20 år for et norsk alternativ

20 år for et norsk alternativ

Proact er blitt 20 år. Allerede fra starten spesialiserte selskapet seg på lagringsutfordringer. Oljebransjen var en god fødselshjelper.

Bedriften er opprinnelig et resultat av strømningene innenfor it-utviklingen for 25 år siden. .com-perioden på nittitallet gjorde virksomhetene oppmerksomme på dataenes betydning. Konsekvensen var behov for lagring. Mange kjøpte fra sine prefererte it-produsenter, men mange av dem hadde ikke gode nok lagringsløsninger.

Ikke stivnet

Etter 20 år har Proact fortsatt ikke stivnet. Det vitner leveransen til Skattedirektoratet på med et stort moderne datasystem, Flexpod fra Netapp. Det er ikke en ferdigskrudd totalløsning, men en referanseløsning som utnytter Skatteetatens utstyr som en del av en omfattende totalløsning med datamaskiner, nettverk og lagring.

For Proact er blitt en stor uavhengig kompetansebedrift på datalagring. Fra en sped begynnelse i Norge og Sverige i 1994 har bedriften etablert seg i 13 land med total omsetning på rundt 2,1 milliarder norske kroner hvorav Norge i 2013 omsatte for 331 millioner kroner, det vil si 16 prosent av totalen. I konsernet var det en tilbakegang på fem prosent, i Norge en mindre fremgang.

- I løpet av disse 20 årene har Proact levert over 100 petabyte med lagring i Norge, sier Eirik Pedersen, administrerende direktør i Proact.

100 PB tilsvarer 100.000 TB med lagring, en stabel på 25.000 av de største diskene på markedet i dag. For 20 år siden var diskene på 4 GB med en pris på rundt 20.000 kroner. I dag koster 4 TB rundt 4.000 kroner i et lagringssystem, 2.700 kroner i forbrukerversjon.

Prisen for 100 GB med 4 GB disk i Netapp i 1997 kostet rundt én million kroner. Prisen for 100 TB med disk i dag koster 500.000 kroner. Det gir en prisreduksjon på to tusen ganger. Hastigheten er bare halvert med mindre det benyttes aktivt SSD, Solid State Disk.

Bakgrunn

Åttiårene var preget av stor optimisme. Store maskiner var favoritt hos de store virksomhetene. Minimaskiner med terminaler fikk innpass hos mellomstore virksomheter. Pc-ene skapte interesse hos avdelingene.

Men så kom 19. oktober 1987 med den store amerikanske børsnedgangen. Dagen etter gjentok det seg i Norge. Det ble boligkrise og bankkrise.

Kostnadskutt gjorde seg gjeldene. Norsk Data og alle konkurrentene fikk det vanskelig. Innen fem år var de borte. De fleste store maskiner mistet interessen. Selv IBM fikk det veldig vanskelig.

Det ble en veldig bølge for å finne alternativer. Unix ble et stikkord. Nye produsenter kom på banen. På nittitallet skjedde det mye. Paradigmeskifte ble gjentatt mange ganger, men det var virkelig en omkalfatring. Pc-er med Windows, lokalnett, prosessorer, uavhengig nettverksutvikling og ikke å forglemme web og internettet for alle.

Midt opp i dette jobbet Edata med teknologi for den aller beste sikkerhetskopieringen. Stikkordet var Storagetek som hadde utviklet båndstasjoner og magnetbåndbibliotek i alle størrelser. Storageteks siloer ble viden kjent i de store datasentralene. Utstyret var tilpasset IBMs stormaskiner, pluggkompatibelt som det ble kalt.

Edata gjorde det derfor bra med Storagetek.

Vurderte alternativer

Men Edata vurderte også alternativer i tråd med utviklingen i markedet. Direktør Hans Krossøy så behovet for ekstra sikring med produkter til den nye it-klassen med utstyr som gikk under navnet Open Systems, åpne Systemer, som i langt større grad enn konkurrerende utstyr benyttet standarder der det var mulig.

Marit Fagervold ble ansatt i 1992 i Edata for å håndtere åpne systemer.

Så solgte Krossøy Edata til Storagetek som gikk for fullt inn i det norske markedet i fra 1992. Storagetek kjøpte etter hvert rettigheter til bruk av DLT (Digital Linear Tape), magnetbåndteknologien til Digital Equipment Corporation (DEC eller Digital) som ble solgt til Quantum i 1994.

Selv om Storagetek ville, hadde ikke bedriften mulighet til å gå tungt inn i markedet for Open Systems. Den viktigste grunnen var utviklingen av det store robotstyrte magnetbåndbiblioteket, ofte betegnet «siloen», og forsinkelsen av det epokegjørende lagringssystemet Iceberg.

Iceberg introduserte begrepet virtuell disk støttet av evnen til å håndtere feil ved hjelp av feilelastisitet basert på RAID 5 (Redundant Array of Independant Disks). I tillegg kom funksjonen Thin Provisioning, trinnvis plasstildeling, som først ble alminnelig etter 2008 mens Iceberg fikk det i 1994.

Ingen fremtid

- Vi så at det ikke var noen fremtid hos Storagetek. Iceberg ble forsinket. Det økte problemene til Storagetek som måtte fokusere. Storagetek lot oss gå. Vi fikk gode betingelser, sier Marit Fagervold, medgründer og nordisk leder i Proact.

Sammen med fire medarbeidere fra Storagetek dannet Marit Fagervold Proact System Norge høsten 1994.

- Marit er et unikum. Det er ikke mange kvinner i it-bransjen som er bedre enn henne, understreker Omar Lien, tidligere administrerende direktør i Proact.

Samtidig ble Proact Data System AB dannet i Sverige med ni ansatte ledet av Henrik Holm som også bidro med kapital til den norske virksomheten. Oppstarten ble planlagt sammen. De skulle være uavhengige selskaper med samme visjon og strategi.

Visjonen var at selskapene skulle være fyrtårnene for sine kunder ved å hjelpe dem å navigere slik at de unngikk å gå på skjær i det komplekse tilbudet av it-produkter.

Derfor ble Proact valgt som navn, for å understreke at bedriftene skulle være proaktive på kundenes vegne. Derfor rettet man innsatsen inn mot oljebransjen og store norske virksomheter som trengte bedre sikring av sine viktige data. Det medførte at Proact i Norge raskt fikk en god økonomi. Første året kom omsetningen i Norge på 2,7 millioner kroner. I 1994 var de fem ansatte, på slutten av 96 hadde Proact åtte medarbeidere.

Lagring fra uavhengig

- Alt datautstyret var blitt levert av en leverandør med unntak av datakommunikasjon. Proacts oppgave var å få markedet til å innse at lagring kunne gjøres på tilsvarende måte som datakommunikasjonen, sier Omar Lien.

Ideen på nittitallet var å få kritiske applikasjoner som hadde blitt kjørt på en stormaskin fra Bull, CDC, det utvidete IBM-miljøet eller Sperry, til å kunne kjøre på kraftige Unix-baserte maskiner med uavhengig datakommunikasjon og lagring. Tilsvarende skulle applikasjoner fra de mange minimaskinene flyttes.

For det var lagt ned mye arbeid i å lage en ny klasse arbeidsstasjoner og servere, men lite arbeid i nettverk og lagring. Eksempelvis var Suns lagring i mange år ufullstendig.

Da Proact startet opp høsten 1994 var det lagringssystemer og lagringsprogramvare som var tilbudet. For datasikring, Backup/Restore tilbød Proact programvaren Legato mot lagringssystemet Epoch som benyttet disk og delvis optisk lagring.

For lagring av filer tilbød Proact Auspex. Auspex var det første firmaet som hadde nettverkstilkoblet lagring via Ethernet, NAS, Network Attached Storage. Fortrinnet var enkelheten hvor filer ble speilet og flyttet fra en disk til en annen.

Auspex utviklet seg derfor til å bli en av de ledende lagringsleverandørene på nittitallet ved hjelp av nettverksprotokollen NFS (Network File System).

Oppnådde suksess på olje

Som Auspex skrev i sin litteratur på nittitallet. Drevet av målet om å gjøre raskere og bedre utvinningsbeslutninger, må oljeselskapene konsentrere seg om å eliminere flaskehalser for geofysikerne.

Konsekvensen var at Proact oppnådde betydelig suksess med Auspex i oljebransjen, for datamaskinleverandørene hadde for 20 år siden for liten forståelse for behovet for avansert og rask lagring. Datalagring var ensbetydende med magnetbånd og magnetbåndbiblioteker.

Det var derfor Storagetek nedla så mye innsats i sitt bibliotek som på slutten av sin levetid ble betegnet Nearline ut fra ideen om at det ikke var direkte tilkoblet. Det tok litt tid før roboten fant magnetbåndet med de riktige dataene.

Proact var naturligvis forberedt på at data vokste hos sine kunder, spesielt i oljebransjen. Derfor tilbød Proact sikringsprogramvaren Legato mot en rekke mindre magnetbåndbiblioteker.

Alternativet var en løsning fra Epoch Systems som var et av de første firmaene som introduserte hierarkisk lagring (HSM, Hierarchical Storage Management) som kombinerte bruk av magnetisk disk og optisk lagring for åpne systemer. Systemet ble levert med en datamaskin som avgjorde hvor filene skulle plasseres. Var ikke filen på den magnetiske disken, ble den hentet fra den optiske for raskere tilgang.

Den magnetiske lagringen var på 760 MB, den optiske på 30 GB. Dette var veldig lønnsomt i forhold til større lagringssystemer med disk siden dataene i oljebransjen ikke skulle endres, bare gjenbrukes for ny tolkning. Optisk lagring var på begynnelsen av nittitallet veldig prisgunstig i forhold til magnetisk disk.

Hierarkisk lagring

HSM var en teknologi som ble introdusert av IBM i 1974 for å redusere kostnadene for lagring ved å benytte magnetbånd i tillegg til disk på IBM stormaskin. Konsekvensen var lengre tid for tilgang til dataene. Lengst tid tok det hvis en ansatt måtte hente magnetbåndet ut av en hylle.

På mange måter gikk HSM i glemmeboken, men gjenoppsto som ILM (Information Lifecycle Management) i lagringssystemer som brukte forskjellige typer disker og magnetbåndbiblioteker. Det var minst to typer disker; mindre og raske, større og langsommere. Å flytte data mellom disse kalles gjerne tiering, men er i praksis HSM.

De seneste årene har elektronisk disk blitt et begrep, SSD (Solid State Disk) som benytter flash som teknologi. I dag er det mulig å ha fire nivåer med permanent lagring for data.

- Vi som kunne backup/restore gikk i konkurranse mot hvem som helst. Det er tøft å selge inn nye løsninger, for oljeselskapene har alltid støttet seg på Vi som kunne backup/restore gikk i konkurranse mot hvem som helstanalyseselskaper som Gartner og IDC. Vi fikk hjelp av rapporter fra analyseselskapene som etter hvert bekreftet at de løsningene vi hadde valgt, var de beste. Statoil var med fra dag én, fremhever Marit Fagervold.

En typisk konkurrent var Sun som så at avansert lagring var et gryende marked. Men gode løsninger hadde ikke Sun.

Kundene forsto først

- Først i 1998 begynte de store produsentene å forstå lagringsutfordringene. Kundene så problemstillingene før. Proact hjalp dem med noe som de andre ikke kunne, forklarer Marit Fagervold.

I 1998 hadde Proact allerede vært i diskusjoner om å bli kjøpt opp. Ge Capital It Solutions hadde begynt å selge lagring på det norske markedet. Storagetek var en av produktleverandørene. Ge Capital It Solutions ville bli større på det norske markedet. Proact var en klar kandidat som passet glimrende inn i strategien, men Proact var ikke til salgs.

Ge Capital It Solutions var blitt en it-leverandør ved oppkjøp av Ameridata Technologies som tidligere hadde kjøpt Control Datas virksomhet i en rekke land, deriblant Norge. Det var produktmiksen som gjorde Norge interessant.

Control Data i Norge hadde levert 3.500 terminaler til Norsk Tippings kommisjonærer, pc-er til Forsvaret og hadde en interessant datamaskin basert på Mips prosessorarkitektur med Unix som maskinmiljø.

Da Ge Capital It Solutions ikke lyktes å kjøpe noen it-leverandør i Norge mistet de interessen. Istedenfor ble det et norsk oppkjøp av Ge Capital It Solutions. It-integrator overtok i Norge. It-integrator opparbeidet seg en bra omsetning, men resultatet var ikke bra nok. Et av styremedlemmene jobbet for en sammenslåing eller et oppkjøp.

Kuppet oppkjøp

Ark som representerte Sun var interessert via Jens Rugseth. Marit Fagervold oppfanget også at It-integrator søkte samarbeid. Hun kontaktet Sverige som skaffet kapital. Da var egentlig avtalen med Ark avgjort, men Ark ville presse prisen. Dermed endte Proact opp med It-integrator i juli 1998.

Etter fusjonen ble det bytte av leder. Marit Fagervold som opprinnelig hadde vært daglig leder og eneste selger, tok jobben som salgsdirektør og viseadministrerende direktør. Fra første juli 1998 ble Omar Lien administrerende direktør i Proact, noe han var frem til første januar 2006.

I 1997 omsatte Proact og lagringsavdelingen i Ge Capital It Solutions for 33 millioner kroner til sammen. I 1998 omsatte Proact for 89 millioner kroner. Det var bare fokus på vekst. Personalbehandling ble nærmest glemt.

- Etter en fusjon må man konsentrere seg om salg. Man får utfordringer med kultur og personell, men kan man dele en suksess blir det fort bedre, sa Omar Lien til Computerworld i mars 2010.

I løpet av 1999 ble Proact landsdekkende med virksomhet i Bergen og Trondheim i tillegg til Oslo og Stavanger.

- Vi setter like stor pris på små som store kunder. Vi tar de små like seriøst, fremhever Marit Fagervold.

Ny konkurrent

Med It-integrator kom Veritas Netbackup som konkurrerte direkte med Legatos Networker. Dermed hadde Proact de to ledende produktene på sikring av data. I tillegg brukte oljebransjen også IBMs alternativ Tivoli Storage Manager, TSM.

Veritas Netbackup som i dag eies av Symantec fikk godt fotfeste i Trondheim. Legato Networker som i dag eies av EMC, dominerte i Oslo. NSB og Politiet valgte Legato for datasikring.

- Vi ble en styrke på backup da vi slo oss sammen. Alle som hadde store lagringsbehov ble nysgjerrige, sier Omar Lien.

Dermed kom Proact for første gang i den situasjon at de måtte avgjøre på kammerset hva de skulle tilby kunden. Denne problemstillingen har blitt mer og mer en utfordring de senere årene.

Det ble mye fokus på datasikring på grunn av overgangen til 2000. Bibliotekene ble levert av ATL, Exabyte Corporation og Storagetek, Av disse benyttet Exabyte skrålagring, Helical Scan, mens de andre benyttet lineær lagring ved hjelp av DLT. Sony overtok etter hvert føringen på skrålagring med sitt bånd AIT, Advanced Intelligent Tape, som hadde oversikt over hvor dataene var lagret.

Laget utvidelser

Proact i Norge og Sverige skrev utvidelser til både Networker og Netbackup. Ideen var å ta sikkerhetskopier av dataene, først på disk og deretter ut på et magnetbåndbibliotek. Siden verken Networker eller Netbackup forsto sikkerhetskopiering til disk, ble FRC (Fast Recovery Cache) skrevet. Proact i Sverige skrev programvaren for gjenskaping av data fra disk tilpasset Legato Networker. Proact i Norge skrev tilsvarende for Netbackup.

Etter hvert kom også fellesformatet LTO, Linear Tape Open som var definert av Hewlett-Packard, IBM og Seagate for å få ned kostnadene på lagring på magnetbånd. Dermed fikk også bibliotek fra Qualstar innpass i Proact.

Konsekvensen av felles utevikling er at LTO i dag lever i sjette generasjon med en kapasitet på 2,5 TB mens båndene før årtusenskiftet typisk hadde en kapasitet på 40 – 110 GB og har forsvunnet fra markedet.

Det danske konsernet Sophus Berendsen som i dag forbindes med arbeidsklær, satset også som distributør av elektronikk og data midt på nittitallet. I 1998 ga de seg med data og solgte til svenske Bergman og Bewing. Da var omsetningen i Norden på data 670 millioner svenske kroner.

For det meste solgte Berendsen tilleggsutstyr, men de hadde skaffet et agentur som har fått stor betydning de seneste femten årene. Det var lagringsproduktene til Network Appliance, i dag Netapp.

Første til Shell

- Jeg solgte det første lagringssystemet fra Netapp til Shell til et par millioner kroner i 1997 mens jeg jobbet i Berendsen, sier Paal Holmboe, salgsansvarlig i Proact.

Proact kjøpte ut det de var interessert i fra Berendsen. Det var kundebasen og tilgang til teknologien. Paal Holmboe kom til Proact i 1998 og har siden jobbet med Netapp mot dedikerte kunder.

Netapp så på Auspex som sitt forbilde og konkurrent. Auspex adresserte de store selskapenes behov, men var uøkonomisk for mindre virksomheter. Netapp vokste opp nedenfra basert på en idé om ett operativsystem for lagring Data Ontap som er basert BSD-versjonen av Unix. For å skrive data benyttet de WAFL, Write Anywhere File Layout. Det gir mulighet for at prosessorer som lagrer data forskjellig (Little and Big Endian) kan lese og skrive til samme fil.

- Med Data Ontap fikk ikke kundene migreringsproblemer. Vi hadde nesten alle de store innen olje på Netapp i 2001, forklarer Marit Fagervold.

Da hadde Proact informert Statoil at de ikke lenger hadde like stor tiltro til Auspex og overbevist oljegiganten at Netapp var et bedre alternativ. Det viste seg å være fornuftig, for Auspex slet med teknologiutviklingen, spesielt Raid-teknologien, og gikk konkurs i 2003.

Også Hydro gikk tungt inn med Netapp. De kjøpte for 30 millioner kroner i desember 2002 med utplassering i Bergen, Oslo og Porsgrunn. Løsningen ble benyttet både for seismiske data og for Microsofts kontorløsning.

Satte ut på prøve

For å overbevise skeptiske kunder at Netapp var et godt lagringsalternativ satte Proact inn systemer på prøve. Det viste seg å være virkningsfullt. Relativt raskt fikk Proact Bergens Tidende, Next Gentel, Norges Bank og Veidirektoratet til tro på Netapp.

Netapp leverte lagring med Ethernet-tilkobling, NAS, Network Attached Storage. Men ikke alle kunder vill ha NAS. Mange ville heller ha en mer effektiv dataoverføring mellom maskin og lagringssystemet. For det formålet ble Fibre Channel utviklet som benyttet et dedikert lagringsnett, SAN, Storage Area Network.

Dette ble en utfordring for Proact som vurderte en rekke alternativer. Ett av de første var å benytte Data General Clariion som EMC kjøpte for å ha et konkurrerende alternativ til mellomstore virksomheter. Clariion forsvant da Proact i Sverige kjøpte et selskap som hadde lagring fra LSI Logic, Metastore 4600.

- Vi jobbet med LSI helt til Storagetek tok over distribusjonen og vi begynte å tape for HDS, forklarer Tom Evert Olsen, senior systemingeniør i Proact.

For det ble mer og mer sikkerhetskopiering til disk, ikke bare til magnetbånd i et bibliotek. Derfor begynte Proact også å benytte Nexsan for sikkerhetskopiering på grunn av det kostnadseffektive alternativet. LSI ble brukt med Fibre Channel tilkobling og tilhørende raske disker. Nexsan ble brukt hvor diskene i kabinettet var basert på ATA (Advanced Technology Attachment) som ikke var like raske, men hadde større kapasitet.

Kunne gjenskape

Sammen med FRC, Fast Recovery Cache, den programvaren Proact hadde laget som utvidelse til både Netbackup og Legato, kunne Proact gjenskape data som eksempelvis var sikret på Nexsan Ataboy.

Denne måten å sikkerhetskopiere varte til Proact begynte å bruke alternativet Data Domain.

- Vi har levert 25 løsninger på mellom en og ti terabyte, sa Tom Evert Olsen i begynnelsen av 2004.

Disse sikkerhetsløsningene hadde typisk en verdi på mellom 150.000 og 500.000 kroner.

- Vi leverte 450 TB i 2003. I år tror vi på 700 TB, sa Svein Sønstevold, i dag produktsjef for EMC i Proact.

Den gang leverte Hewlett-Packard fem ganger så mye lagring i det norske markedet som Proact. Det totale markedet i Norge var i 2003 på rundt 5.000 TB det vil si fem petabyte ifølge analysefirmaet IDC.

På det tidspunktet var Ericsson i Grimstad interessert i et samarbeid med Proact. Det ble drømt om å starte et it-driftsselskap, men i praksis ble det til at Proact overtok en kontrakt Ericsson hadde med Hewlett-Packard. Proact hadde kontor i Grimstad til 2010 hvoretter det ble avviklet.

Erfaring fra fem

I 2004 hadde Proact fått erfaring fra minst fem forskjellige lagringssystemer: Auspex, Hitachi Data Systems, LSI Logic, Netapp og Nexsan. Hitachi Data Systems (HDS) var nytt, men interessant hos noen kundegrupper hvor de andre alternativene ikke slo an. Første kunde var St. Olavs Hospital i Helse Midt-Norge HF i Trondheim.

- Det er ulike løsningstyper. Vi klarte å se hvor de passet inn og fikk dermed fokus fra produsentene, forklarer Marit Fagervold.

Det var pris per GB og kundepreferanser som avgjorde valg av lagringsleverandør.

På basis av sin erfaring utviklet derfor Proact en verdimatrise for data med en fordeling på forretningskritiske, kritiske og ikke kritiske. Ideen var å plassere de forretningskritiske dataene på de raskeste diskene, kritiske data på større langsommere disker og ikke kritiske i spesialarkiv med disker som Netapp R eller i magnetbåndbiblioteker. Magnetbåndene SDLT på 160 GB og LTO på 100 og 200 GB var mest vanlig.

- Det er en utfordring å få med kunder på diskusjoner om verdien av data. Det tas backup på to måter, en for filer og en for databaser. Vår erfaring er at baser har en kapasitet på 5 – 600 GB, sa Ulf Wilhelmsen, gruppeleder i Proact i 2004.

Den samme utfordringen om verdien av gjelder ti år senere. Data synes bare å fylle opp alt av arkiver til tross for en betydelig utvikling på evnen til å redusere datamengden.

- Så lenge prisen er lav velger man heller å kjøpe lagring i stedet for å organisere data på en rasjonell måte, sa Omar Lien.

Fant deduplisering

For Proact måtte være proaktiv og følge med. Typisk var FRC med sikkerhetskopiering til disk istedenfor magnetbånd (Virtual Tape) og gjenskaping av dataene. Proact hadde derfor en gruppe fagfolk, CTO Board, som fulgte med på utviklingen innen lagring, spesielt i Silicon Valley i California. I Norge er Tom Evert Olsen medlem av gruppen.

Der oppdaget Proact Data Domain som sikkerhetskopierte data til rimelig disk. Det gjorde Proact allerede med Nexsan, men Data Domain hadde en funksjon som ingen andre hadde på det tidspunktet, evnen til å fjerne dubletter.

- Proact tok Data Domain inn til Europa. Data Domain utviklet seg til å bli stor butikk, fremhever Tom Evert Olsen.

Deduplisering sammenligner to like store blokker med data og fjerner den ene hvis den er en kopi med en henvisning til originalen. I kontormiljø vil en slik funksjon kunne redusere lagringskapasiteten dramatisk, minst til en tiendepart.

Data Domain tok derfor over for Nexsan for sikkerhetskopiering til disk og etter hvert også for magnetbåndbibliotekene. Fortsatt er Data Domain det best produktet på deduplisering. Det forsto Netapp. Det forsto EMC. Netapp og Data Domain inngikk en avtale, men EMC bød over og kjøpte Data Domain.

Da hadde EMC kjøpt tre av produktene Proact hadde solgt til norske kunder: Data Domain, Epoch og Legato. Etter oppkjøpet av Data Domain ønsket Proact å jobbe mer med EMC som hele tiden hadde vært en konkurrent på store kunder. Først etter 2011 har EMCs produkter blitt viktige for Proact.

Først og fremst

Men det var Netapp i alle avskygninger som først og fremst ble solgt. Proact bygget opp sterk kompetanse på Netapp og var defacto Netapp i Norge. Derfor tok det mange år før Netapp etablerte seg med egen organisasjon.

- Netapp har vært en kjempesuksess hele tiden, fremhever Paal Holmboe.

Fra 2001 til 2011 var Netapp hovedproduktet til Proact. Etter hvert opparbeidet lagringssystemer fra HDS også en posisjon. Da det ble brudd mellom EMC og Dell på bruk av EMCs lagringssystemer så Proact en mulighet til å få til et nært samarbeid.

Netapp var både i 2005 og 2006 verdens fjerde største leverandør av nettverkslagringlagring med en økende markedsandel, åtte prosent i 2005, ni prosent i 2006 ifølge analyseselskapet IDC.

- Helt frem til i dag er det ingen som har levert mer Netapp enn Proact, fremhever Tom Evert Olsen.

Konkurrenter har vært Fujitsu Siemens, delvis IBM og etter hvert Netapp. Da Netapp etablerte seg på det norske markedet i 2007 hadde Proact en markedsandel på lagring fra Netapp på mellom 70 og 90 prosent.

- Markedet er i bevegelse så det er forståelig at Netapp vil ha flere ben å stå på. Vi er ydmyke i forhold til at andre kommer på banen, men vi kjenner markedet. Vi har et veldig fokus på Netapps produkter og øker stadig omsetningen vår, sa Svein Sønstevold i 2007.

For Netapp har utviklet sine lagringssystemer kontinuerlig. CIFS, Common Internet File System, kom tidlig for å kunne lagre dokumenter. Snapshot, kloning, deduplisering, speiling, tiering og trinnvis plasstildeling er funksjoner som over tid har kommet til i operativsystemet Ontap. Produktene krevde derfor større kompetanse i takt med nye funksjoner.

Bredere

Henrik Holm i Proact AB ivret derfor for et bredere konsulenttilbud.

Resultatet var at Kristiania Consulting ble kjøpt opp i 2002. Kristiania Consulting hadde vært leverandør til Forsvaret og ble derfor gjennomgått av granskningsutvalget for uredelige forhold i forbindelse med saken mot Siemens. Det var ikke noe klanderverdig.

Konsulentene bidro til gode resultater i Proact i to år, men forsvant etter at bindingstiden var ute. Ifølge Omar Lien var oppkjøpet av Kristiania Consulting en dårlig investering, delvis fordi Proact ikke hadde noen konsulentkultur slik at oppfølgingen ikke var god nok.

I Norge gikk det bra, men andre deler av Proact slet, eksempelvis i Sverige. Totalt vokste konsernet, men fortjenesten var ikke bra nok. Derfor overtok Olle Sand som konsernsjef i Proact.

Olle Sand knesatte at Proact skulle være et europeisk spesialselskap for lagring, sikkerhetskopiering, arkivering og kommunikasjon. Da de andre selskapene i Proact i Europa begynte å jobbe mer konsekvent, på samme måte som i Norge, begynte det å gå bedre. Dermed er det blitt en felles produkt og leveransefilosofi.

Proact ble så viktige for Netapp at de ble behandlet på samme nivå som Fujitsu Siemens som aktivt begynte å selge Netapps lagringssystemer til sine kunder. Dermed oppnådde Proact så gode betingelser at det kun tok to år for Nederland å oppnå overskudd.

Åtte år etter

Da Universitetet i Oslo skulle lagre studentenes hjemmesider valgte de Netapp. Det var åtte år etter at Scandinavian On Line hadde valgt Netapp i 1998 for å vise frem alle web-sidene.

- Vi er veldig opptatt av oppetid samtidig med at lagringsløsningen skal ha lave driftskostnader. Derfor valgte vi en løsning fra Network Appliance, sa seksjonssjef Knut Borge ved USIT i 2006.

Harald A. Møller var kunde, men trengte ikke bare lagring. De hadde behov for mer effektiv kommunikasjon. Da var det at Omar Lien oppdaget Riverbed som sørger for å fjerne unødvendig kommunikasjon mellom hovedkontor og avdelinger, kalt Wan-optimalisering.

Riverbed har siden utviklet seg til å kunne jobbe mot brukerne på lokalkontoret uten datakommunikasjon for en kortere periode. Data holdes i en buffer i Riverbed og en datamaskin i produktet sørger for å holde rede på og tar vare på viktige data i forbindelse med kommunikasjonen mellom ansatte og hovedkontoret.

Tidligere kolleger fra Sun med Jens Rugseth som fødselshjelper dannet kompetansefirmaet Xperion. De så at stadig mer av it-bransjen ville bli påvirket av programvare. Xperion spesialiserte seg på programvare for lagringsproblematikk med utgangspunkt i Symantec og Vmware.

Vanskelig med vekst

I 2007 omsatte Xperion for 22 millioner kroner. Da hadde de innsett at det var vanskelig å oppnå ytterligere vekst uten tilknytning til produkter.

- Atea, Proact og Xperion var gode på lagringsprogramvare fra Symantec, sier Eirik Pedersen.

Kontakt med Omar Lien medførte at Proact og Xperion ble enige om å jobbe sammen. Proact betalte 15 millioner kroner for 15 fagfolk, hvorav Sven Ole Skrivervik var en av de toneangivende.

- Proact vil ytterligere fokusere på lagring, arkivering og løsninger med høy tilgjengelighet. Samtidig ser vi at det er store muligheter i de infrastrukturløsningene Xperion har bygget kompetanse på. Dette ønsker vi å utvikle videre, sa Marit Fagervold, administrerende direktør i Proact i 2008.

Da det ble et behov for å forenkle øke ytelsen til magnetbåndbibliotekene, vurderte EDB Industri, i dag Evry, i 2009 at biblioteker med 24 eller 48 magnetbånd basert på LTO eller DLT ble for krevende. Derfor søkte de et alternativ.

Deduplisering ved hjelp av Data Domain var et alternativ, bruk at et virtuelt magnetbåndbibliotek et annet.

Med løfter om skikkelig deduplisering på Netapp VTL 300 valgte EDB Industri å satse på det. Fortrinnet var at applikasjonene ikke trengte endring. Med mange nye servere i uken var kostnaden ved å endre i programvaren noe EDB ville unngå. Derfor fremsto VTL 300 som en optimal løsning. Dessverre ble aldri dedupliseringen førsteklasses, så VTL 300 ble ingen stor suksess.

Det ble solgt flere i Norge. Foreløpig har det ikke blitt funnet noe fullgodt alternativ. Muligens er Data Domain med VTL-funksjonen det beste, alternativt er Symantecs spesialmaskin 5230 med Netbackup noe å vurdere med sin deduplisering, håndtering av virtuelle maskiner, gjenoppretting av data og sentralisert administrasjon med rapportering.

Studerte kundene

Da Eirik Pedersen kom inn i Proact begynte han å studere kundegrunnlaget og hva kundene benyttet sine lagringssystemer til. Ved å foreta en undersøkelse ved hjelp av det internasjonale meningsmålingsfirmaet Yougov fant Proact ut at alt for mange virksomheter tillot sine ansatte å lagre personlige bilder, musikk og videoer. Han fortok undersøkelsen i 2009 og gjentok den i 2010.

Når man tar hensyn til hvor mye dobbeltlagring privat arkivering kan medføre, hvis det ikke brukes aktiv deduplisering, bidrar privat bruk til ekstra kostnader for virksomheten.

Lagringsutvikling i det norske markedet

Analysefirmaet IDC gjør analyser over installert kapasitet på det norske markedet. Proact har solgt 70 – 90 prosent av all lagring fra Netapp.

2003: Totalt 5 PB, Proact 450 TB

2006: Totalt 8,25 PB, Netapp 1,4 PB

2007: Totalt 15,33 PB, Netapp 2,8 PB

2008: Totalt 25,05 PB, Netapp 3,7 PB

2009: Totalt 34,37 PB, Netapp 5,2 PB

2010: Totalt 52,43 PB, Netapp 5,8 PB

2011: Totalt 83,32 PB, Netapp 12,6 PB

2012: Totalt 96,15 PB, Netapp 11,3 PB

2013: Totalt 128,54 PB, Netapp 11,2 PB

De seneste årene er Proacts levering ikke lik 80 prosent av Netapp, men større enn det Netapp står for på grunn av levering av datalagring fra både EMC og HDS på det norske markedet.

- Privat lagring på jobben fører til unødvendige høye kostnader til lagring og backup. For en del arbeidsplasser kan nok denne ekstrabelastningen være svært tyngende, sa Eirik Pedersen høsten 2009.

I IDC-undersøkelsen, The Expanding Digital Universe, ble det påvist at 95 prosent av alle data hos virksomheter var ustrukturerte som bildefiler og e-post. I en annen undersøkelse fra universitetet i Santa Cruz viste det seg at bare ti prosent av lagrede filer ble åpnet etter arkivering, 35 prosent av disse bare én gang.

Selv om Eirik Pedersen som salgs og markedsdirektør kunne selge ekstra lagring til virksomheter med ufornuftig bruk, var Proact mer opptatt at kompetanse og forståelse hos kundene på lagringsproblemstillinger var viktig for et godt kundeforhold.

For mye dubletter

I sin rapport New Archiving Technologies fremholdt analytiker Sheila Childs fra analyseselskapet Gartner at inntil 70 prosent av dataene er dubletter som ikke har vært i bruk de seneste 90 dagene.

- Mengden av ustrukturerte data øker kraftig. Man burde bli mer kritisk. Det er nesten som gamlefar som lagrer alt på loftet, i tilfelle man skulle få behov for det i fremtiden, understreket Omar Lien i 2010.

Sven Ole Skrivervik, direktør for kundetjenester i Proact var veldig opptatt av at kundene skulle forstå behovet for å sikre og ta vare på data, men ikke unødvendige data. Deduplisering av data er derfor en viktig funksjon for å rydde opp. Data Domain forblir et viktig produkt fra Proact, men det finnes også konkurrerende som Falconstor og Symantecs Netbackup 5230 sikringsmaskin med deduplisering.

- Én gang i året blir bedriften spurt om sin risikoprofil. Det er revisor som stiller spørsmålet. Alle svarer ja på at de har sørget for sikring av data, sa Sven Ole Skrivervik i 2010.

Av den grunn var Skrivervik opptatt av funksjonaliteten til lagringssystemene og virksomhetenes forståelse og evne til å utnytte denne til beste for sikringen av dataene.

- Data Ontap 8 har bedre funksjonalitet enn tilsvarende hos konkurrentene, hevdet Sven Ole Skrivervik.

Det var adressering med 64 bit, global navngiving, virtualisering, evnen til å betjene mange servere, administrative verktøy, web-styring og grunnlag for fakturering av bruk Skrivervik henviste til i Netapps Ontap 8.

Sikring nødvendig

- Alle er enige om at backup er nødvenig, men likevel er dette en av de største unnlatelsessyndene i mange norske virksomheter, sa Eirik Pedersen som hadde undersøkt tilstanden hos 174 norske virksomheter.

Kun én av fire ville være i stand til å jobbe på under en halv dag i tilfelle et havari. Grunnen er samkjøringen av de mange sikkerhetskopiene hvor de fleste bare er de seneste endringene.

Fem prosent av virksomhetene vil bruke uker på å komme i gang igjen. En kunde av Proact vil sannsynligvis jobbe for halv maskin i inntil tre måneder. Derfor får katastrofesikring et annet sted større og større betydning.

Da Eirik Pedersen overtok som administrerende direktør i 2011 understreket han: – Proact står sterkt i det norske markedet og vårt mål er å styrke posisjonen ytterligere. Vi skal fortsette å vokse raskere enn markedet.

Da hadde Pedersen gjort omfattende studier med hensyn til kundegrunnlaget.

- Vi valgte å fokusere vår direkte markedsføring mot organisasjoner hvor sikring av data var viktig. De fleste av disse var kunder med mer enn hundre ansatte eller mer enn hundre millioner kroner i omsetning, offentlige virksomheter eller bedrifter med behov for mye lagring, sier Eirik Pedersen.

Lite kjent

Kundeundersøkelsen ble derfor utført hos rundt 2.500 virksomheter. Resultatet tilsa at Proact bare var kjent blant tre prosent. Like fullt tilsa markedsandelen at Proact hadde nærmere 20 prosent av lagringsomsetningen.

Derfor ble det satt i gang tiltak for finne navn på potensielle kunder ved å bruke alle mulige baser med bedriftsinformasjon, regjeringen.no og kommunal informasjon. Deretter begynte man å ringe og gjorde direkte markedsføring mot dem med spisset informasjon som Proact på 60 sekunder og ”Proact pluss leverandør er sant”.

Mer konkrete pressemeldinger er også et tiltak.

- Vi har ikke vært gode nok på å vise hva vi kan. Derfor har vi arrangert seminarer med mange hundre kunder for å skape forståelse for verdien av data, forklarer Eirik Pedersen.

Proact understreker at de må være kvalitet i alt arbeidet de gjør. Utfordringen er at mange i offentlig sektor ikke kan nok teknologi som gjør det vanskelig for dem å se forskjellene på kvalitet i tilbudene.

- Kompetanse pluss kontinuitet er kvalitet. Konsekvensen er alder. Gjennomsnittsalderen i Proact er 46 år. Vi skal kunne faget bedre enn noen annen. Vi skal ha de beste sertifiseringene. Målet er å være bedre enn alle andre inkludert produsenten, sier Eirik Pedersen.

Den eldste ansatte i Proact er 72 år gammel. Han var selger, men jobber nå med logistikk.

Kvaliteten utfordres

Kvaliteten utfordres sterkt i tiden som kommer. Uavhengige lagringssystemer er i ferd med å få mindre betydning enn tidligere. Totalintegrerte løsninger med datamaskin, nettverk og lagring får større interesse. Dette forbereder Proact seg på. Derfor har Proact ansatt Glenn Rasmussen som teknologidirektør.

Et tett samarbeid med Cisco på nettverk og datamaskiner har medført at Proact er kåret til årets Cisco-spesialist i 2013. I tillegg er konsernet blitt kåret til årets EMC-partner i Europa både i 2012 og 2013.

En av de viktige produktene er EMC Isilon som er ”Scale Out Nas”, det vil si evnen til å ta seg av mange store og små filer og som kan bygges ut etter behov. Dermed er Proact nærmest tilbake til røttene med Auspex for 20 år siden.

Som en konsekvens av fremtidens måte å drive it-tjenester har nettverks og innholdsleverandøren Get valgt å hente hjem sin it-virksomhet som flyttes inn i to egne datasentre. Det er ikke den samme infrastrukturen. Det er ny infrastruktur fra Netapp basert på den integrerte datamaskinløsningen Flexpod.

- Vår nye it-strategi er å få et mer fleksibelt driftsmiljø som gjør det raskere å sette opp og endre it-miljøet ved behov sier Elisabeth Larsen, it-driftssjef i Get.

Proact oppgave er å være kompetanseleverandør på å tilrettelegge det nye datamaskineriet til Get og være driftspartner de neste tre årene.

- Vi tar ansvar for mer og mer av oppgavene i datasenteret, sier Glenn Rasmussen.

- Ett ord jeg ønsker at man skal forbinde med oss er det at vi er ordentlige og etterrettelige, avslutter Marit Fagervold, nordisk direktør i Proact.

Administrerende direktører

I løpet av 20 år har Proact i Norge hatt tre administrerende direktører.

Marit Fagervold: september 1994 – 30. juni 1998

Omar Lien: juli 1998 – 31. desember 2005

Marit Fagervold: januar 2006 – 31. desember 2010

Eirik Pedersen: januar 2011 -

Les om: