Raske nok SSD-er?

Raske nok SSD-er?

KOMMENTAR: Det blir som regel feil å si at noe er "raskt nok", men man skal ikke overfokusere på ytelsen til SSD-ene.

Etter at det en stund har vært stille fra SSD-leverandørene har man de siste ukene sett en rekke lanseringer – blant annet med Intels nye 510 og en rekke modeller basert på Sandforce SF-2000-serien. For mange entusiaster er SF-2000-serien noe man har ventet på, og det er ingen tvil om at dette er SSD-er som vil levere fenomenalt god ytelse. Intels 510 på sin side kan nok for mange være en skuffelse – i praksis er den på flere områder tregere enn Intels eksisterende X25-M G2-modell.

Det som nå lanseres kan man kalle generasjon 2.5 og 3 av SSD-er. Første generasjon vil vi helst glemme – her ble problematikken rundt manglende støtte for teknologier som forbereder minnecellene til bruk på nytt synliggjort etter hvert. For andregenerasjons SSD-er kan man nevne modeller som Intel X25-M G2, Crucial C300 og de mange Sandforce SF-1200-baserte. En del av de tidlige andregenerasjons-SSD-ene er like gode som 2.5-generasjonen man tildels ser nå.

Med tredjegenerasjon blir ytelsen tildels betydelig raskere. På papiret og i benchmark-resultater. Men spørsmålet blir hvordan dette vil utarte seg i praksis. Allerede i dag ser man tildels store forskjeller mellom SSD-ene i det man kan kalle andregenerasjons-SSD-ene. Et eksempel her kan være Kingston SSDNow V100 (Toshiba/JMicron-basert) og OCZ Vertex 2 (Sandforce-basert). Disse har vi testet i senere tid og Vertex 2 er betydelig raskere.

LES OGSÅ:

TEST: Lynraske SSD-er

At den er betydelig raskere betyr imidlertid ikke at Kingstons SSDNow V100 var treg. Tar man fram stoppeklokken og ser på en del faktorer blir det fortsatt forskjeller, men det er for normalt bruk ikke merkbare forskjeller. Om det tar 3 sekunder eller 4 sekunder å starte opp Photoshop CS5 trenger ikke bety så mye. Det er fortsatt langt raskere enn de rundt 15 sekundene det tar å starte det opp med en vanlig harddisk. Jeg har i senere tid kjørt en del tester i henhold til «vanlig bruk» og konstaterer at forskjellene mellom det i dag mange vil kalle en god og en dårlig SSD egentlig er svært liten.

Forskjellige brukere kan ha forskjellig type bruk. På en del oppgaver ser man fortsatt ganske store forskjeller mellom SSD-ene, for eksempel på filkopiering og utpakking av store filarkiv kan vi på Sandforce-baserte SSD-er opp i mot Kingstons SDDNow V100. Med de kapasitetene man har for SSD-er i dag er det foreløpig ganske begrenset hva vi benytter dem til. For de fleste vil det være snakk om system- og applikasjonsdisk. Med prisene man videre har, velger mange en SSD på 64-128 gigabyte – akkurat nok til system, applikasjoner og kanskje litt til.

LES OGSÅ:

TEST: Kingston SSDNow V100: Rimelig Kingston-SSD

Harddisken har alltid vært en flaskehals i mange sammenhenger sett i forhold til pc-arkitekturen ellers. SSD har ytelsesmessig sett vært av de største revolusjonene for pc-ytelsen. Og vi ønsker naturligvis ikke at ytelsesutviklingen skal stoppe opp. Men som bruker er det kanskje ikke den fremste prioriteringen – vi har kommet til et punkt der Det Nest Beste kan være godt nok. Det man heller får ønske en utvikling og fokus på nå, er å få ned prisen. Den store SSD-revolusjonen kan komme når en 250 gigabyte SSD koster 1000 kr. I dag koster det 3 500 kroner, og det blir for mye når pc-er skal konkurrere på pris ovenfor brukere som ikke er så bevist på hvilke fordeler SSD-en gir. 120-128 gigabyte vil for manges bruk fortsatt være i det minste laget når man ønsker å unngå for mye bruk av eksterne harddisker til den bærbare.

Det andre elementet med SSD-er og fokuset på ytelse er hvilken ytelse det fokuseres på. Se for deg to biler. Den ene har en topphastighet på 250 km/t, men bruker 15 sekunder på 0-100. Den andre klarer kun 170 km/t, men benytter kun 7 sekunder på 0-100. Hva hadde passet deg best? I markedsføringen av SSD-er er det topphastigheten det ofte fokuseres på. I likhet med bilen vil det i det vanlige være andre ytelser enn topphastigheten som er avgjørende for hvordan ytelsen i praksis vil være. For at man skal kunne utnytte 500 megabyte i sekundet på sekvensielle operasjoner kreves det behandling av svært store filer for at det skal utgjøre en forskjell i praksis. noen SSD-produsenter velger å optimalisere SSD-en på dette området, og nedprioriterer mindre operasjoner. Og i det praktiske er det mange små operasjoner som reelt sett SSD-en gjerne skal utføre. Naturligvis – helst ønsker vi bilen, og SSD-en, som er god på begge områdene.

Men naturligvis – når en generelt raskere SSD ikke er noe dyrere, blir vår anbefaling at man velger den raskere SSD-en. Slik er gjerne situasjonen også i dag – SSD-er med Sandforce SF-1200 og Crucial C300 kan faktisk være rimeligere enn en del av de tregere SSD-ene, og de nye Sandforce SF-2000-baserte SSD-ene ser heller ikke ut til å bli så mye dyrere enn forrige generasjon - og fortsatt rimeligere enn noen av SSD-ene som lover den høyeste topphastigheten, uten at de i praksis er noe raskere.

LES OGSÅ:

TEST: Lacie FastKey: Lacies superminnepinne