IDC tror på 35 milliarder terabyte

IDC tror på 35 milliarder terabyte

Verdens digitale arkiv er i vill vekst. Det vil skape sikringsutfordringer.

Det finansielle universet skjelver. Finansene i land i Sør-Europa skaper frykt for fremtidens velferdsutvikling. Det digitale universet lever sitt eget liv. Til tross for finansiell krise vokser det uhemmet.

Forbrukere kjøper lagringsmedia som aldri før. Et platelager på 1 TB (terabyte) det vil si 1.000 GB, er helt standard. Mange synes det allerede er lite. Det er bilder, video og film som lagres, ikke bare én gang, men om igjen og om igjen.

NRK overførte en PB eller 1.000 TB i løpet av vinter-OL i år via Microsoft Silverlight for brukerne av nett-tv.

De ti neste år

Mens vi før samlet fotografier i album og bokser samler vi det nå på platelagre med sikkerhetskopi på et lokalt avtagbart platelager, eller i nettskyen.

- IDC har gjort et estimat for lagringsutviklingen de neste ti år. Det vil ha påvirkning for it-sjefene, sier Janne Syversen, nordeuropeisk informasjonssjef i EMC.

Første gang analysefirmaet IDC gjorde et slik estimat over lagringsutviklingen på oppdrag for EMC, var i 2007. Den gangen var verdens totale lagringsmengde på 281 EB (exabyte) det vil si 281 millioner TB. I 2009 var lagringsmengden økt til 800 millioner TB.

Til tross for den vanskelige finansielle situasjonen i verden i 2009 vokste den digitale lagringsmengden med 62 prosent. Dette året tror IDC at arkiveringen øker til 1,2 milliarder TB.

- I 2020 anslår IDC at lagringsmengden har økt 44 ganger til 35 milliarder TB, påpeker Janne Syversen.

Det tilsier 35 ZB med data, mesteparten på vandring. Nærmere 50 prosent kan klassifiseres som underholdning. Skal man tro IDC så svarer denne datamengden til en stabel med dvd-er halvveis til planten Mars. Grunnen er først og fremst digitaliseringen av media-bransjen.

Lav kostnadsvekst

I 2009 ble det ifølge IDC brukt fire tusen milliarder (billioner) dollar på it. I 2020 anslås dette ikke å ha vokst særlig. Derfor kreves det kontinuerlig effektivisering.

- For å holde seg konkurransedyktige vil bedrifter og forbrukere bli avhengige av automatiserte tjenester i skyen, fremhever Janne Syversen.

Mens lagringen vokser 44 ganger vokser antall arkiver med en faktor på 67. Det vil si at de filene vi lagrer i snitt blir mindre. Derfor er en viktig oppgave å beskrive filene. Data om data, det vil si metadata kommer til å få en hel annen oppmerksomhet.

Søking må bli mye bedre. Det er en skikkelig utfordring for informatikkfaget. Semantikk kommer til å få stor oppmerksomhet.

IDC anslår at mer enn 60 prosent av den digitale informasjonen finnes det ikke arkiver for før 2020. En tredjedel av denne vil befinne seg i nettskyen. Sannsynligvis er det mye mer, men det krever et bedre og raskere nett for at nettskyen skal kunne levere tjenester som bedriftene vil etterspørre.

Mye er naturligvis bare midlertidig informasjon, men hvis arkivplassen ikke makter å ta i mot det vi ønsker og må ta vare på, vil samfunnet få et virkelig problem. Det anslås at det vil bli foretatt 450 milliarder betalingstransaksjoner over nettet daglig. Dette tallet er sannsynligvis for lavt.

Uante konsekvenser

Samfunnet har også andre problemer. De sosiale verktøyene på internettet benyttes som aldri før. Det medfører uante konsekvenser, særlig fordi mye av informasjonen legges ut for allmenn bruk. Mange som ikke selv har et forhold til eksempelvis Facebook er der allerede som del av andres informasjon.

Det bør skje noen virkelige skandaler for at brukere og leverandører i skyen skjerper seg, for ansatte vil mer og mer benytte sosiale verktøy i arbeidssammenheng. De vil mer og mer bruke sine egne hjelpemidler på jobben.

It-avdelingens styring blir utfordret. Derfor vil sikkerhet måtte sees i større sammenheng. IDC anslår at rundt 17 ZB trenger sikring i 2020, mens det bare er 8 ZB som vil være sikret. Derfor er det ikke underlig at digitale kriminelle ser nye muligheter med sosiale verktøy.

Tidligere anslo IDC at den enkelte selv ville generere 25 prosent av sine data. Nå tror IDC at 90 prosent av data om en person i det digitale universet skapes indirekte som eksempelvis kredittanalyser, overvåkningsbilder, historikk over digitale kjøp, trafikkdata og web-statistikk.

Selv om data lagret i nettskyen kan virke uskyldig, vil endring i arbeidssituasjon eller status til en person gi dataene en ny dimensjon. I Oslo gikk en ordfører av. I USA fikk e-posten til Sarah Palin øyeblikkelig oppmerksomhet da hun ble valgt til visepresident-kandidat.

Les om: