av LTO-4. Utstyr for LTO-4 kan bare lese LTO-3 og LTO-2. Det er forhåndsdefinert.